Snusslutt...

[Surra88]

Sliter veldig. Hardt å legge bort, etter å ha brukt snus halve livet. Greide ikke å slutte før til innsett ivf. Hvor dumt er ikke det liksom, å bruke over 50 000 kr og så minske sjansene for å lykkes med å ikke klare å slutte. Begynte igjen 4 mnd etter forrige fødsel, blir det noe av dette så skal jeg gjøre alt jeg kan for å ikke skeie ut igjen, og det betyr egentlig ikke å ta en eneste en for min del. For da øker det fort. Så sykt mye lettere det er å øke forbruket enn å minske det Om kvalmen blir like ille som sist, så ser jeg på en måte fram til det. Da forsvinner i hvert fall lysten

Det er ekstremt vanskelig med den snusen, og det værste er og høre folk rundt som ikke snuser si "kan jo ikle være så vanskelig, er jo bare og ikke kjøpe mer"
Vi får bruke denne tråden til og få ut litt frustrasjon når det trengs
Jeg har begynt og sette pengene jeg ville brukt på snus inn på egen konto, de pengene skal spares og jeg aner ikke hva de skal brukes på heller

 

[MSG93]

Fy og dere er flinke

Forrige svangerskap røyket jeg, sluttet med det og brukte tidvis snus når presset ble for stort. ikke bra jeg vet det
Nå sliter jeg, er totalt avhengig av den.. Spesielt i min jobb som kundebehandler og masse sure kunder, kø og stress så er den en redning. Og ikke minst i forhold til trassalderen på ungen på snart 5 år, så har den vært en redning hele veien.

Jeg sliter som pokker med å legge vekk snusen, men har nok også med at det har ikke helt gått opp for meg enda, og det syns jo ikke enda. En ting er når man har mage og folk stirrer stygt på deg hvis du tar deg en snus, men ja, ingen ser det. Og ingen i familien som vet jeg snuser, så er jo enda vanskeligere da.
Får vel begynne å være mere med familien så kansje jeg greier
Men jeg prøver værtfall for harde livet, så det skal ingen si noe på. Et å et skritt, en og en dag for gangen. Så tror jeg vi alle kan klare det

 

[NebbdyretPerry]

Fy og dere er flinke

Forrige svangerskap røyket jeg, sluttet med det og brukte tidvis snus når presset ble for stort. ikke bra jeg vet det
Nå sliter jeg, er totalt avhengig av den.. Spesielt i min jobb som kundebehandler og masse sure kunder, kø og stress så er den en redning. Og ikke minst i forhold til trassalderen på ungen på snart 5 år, så har den vært en redning hele veien.

Jeg sliter som pokker med å legge vekk snusen, men har nok også med at det har ikke helt gått opp for meg enda, og det syns jo ikke enda. En ting er når man har mage og folk stirrer stygt på deg hvis du tar deg en snus, men ja, ingen ser det. Og ingen i familien som vet jeg snuser, så er jo enda vanskeligere da.
Får vel begynne å være mere med familien så kansje jeg greier
Men jeg prøver værtfall for harde livet, så det skal ingen si noe på. Et å et skritt, en og en dag for gangen. Så tror jeg vi alle kan klare det

Jeg heier på deg!

Når du sier at ingen i familien vet, betyr det at du ikke bor med barnefar, eller at han ikke vet at du snuser? Eller mente du kanskje familien utover partner?

For hvis du har en partner ville jeg alliert meg der. Jeg hadde aldri klart å slutte om det ikke var for at samboeren min var superstøttende og bare sendte meg i seng og "tvang" meg til å bli liggende til de verste abstinensene ga seg. Jeg gråt og sov om hverandre til det gradvis letnet. Etter tre dager fungerte jeg sånn passe normalt.

 

[MSG93]

Jeg heier på deg!

Når du sier at ingen i familien vet, betyr det at du ikke bor med barnefar, eller at han ikke vet at du snuser? Eller mente du kanskje familien utover partner?

For hvis du har en partner ville jeg alliert meg der. Jeg hadde aldri klart å slutte om det ikke var for at samboeren min var superstøttende og bare sendte meg i seng og "tvang" meg til å bli liggende til de verste abstinensene ga seg. Jeg gråt og sov om hverandre til det gradvis letnet. Etter tre dager fungerte jeg sånn passe normalt.

Bf / samboer vet det, og han snuser jo selv og han har ingen planer om å slutte, så det hjelper jo ikke meg i det hele tatt

Men utenom det i familien så er det ingen som vet det noe som igjen å kan gjøre det litt vankelig

Men jeg prøver å trappe sakt men sikkert nedover, og jeg vet at det blir enklere utover hvor man begynner å kjenne mer på det og ser det, men det er vanskelig nå når det er så tidlig