Snart ett år siden..

Emils mamma

Emils mamma

Glad i forumet
Ja nå er det sanart ett år siden jeg mistet min lille engel i Uke 5+3..
Jeg har brukt utrolig lang tid på å komme over dette og har hatt mange nedturer, over barnet vi aldri fikk holde[:(][:(]
 
Er nå gravid igjen i uke 13 og alt tyder på at det går bra denne gangen.. Har nå endelig begynt å tørre å glede meg ordentlig til vår lille skatt skal komme..
Selv om jeg aldri kommer til å glemme vår lille engel som forlot oss..
 
Savner deg for alltid min lille engel..
 
 
 
 Ønsker deg lykke til videre med spiren din! Det er snart 10 år siden jeg mista, men kan ennå kjenne på tomheten jeg følte etterpå - men sorgen blir jo lettere etterhvert. Klem
 
ORIGINAL: babyidesember

Ja nå er det sanart ett år siden jeg mistet min lille engel i Uke 5+3..
Jeg har brukt utrolig lang tid på å komme over dette og har hatt mange nedturer, over barnet vi aldri fikk holde[:(][:(]

Er nå gravid igjen i uke 13 og alt tyder på at det går bra denne gangen.. Har nå endelig begynt å tørre å glede meg ordentlig til vår lille skatt skal komme..
Selv om jeg aldri kommer til å glemme vår lille engel som forlot oss..

Savner deg for alltid min lille engel..



 
syns ikke at du ska klage over 5 uker så mister du. det er for at kroppen så en feil på barnet. hjerte var ikke begynt å slå enda. les heller her inne når det er normalt å si fra om sine følelser. i såfall ikke i uke 5. greit du er lei deg men tenk heller positivt på det, var noe galt derfor skjedde det så tidlig. en di som er her inne som har mistet i fullbårent svangerskap å di lesre detter, jaja[:@]
 
Jeg kjenner jeg blir litt irritert når jeg leser slike innlegg som ditt Dyreglad85. Uansett om man mister et barn i uke 5 eller i 8 mnd har man rett til å være lei seg. Man har like har mistet et barn uansett. Selv hadde jeg en SA i 10 uke og den sorgen jeg følte var tung å komme igjennom. Og det gjorde det IKKE noe bedre at folk rundt meg sa at det var normalt, og at det var noe galt med barnet og bla.bla.bla. Jeg hadde lyst til å skrike HOLD KJEFT og bare lukke ørene. For uansett hvor normalt det er så er det vondt for den som opplever det, og alle de teite kommentarene hjelper ikke på smerten. Så selvom dere tenker disse tankene så hold de for dere selv, vi som har mistet våre små spirer greier oss mye bedre uten dem!
 
Til dyreglad85
 
Fy fader det der syns jeg var unødvendig av deg og skrive, og kjente at jeg blei skikkelig provosert[:@][:@]
Greit at jeg bare var i uke 5 men herregud da tror du at det ikke gjør like vondt, og selv om det antakelig var noe galt med fosteret så er det fremdeles vondt å miste uansett hvor langt man er på vei.. Dette var et barn som var etterlengtet så kom ikke her å fortell meg at jeg ikke har rett til klage..
 
Tusen takk for støtten siljemor_82 og bibbiii
 
Du har lov til å sørge over barnet du mistet!!!

Jeg har selv mistet et barn i uke 18, og har fått mange kommentarer på at det var godt det gikk slik, det var sikkert noe galt med barnet... Men jeg er jo like lei meg for det! Jeg var så lykkelig den dagen testen viste positivt, jeg var så glad for hver eneste dag som gikk - for da nærmet det seg dagen da vi skulle få hilse på vår lille.
Å miste er vondt og trist.

Jeg er gravid igjen, som du... Jeg er redd for å miste denne gangen også, og vill selvsagt føle at vi mistet BARNET vårt selv om det skulle skje tidlig i svangerskapet.

Og merkedager er alltid vanskelige. Ett år siden - det er en spesiell dag.[:(] Føler med deg.



Og så ønsker jeg også å ønske deg alt godt i dette svangerskapet![:)]
 
gratulerer med spiren[;)]
 
Off, kjenner jeg blir veldig lei meg på alle de som har mistet sine vegner, når noen kan få seg til å skrive at man ikke har rett til å sørge over et barn som ikke ble! De som mener noe sånt, kan umulig ha kjent på gleden over å få en positiv test, legge framtidsplaner for barnet som skal komme, dele gleden med barnefaren - for så å få hjertet revet ut av kroppen når du begynner å blø eller ser en kropp på UL-skjermen med et lite foster som er dødt. [:(][:(] 
 
Uansett om det er naturen som "ordner" opp så har vi vært gravide med et barn, ikke bare en celleklump - skulle vi ikke få lov til å sørge da! Det kan bare være uvitenhet som kan få folk til å komme med slike uttalelser!!
 
Klem til alle dere som har mistet, jeg vet hvordan det er, selv om jeg "bare" var 8 uker på vei da det skjedde[:(]
 
Og selv om vi får oppleve gleden over å få et fullbårent barn, bærer vi alltid med oss den lille spiren i vårt hjerte. Min lille engel har i alle fall sitt eget lille sted kun for han/henne!
 
Har mistet både fullbåren baby i fjor sommer(2.juli-06) og nå har jeg nettopp mistet en spire i uke 8!! så jeg vet
akkurat hvordan begge tingene føles!!! Grusomt begge deler!!![:(][:(]
Syns ikke ikke noen skal komentere hvordan den andre personen skal føle!!
Sørg uannsett uke antall!!!
Det er ingen som kan besteme om du skal være lei deg eller ikke!!
 
Ja ja dette var min mening.
 
Trøste klem fra trist edvine.[:(]
 
Mistet selv 20 mai-07, 4+5 dager. Ikke mye, og det går fint. Men vi svevde på skyer og var verdens lykkeligste de dagene jeg var gravid, og havnet langt nede i kjelleren da vi mistet den lille spiren som vi hadde strevd i 1 1/2 år med å få[&o]

STOR KLEM TIL DERE ALLE
 
ORIGINAL: mini18

dyreglad... vet du hvor vondt det er å tenke på at noe var galt m babyen samtidig som du har mistet???
syns d var et utrolig unødvendig innlegg fra deg! hold sånne tanker for deg selv, alle har lov til å sørge og være triste uansett hvor tidlig en mister!

og til deg, gratulerer utrolig mye med den nye spiren! denne gangen går d nok bra skal du se[:)] gleder meg på dine vegne[:)]
signerer denne!
 
ORIGINAL: babyidesember

Ja nå er det sanart ett år siden jeg mistet min lille engel i Uke 5+3..
Jeg har brukt utrolig lang tid på å komme over dette og har hatt mange nedturer, over barnet vi aldri fikk holde[:(][:(]

Er nå gravid igjen i uke 13 og alt tyder på at det går bra denne gangen.. Har nå endelig begynt å tørre å glede meg ordentlig til vår lille skatt skal komme..
Selv om jeg aldri kommer til å glemme vår lille engel som forlot oss..

Savner deg for alltid min lille engel..


Og jeg vet av erfaring at det kan være vanskeligere å få bearbeidet følelsene hvis andre bagatelliserer det man har opplevd. Jeg vet at de som gjør dette ofte gjør det for å "trøste", og at de tror de hjelper den sørgende til å legge ting bak seg og komme videre, men videre kommer man først etter hå ha fått bearbeidet følelsene skikkelig. 

Jeg føler med dere som har mistet, enten det var tidlig eller sent i svangerskapet. Det gjør vondt når drømmer brister![:(] 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp