Snart i mål!

Capri-Sonne

Capri-Sonne

Glad i forumet
Alt har gått litt tregt dette svangerskapet untatt svangerskapet!
Har ikke pakket fødebag, har ikke laget til sengen til lillemann..
Ikke fått på plass kleskapet, har akurat fått vognen i hus.. Osv..

Igår når jeg satt å leste om alle som nesten var klar så fikk jeg full panikk..!
Er ikke klar i det hele tatt, ikke her i huset eller i hode. Kunna lett ha skrudd tilbake tiden og heller gått oppigjen hele tiden om igjen.
Så leser jeg om alle som er så lei, og jaa.. jeg var jo det med mitt første svangerskap så vet jo hvordan det også er.

Men er der noen som ikke er klar i det hele tatt? mest mentalt?
Kjenner jeg er helt stresset, har knapt nok sovet i natt.. :) ..
 
Her er alt klart til babyen kommer sånn teknisk sett, men mentalt sett så er jeg litt usikker ;)

Er veldig lei av å gå gravid, og er spent på å møte jenta, men samtidig er det veldig trygt og godt slik det er nå også ;)
 
Ca alt klart her hjemme
Jeg er dritlei av å være gravid og klar til å bli ferdig med det
Men klar til baby? Wææ. Er jeg ikke i det hele tatt, og blir det nok ikke heller.
Gler meg til æ møte henne. Men kan jo ingenting om babyer. Vet ikke hva vi går til. Det er ganske skummelt :p
 
Kjenner meg mye igjen. Har tre uker igjen til termin idag og har plutselig begynt å nærmest få panikk. Gleder meg utrolig mye til han kommer, men har begynt å få angst ift en del ting også. Det er veldig travelt på hjemmefronten for tiden og jeg kan ikke forstå hvordan ting skal bli med en liten til som sluker all oppmerksomhet døgnet rundt.

Ting er ikke på plass ennå og jeg får meg ikke til å pakke sykehusbagen. Har fortsatt en del ting som må handles også. For ikke å snakke om utstyr som må hentes ned fra loftet.

Tenker mye på hvordan det blir når fødselen starter, jeg har nemlig aldri vært borte fra storesøster før og nå skal jeg plutselig sove borte flere netter. I tillegg ammer jeg henne fortsatt og er spent på hvordan det skal gå når hun må "dele". Er sliten og trøtt pga søvnmangel og diverse plager, nattevåk med sykt barn osv og kan bare ikke helt forstå hvor eg skal hente overskudd fra.

MEN, jeg vet at det kommer til å gå veldig bra! Gleder meg så enormt til å se mitt lille nurk og til å ha han sovende på brystet. Verdens beste følelse <3 Forrige svangerskap var jeg utolmodig fra uke 30, det er kjipt det også. Syns det er litt deilig å kjenne at jeg slapper av ift når han kommer. Har fått for meg at han kommer i uke 39, så har litt tid på meg ennå ;)
 
Vel, sengen er klar, vogna står i boden, krybben er full av andre ting pga stuen pusses opp. Klærne er kommet i skuffer, og stellebord er så godt som klart.. MEN nei, jeg er ikke klar. Jeg er skikkelig sliten, vondt, søvnproblemer siden november, så burde virkelig innstille meg på å få baby snart, da det er d eneste som kan "hjelpe " på plagene mine, men nei, jeg er ikke klar! Er så sliten, at tanken på å ha ansvar for et lite nurk er syyyykt skremmende!..
 
Jeg vet jo ikke hvordan d vil bli me en baby i familien vår. Nå har vi vært 3 stk i 6 år, så hvordan en ny baby vil påvirke familien vår blir jo interessant.

Jeg er heller ikke særlig klar for fødsel, men klar for å få den unnagjort.
 
Vel.. da er vi i det minste to :p

Her er det fullt kaos hjemme fordi vi driver å pusser opp det nye soverommet til storebror. Skulle egentlig ha vært ferdig nå, men det har blitt utsatt pga diverse omstendigheter. Håper de faktisk blir ferdig i dag nå da.

Så stua har vært full av møbler. Vi må på Ikea etterpå å kjøpe ny seng og kommodeskap til storebror, og deretter flytte ting inn på de rommene de skal. Når vi endelig har fått opp kommoden kan jeg endelig begynne å vaske babytøy, for da har jeg endelig et sted å putte de nyvaskede klærne. Og når jeg får vasket dem, får jeg endelig pakket ferdig fødebagen, for den mangler enda klær til lillefrøkna.

I tillegg må vi skru opp vogga som enda ligger i en stor plastikkpose, vi må montere bilstol til baby i bilen.
I tillegg er det ting som å vaske dyner, puter etc og sterilisere flakser og smokker.

