Sofie25

Heisann. Huff det var utroligt tøft[:(] Det versta var helt i begynnelsen da vi skulle inn i kirken som første personer.. der lå han i kista med mangen nydelige blomster rundt sg over alt.. var helt sygt.. og så var belysningen dempa med masse stearinlys rundt.. med en gang jeg kom inn i rommet begynnte jeg å hylgrine[:(][:(][:(] Var sinnsygt tøff begravelse.. vi hadde leid inn ei som sang også.. "Eg ser" med Bjørn Eidsvåg, og "Amacing Grace" synst alt gikk så altfor fort.. plutseligt skulle vi bære kisten ut.. da brast jeg helt sammen.. Er litt letta nå når begravelsen er over.. har vert tøft å vente på den dagen der.. Meg og bror min reiste opp igjen på kvelden og hadde med oss 2 vaser for å sette litt blomster i vann, og så tennte vi lys. Var ikke kjekt å se den måll haugen oppå, men var nydeligt med alle blomstene.
 
stakkars dåke...[:(][:(]

**sender over ein god trøsteklem**
 
[:(]
 
Huff....[:(][:(] Jeg får helt vondt inni meg...tenker på deg... <3
 
Ti tusen klemmer til deg
 
Huff stakkars deg Sofie25! Jeg vil bare sende deg en stor klem!

Slapp godt av i påsken! Tenker på deg!
 
Takker for det alle sammen!!
Har vert heldig med veret i det siste så har vert fint å kobble litt av da med noe annet å tenke på. Men kommer til å bruke lang tid til å "venne/ komme over" dette.. da jeg bevisst må prøve å tenke på noe annet pga helsen min.. er så redd for å utvikle svangerskap/fødsel deprisjon..Det har skjedd så mye siden jeg ble gravid... først flytta i ett nytt hus, ble slutt mellom mg og x-en, var skam dårlige, mor mi fikk kreft, fikk problemer med utbetaling av sykepenger og måtte leve på sosialen i nesten 3 mnd, problemer med jobben ang prosenstilling jeg hadde blitt låvet men blir ikke holdt, mye styr, og nå det med pappan min..  Er glad jeg har ei hærlige datter på 4 år som er veldig flink å oppta tiden min..
 
Du er tøff! Glad du greier å se de positive tingene oppi dette. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta en ting av gangen. Men jeg tenker at du ikke skal være så redd for svangerskaps-/fødselsdepresjon, ikke bli for fokusert på akkurat det. Kos deg med finværet, gå turer så du kommer deg ut, bla i gamle album og ta vare på de gode minnene om faren din. Det er utrolig hva vi kommer oss gjennom selv om det er aldri så tøft. Nå er det 10 mnd siden mamma'n min døde og allerede i vinter kjente jeg at jeg greide å tenke på henne annerledes, uten det vonde som var knyttet til hennes bortgang. Gi deg selv tid. Ting tar tid. Og det høres ut som om du er på rett vei; det kan bare gå oppover nå! :-)
 
Huff, så trist å lese! Det e så forferdelig når de nærmeste går bort :( Det virka som du fikk ei fin avsuttning med han da. Sende masse gode klemma :)
Husk å ta en dag av gangen og ikke vær redd for følelsan dine!
 
marlene87 skrev:
Huff, så trist å lese! Det e så forferdelig når de nærmeste går bort :( Det virka som du fikk ei fin avsuttning med han da. Sende masse gode klemma :)
Husk å ta en dag av gangen og ikke vær redd for følelsan dine!


Det er helt grusomt. Problemet mitt er at jeg føler ikke at jeg fikk en fin avslutning med han, fordi han nettopp kom hjem fra Thailand etter 3 mnds ferie, og jeg fikk kun sitt han 1 gang etter det og det var i farten..så fikk ikke snakket med han noe særligt da.. han som gledet seg slikt til å treffe oss igjen.. og ikke minst barnebarna han hadde kjøpt sååå mye til men aldri fikk pakket det inn og gidd det til dem :( Har veldig dårlig skyldfølelse for detskyl
 
Sofie25 skrev:
marlene87 skrev:
Huff, så trist å lese! Det e så forferdelig når de nærmeste går bort :( Det virka som du fikk ei fin avsuttning med han da. Sende masse gode klemma :)
Husk å ta en dag av gangen og ikke vær redd for følelsan dine!


Det er helt grusomt. Problemet mitt er at jeg føler ikke at jeg fikk en fin avslutning med han, fordi han nettopp kom hjem fra Thailand etter 3 mnds ferie, og jeg fikk kun sitt han 1 gang etter det og det var i farten..så fikk ikke snakket med han noe særligt da.. han som gledet seg slikt til å treffe oss igjen.. og ikke minst barnebarna han hadde kjøpt sååå mye til men aldri fikk pakket det inn og gidd det til dem :( Har veldig dårlig skyldfølelse for detskyl

Sånn kan du ikke tenke vettu. Men hvis æ forstår det rett så døde han brått og uventa..?
Æ trur ikke man kan få tatt ordentlig farvel med sine kjære, hvertfall ikke hvis dem brått går bort. Noen kan ligg syk i årevis der døden bestandig e ett tema og man prøve å forberede sæ, men det kommer like overaskanes på uansett.
Ikke ha skyldfølelse, tenk heller på alle de gode tingene med faren din og opplevelsa dokker evt har hatt tidligere. Nu snakka æ litt generelt, men prøv å gjør noe positivt for dæ sjøl nu, faren din vil nok ikke at du skal ha skyldfølelse, men heller bruk alt det gode :) I min verden så forsvinn ikke de nærmeste helt....

Det e så lett å vær den som sitt å gir råd, men håpa for din del nu at du klar å forsone dæ med sånn som det blei :)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp