Hei!
Koselig at du husker på meg!
Jo, det ble slutt på amminga. Ammet siste gang torsdag morgen og kunne tidligst amme igjen søndag morgen. I løpet av de dagene på sykehuset innstilte jeg meg mer og mer på at nå gjorde det ikke noe å slutte. Og da jeg hørte fra mannen min at det ikke var noe pes å få i ho annen mat morgen og kveld ble jeg mer innstilt på det. Og etter at jeg kom hjem var det aldri noe mas fra hennes side om å få pupp.
Så, det gikk veldig bra faktisk. Atle, mannen min, forsøkte å gi ho flaske. Men, det var like lite populært som tidligere. Så nå får ho ikke noe melk. Ho spiser yoghurt da. Tenkte å begynne å introdusere litt kumelk nå når ho nærmer seg året. Har fått smake en slurk av meg når jeg spiser men ikke noe mer. Som alt annet så er det veldig spennede med en slurk. Uvisst om ho komme rtil å ville ha det slik osm ho liker vann.
Litt annen oppdatering etter operasjonen... Ble jo som jeg skrev tidliger litt skjev i munnviken etter operasjonen. Dette skulle være midlertidig og det var ikek så mye. Men, nå i jula fikk jeg virus på ansiktsnerven i tillegg (...) så nå er jeg skjev i hele venste halvdel av ansiktet... Kan ta opptil seks måneder før jeg blir bra igjen.... Ganske deprimerende... Spes siden jeg har begynt ny jobb og er avhengig av å være sosial (førskolelærer i barnehage). Alle ser jo at jeg ser rar ut. Barna har ihvertfall vett til å spørre. (hvorfor er munne din slik? Hvorfor har du så stort sår/arr) Verre med foreldrene. Føler alle ser på meg.... (huff, dette ble deprimerende!)