PP4, CD17 - 2DPO!
Troor jeg i alle fall. Jeg kjenner at jeg (og mannen da) prøver mye mer aktivt nå. Vi ble jo begge to mildt sagt overrasket når det ble positiv test i sommer, og hadde begynt å gle oss til en ny liten skatt. Men så gikk det så det da. Og det går jo greit, det er andre ting som forårsaker alle tårene i livet mitt for tiden.
Jeg vet ikke hvor mange som leser denne dagboken, men jeg kjenner der er uansett godt å ha en plass å lufte noe av tankene og frustrasjonen min. Jeg elsker at det er anonymt, men skulle jeg fortalt alt som skjer så er det alt for lett å kjenne meg igjen. Og det vil jeg ikke. Det kan jeg ikke heller.
Timingen på eventuell ny baby er selvsagt ikke ideell, mtp jobb, men det vil det jo aldri bli. Men min alder sier jo sitt, vi bør få til nr to om ikke alt for lenge dersom det skal bli en nr to.