Så.. jeg er som du skjønner ikke akkurat det man kaller klar :p
Men håper det meste er på plass inenn en uke nå ihvertfall :)


Men mentalt begynner jeg å føle meg klar. Veldig avslappet den her gangen. Har vært veldig stresset tidligere, men for ca en uke siden sank skuldrene av en eller annen grunn. :)
 
Jeg har også utsatt, eller ikke hatt behov for, å stelle så mye til babyen. Men nå de to siste dagene har jeg fått gjort en god del. Jeg strever også med tanken på hvordan jeg skal få alt til å gå rundt med de to jeg allerede har og en nyfødt baby på slep. Men jeg tenker at alt ordner seg ;)
 
Nå har vi endelig fått det meste på stell, mangler bare å pakke fødebag'en, så praktisk talt er vi klare!
Og jeg har vært veldig utålmodig og klar for at hun skal komme i lang tid nå...
Men etter over en uke med omgangssyken i hus kjenner jeg nå at hun godt kan holde seg inne til termin, og gjerne litt lenger (36+4 idag). Har siste dagen på jobb før permisjon imorgen, og jeg kjenner det skal bli VELDIG godt med litt rolig alenetid og bare slappe av i noen uker:p
 
Høres ut som her. Er ikke klar I det hele tatt. Er tre uker til termin og lillebror er enda ikke kommet inn på rommet til storebror. Han er forkjølet så våkner en del om natten og blir mye gråting. Må kjøpe klesskap til guttene, så jeg kan ha en plass å legge klærne til minstemann. Mangler en seng. Må hente og sette sammen vogna. Må til boden for å hente babyklærne og kun mannen som kommer inn dit. Jeg sliter med bekkenløsning og er forkjøla, får nesten ikke sove om nettene og har vondt over alt, I tillegg virker mannen mer interessert i laptopen sin, enn I å hjelpe meg.
Innså I natt at jeg mest sannsynlig ikke blir ferdig i tide.
 
Mentalt klar før jeg ble gravid nå ikke helt. Praktisk sett alt klart nå. overtok leilighet på søndag. Sengen montert i går. Leiligheten har en del småplukk igjen som er greit å ordne før han kommer. Planen var å gå på ikea i dag
 
Eg har no nesten alt på stell, men psykisk så er eg ikkje klar for no meir enn å få ho ut. Tenke på alt som kan gå galt...at eg ikke får i ho mat, klare å trøste ho osv :o no når ho er i magen har eg på ein måte full kontroll bortsett fra at eg no begynner å bli sjukt lei :P
 
Gretehelenl skrev:
Eg har no nesten alt på stell, men psykisk så er eg ikkje klar for no meir enn å få ho ut. Tenke på alt som kan gå galt...at eg ikke får i ho mat, klare å trøste ho osv :o no når ho er i magen har eg på ein måte full kontroll bortsett fra at eg no begynner å bli sjukt lei :P
Klikk for å utvide …
Som jeg skulle ha skrevet det selv :p
 
Kameleon skrev:
Kjenner meg mye igjen. Har tre uker igjen til termin idag og har plutselig begynt å nærmest få panikk. Gleder meg utrolig mye til han kommer, men har begynt å få angst ift en del ting også. Det er veldig travelt på hjemmefronten for tiden og jeg kan ikke forstå hvordan ting skal bli med en liten til som sluker all oppmerksomhet døgnet rundt.

Ting er ikke på plass ennå og jeg får meg ikke til å pakke sykehusbagen. Har fortsatt en del ting som må handles også. For ikke å snakke om utstyr som må hentes ned fra loftet.

Tenker mye på hvordan det blir når fødselen starter, jeg har nemlig aldri vært borte fra storesøster før og nå skal jeg plutselig sove borte flere netter. I tillegg ammer jeg henne fortsatt og er spent på hvordan det skal gå når hun må "dele". Er sliten og trøtt pga søvnmangel og diverse plager, nattevåk med sykt barn osv og kan bare ikke helt forstå hvor eg skal hente overskudd fra.

MEN, jeg vet at det kommer til å gå veldig bra! Gleder meg så enormt til å se mitt lille nurk og til å ha han sovende på brystet. Verdens beste følelse <3 Forrige svangerskap var jeg utolmodig fra uke 30, det er kjipt det også. Syns det er litt deilig å kjenne at jeg slapper av ift når han kommer. Har fått for meg at han kommer i uke 39, så har litt tid på meg ennå ;)
Klikk for å utvide …



Var som jeg skullet skreve det selv:)

Godt å høre jeg ikke er alene.. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp