Sniker litt hit for et spørsmål?

smiley :)

smiley :)

Glad i forumet
Assistert-jentene
Septemberbarna 2019
Jeg er i ganske tidlig fase av graviditet, men allerede nå har svigermor ytret ønske om å kunne være her når barnebarnet blir født. Det vil si at hun da kommer til å måtte bo med oss i 1-2 måneder rundt fødselstid.

Det er lenge til jeg er der derfor tenkte jeg det var best å spørre noen som var kommer så langt og det er derfor jeg spør her, for å kunne få svar "rett fra levra" :)
På en måte synes jeg at det høres hyggelig ut men på den andre siden så føler jeg kanskje at det kan bli litt slitsomt.

Hvordan ville en slik situasjon vært for dere som ganske snart er i mål?
Hva hadde dere sagt og hvorfor?
 
Hehe, svaret mitt er ganske klart NEI!
Jeg har samme "problemet" med min mor som står parat til å komme når som helst, og allerede har booket seg inn tre turer i mars. Og for min del kjenner jeg at det bare er stress. Kjenner på et stooooort behov for å kunne være bare meg, baby og mannen den første tiden for å bli kjent som en helt ny familie. Og så kan jo folk komme på besøk osv, men ikke bo hos oss. Der har du mitt svar "rett fra levra" hehe..

Samtidig... det virker jo fint å ha noen boende om de er en ressurs, som å skifte på senger, lage mat, ta oppvask osv.
 
Jeg ser for meg at dette er litt forskjellig for ulike personer. Noen er kanskje veldig nært kommende besteforeldre, og vil kunne være seg selv fullt og helt også med de i hus. Jeg kjenner på at tross at jeg har et veldig godt forhold til både foreldre og svigers, så hadde dette vært ganske så slitsom for meg (og mannen). Tror ikke jeg hadde kunne slappe av fullstendig, noe jeg i allefall trenger nå godt inne i tredje trimester.

Det finnes nok mange gode grunner for å ta imot besøket også, men det ville ikke være det rette for oss. Skal det også sies at vi er førstegangs.
 
Jeg for min del (som har født seks barn) hadde sagt HELL NO! Orker ikke ha min egen mor her så lenge en gang.
 
Etter å ha lest svarene må jeg være ærlig og tillegge at jeg kjenner jo min svigermor, men kjenner henne ikke godt da hun bor i et annet land selv om vi har vært der på ferie osv.

Så er det også at hun er gammel så jeg kan ikke forvente mye hjelp tenker jeg, men hun kan kanskje være med på å tilberede litt måltider og sånt. Det er ikke lett å be gamle mennesker om tjeneste heller, når du vet de sliter med knær og sånt.
Hvis hun kom ville det kanskje mer vært pga at man kan bygge opp om følelsen om at "dette er familie" og at man får tatt del i felles glede. Men som sagt, jeg vet ikke om jeg skal takke ja eller nei til besøk som skal bli boende. Er veldig skeptisk i utgangspunktet da jeg er "veldig privat" person av meg.
 
Blomma skrev:
Jeg ser for meg at dette er litt forskjellig for ulike personer. Noen er kanskje veldig nært kommende besteforeldre, og vil kunne være seg selv fullt og helt også med de i hus. Jeg kjenner på at tross at jeg har et veldig godt forhold til både foreldre og svigers, så hadde dette vært ganske så slitsom for meg (og mannen). Tror ikke jeg hadde kunne slappe av fullstendig, noe jeg i allefall trenger nå godt inne i tredje trimester.

Det finnes nok mange gode grunner for å ta imot besøket også, men det ville ikke være det rette for oss. Skal det også sies at vi er førstegangs.
Klikk for å utvide …
Samme her, minus at vi er førstegangs. Jeg vagger rundt i huset med magen ute, og har behov for privatlivet som hjemmet gir... Hadde aldri orket noen andre enn mann og barn her over litt tid...
 
Ja, jeg vagger også rundt med magen ute, promper litt (haha) og sovner i tide og utide her og der. Jeg hadde ikke orket å varte opp et besøk nå, selv ikke nær familie jeg kjenner godt.

Men kanskje dere kan leie en airbnb til henne? :D hehe..
 
Kunne aldri i verden skjedd! Vil ha den den første tiden med lille alene slik at vi kan bli kjent og trygge på hverandre og bare kose oss. Hadde ikke takler det å ha besøk så lenge. Spesielt ikke av svigermor da vi ikke har verdens beste forhold men syns over 1 mnd er i overkant uansett hvem det hadde vært.
 
Jeg har et veldig nært og bra forhold til mine egne foreldre, men jeg hadde aldri ville hatt noen boende hos meg rett rundt fødsel, og i hvertfall ikke så lenge, ikke eengang dem, så svigerforeldre eller andre hadde vært heeeelt uaktuelt. Jeg vet at min mor hadde vært til veldig god hjelp i den perioden, og faren min også på sin måte, men jeg hadde ikke orka å ha noen andre enn mannen og den andre dattera vår "på" meg over så lang tid i barseltiden. Jeg hadde bare sagt det rett ut, forventa at det må respekteres.
 
Det er godt å ha lavaktivitetsnivå hjemme nå kjenner jeg. Høres slitsomt ut å skulle omgås daglig med noen andre enn mannen. Og jeg er bare 32+1. Behovet for ro og fred blir vel bare større framover.
 
Sniker fra mai. Jeg hadde sagt hvert nei! Jeg hadde svigermor hos meg sist gang i 2 uker... Det var en sterk medvirkende årsak til at amming ikke funket og at jeg var mer sliten enn nødvendig. Følte jeg måtte gjemme meg for å amme og slikt, noe som gjorde at jeg heller blandet mme.. Så nei, jeg skal ikke ha det slik igjen!
 
Vi vil ha en lignende situasjon som du står i - svigers bor i utlandet, og når de kommer på besøk hit, bor de hos oss. Riktignok ikke i 1-2 mnd, det er nok heller snakk om 1-2 uker. Men «rundt» fødsel er det uaktuelt, jeg har tenkt at de må vente til minst 2 uker etter termin.

Når de kommer på besøk, pleier svigermor å ta over kjøkkenet, selv med dårlige knær. Hun er en skikkelig husmor, og sitter sjelden stille, så sånn sett kan jeg regne med oppvartning og hjelp.

Jeg tror du bør sette noen rammer, og avklare forventninger både fra dem og dere.
Tenk gjennom og diskuter (først med mannen) f.eks.:
- er du interessert i å ha dem der rundt fødsel og den første, sårbare tiden når både du og babyen skal lære amming, og babyen trenger din fulle oppmerksomhet, eller bør dere be dem vente til en stund etter termin?
- i hvilken grad kan de hjelpe til med matlaging, klesvask, støvsuging, o.l.?
- forventer de oppvartning, eller kan de ordne det selv hvis de vil ha en kopp kaffe/te? Hvem skal evt fikse det?
- har dere stor nok plass til at du/dere kan trekke deg tilbake hvis du trenger privatliv, eller må dere bo oppå hverandre?
- hva slags mat er de og dere vant til? Er det store forskjeller i vaner? Kan det være grunn til konflikt?

Siden du ikke kjenner dem så godt, er mannen din viktig, tenker jeg. Prøv å bli bedre kjent med svigers gjennom å spørre ham først, så tenker jeg han bør få avklart de tingene dere lurer på.

Jeg tenker det er viktig å ikke avvise dem helt, men også å sette noen grenser og avklare de tingene som potensielt kan føre til konflikter.

Lykke til!
 
Aldri i verden.

Da jeg fikk nest minste så ville jeg ikke engang ha min egen mor hjemme hos meg. Det var godt å bare være meg.,babyen og mitt andre barn :) Å det uten mann. Det gikk så fint så :)
 
Takk for at dere har tatt dere tid til å svare. Jeg setter pris på det <3

Det er ikke lett å bestemme seg når det er så mange ulike følelser akkurat nå og at ting er så nytt, men det hjelper å lese de ulike tankene og meningene som kommer fram her. Heldigvis må jeg jo ikke ta valget akkurat her og nå, har litt tid på meg...

Det er også greit å vite at de fleste nok ikke hadde orket, da tenger jeg ikke ha skyldfølelse i tilfelle jeg takker nei :p
 
tantelilla skrev:
Vi vil ha en lignende situasjon som du står i - svigers bor i utlandet, og når de kommer på besøk hit, bor de hos oss. Riktignok ikke i 1-2 mnd, det er nok heller snakk om 1-2 uker. Men «rundt» fødsel er det uaktuelt, jeg har tenkt at de må vente til minst 2 uker etter termin.

Når de kommer på besøk, pleier svigermor å ta over kjøkkenet, selv med dårlige knær. Hun er en skikkelig husmor, og sitter sjelden stille, så sånn sett kan jeg regne med oppvartning og hjelp.

Jeg tror du bør sette noen rammer, og avklare forventninger både fra dem og dere.
Tenk gjennom og diskuter (først med mannen) f.eks.:
- er du interessert i å ha dem der rundt fødsel og den første, sårbare tiden når både du og babyen skal lære amming, og babyen trenger din fulle oppmerksomhet, eller bør dere be dem vente til en stund etter termin?
- i hvilken grad kan de hjelpe til med matlaging, klesvask, støvsuging, o.l.?
- forventer de oppvartning, eller kan de ordne det selv hvis de vil ha en kopp kaffe/te? Hvem skal evt fikse det?
- har dere stor nok plass til at du/dere kan trekke deg tilbake hvis du trenger privatliv, eller må dere bo oppå hverandre?
- hva slags mat er de og dere vant til? Er det store forskjeller i vaner? Kan det være grunn til konflikt?

Siden du ikke kjenner dem så godt, er mannen din viktig, tenker jeg. Prøv å bli bedre kjent med svigers gjennom å spørre ham først, så tenker jeg han bør få avklart de tingene dere lurer på.

Jeg tenker det er viktig å ikke avvise dem helt, men også å sette noen grenser og avklare de tingene som potensielt kan føre til konflikter.

Lykke til!
Klikk for å utvide …

Det var veldig mange gode tips og tanker her og ting man må tenke igjennom. Takk for det. Skal virkelig ta meg tid til å tenke igjennom <3
 
Hadde ikke skjedd! Tolerer svigermoren min, men ikke noe mer enn det. Vil ikke ha mamma her en gang rett etter fødsel.
 
Jeg er veldig glad i svigermoren min og hun hadde helt sikkert vært mye til hjelp. Men nei, denne tiden vil jeg ha alene med samboer og at vi tre skal bli kjent først. Samme gjelder moren min, hadde vært helt uaktuelt :)
 
Jeg ville tenkt nøye gjennom det før jeg sa ja. Det kommer veldig an på forholdet du har til henne, ville jeg sagt.

Men du har fått mange gode tips over her. Tenk litt nøye gjennom det og diskuter det med pappaen til babyen :happy:
 
Det kommer vel ann på hvordan svigermor du har . Mi var fantastisk, så hadde ikke hvert mas og ha ho hjemme. Ho hadde gitt oss tid.

Regner med at hun bor på andre siden av kloden om hun skal bo hos dere 1-2 mnd? Så da skjønner jeg at hun blir mer enn 4 dager ...

Har man plass og dama er grei, så hadde jeg ikke sett problemet. Men nei, jeg hadde ikke sagt ja til hvem som helst....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp