Snakker dere med barna om økonomi?

Maddieh

Forumet er livet
Junibarna 2019
Altså, dette med å håndtere penger, at så mye kommer inn, så derfor kan kun så mye gå ut, osv...
Ser på luksusfellen og jeg føler vel at hadde jeg vært deres foreldre hadde jeg kanskje følt at jeg feilet ett sted?
Nå har ikke vi noen barn, men vi snakker ofte om hvordan vi skal håndtere dette temaet med våre fremtidige barn..
Så lurer litt på hvordan dere som faktisk har barn håndterer dette. :) Sikkert veldig lett å sitte her å si at sånn skal jeg gjøre, er noe helt annerledes å gjøre det. :)
 
Alt jeg vet er at jeg ikke hadde latt mine pengebekymringer plaget barnet mitt. Jeg vokste opp sånn, jeg hadde alltid dårlig samvittighet om jeg trengte noe som koster penger, fordi mamma alltid fortalte meg hvor lite penger vi hadde.
Jeg ville ikke spørre om nye blyanter til skolen, ville ikke spørre om flere linser, ville ikke si at jeg måtte ha ny synstest fordi jeg så dårligere og dårligere. Gikk med for trange sko fordi jeg ikke ville at mamma skulle bekymre seg for å kjøpe nye sko.
En ting er å forklare barn at ting koster penger, og å lære de verdien av ting og at man må jobbe for ting. Men bekymringer hvis man har dårlig råd, det syns jeg man burde prøve å skjule litt for barna. Ihvertfall så de ikke er redd for å spørre om ting de trenger
 
Ja, vi gjør jo det.
Måtte tone det en del ned når den dengang åtte år gamle eldstemann ble bekymret for økonomien da faren gikk arbeidsledig store deler av min permisjon med yngste.
Men ja. Hun på to får forklart når hun ikke vil at jeg skal dra på jobb at mamma og pappa jobber for å tjene penger for å kunne betale barnehagen (som hun elsker) og mat og klær og leker til henne og søsken.

Ingen av dem har helt innsikt i vår økonomi men de vet hvordan det henger sammen, mer detaljert med økende alder.
 
Nå er våre snart 1 og 5, så yngste vet jo ingenting enda, men han på 5 vet mye om økonomi. Ikke detaljene i hva vi tjener osv, men at man må jobbe for å få penger for å ha et sted å bo, kjøpe mat og klær osv. Og da vi var i perm med yngste sa vi at nå var jobben vår å passe babyen og det betalte staten og at vi skulle jobbe på vanlig jobben igjen når lillebror begynte i bhg. Han gjør ting hjemme og får penger han kan bruke på hva han vil, men han vil som regel spare :) Håper det fortsetter!

Han er også med i butikken og ser at ting koster forskjellig. Han skjønner ikke helt det å betale med kort og ikke kontanter enda, da.
 
Vi har begynt smått å fortelle at ting koster penger. Vi har lært eldste på 2 år at vi må betale alt i kurven før vi kan spise det. Og at at han ikke kan få alt han vil ha.

Når han blir med og skal kjøpe bolle ( som han syns er så godt) må ham betale med kronestykker til damen bak kassen. Men han er 2 så dette er bare for å lære han rutinene..Så kommer forståelsen etter vært:p

Men nå ham sier at mamma skal kjøpe en ekte gravemaskin. Så sier mamma at det har hun ikke penger til! [emoji23][emoji23]
 
Ja vi snakker med ungene om penger, og at ting koster forskjellig.
Vi kan også si at "nei det koster for mye, akkurat nå kan vi ikke kjøpe det" osv.
Det gjelder i hovedsak leker som de har mer enn nok av.

De vet også at man må prioritere og at det ikke dukker opp nye penger hver morgen.

Eldste vet når vi får lønn. Men han vet også at det går omtrent en månedslønn ut igjen i regninger.

De får det de trenger av utstyr uansett
 
ja snakker litt om penger og han ikke kan få alt han vil om han ikke bruker penger på sparegrisen sin,,, er snart 4 år så tidlig men stor stas å putte kronestykker i egen sparebøsse.
 
Snakker om penger i den grad at jeg forklarer eldste at man behandler ting bra og at vi ikke har råd til å kjøpe alt i hytt og pine :)
 
Alt jeg vet er at jeg ikke hadde latt mine pengebekymringer plaget barnet mitt. Jeg vokste opp sånn, jeg hadde alltid dårlig samvittighet om jeg trengte noe som koster penger, fordi mamma alltid fortalte meg hvor lite penger vi hadde.
Jeg ville ikke spørre om nye blyanter til skolen, ville ikke spørre om flere linser, ville ikke si at jeg måtte ha ny synstest fordi jeg så dårligere og dårligere. Gikk med for trange sko fordi jeg ikke ville at mamma skulle bekymre seg for å kjøpe nye sko.
En ting er å forklare barn at ting koster penger, og å lære de verdien av ting og at man må jobbe for ting. Men bekymringer hvis man har dårlig råd, det syns jeg man burde prøve å skjule litt for barna. Ihvertfall så de ikke er redd for å spørre om ting de trenger

Sånn var det for min mann og. Han sa ikke ifra om at han ikke så tavla på skolen, for briller koster penger.
 
Snakker om penger i den grad at jeg forklarer eldste at man behandler ting bra og at vi ikke har råd til å kjøpe alt i hytt og pine :)

Samme her. Eldste vil jo kjøpe alt hun ser, og hun er flink til å ødelegge ting. Så da sier vi at hun får ikke nytt om hun ødelegger, for det er ikke bare bare å kjøpe ting alltid (ikke ting som hun må ha, som klær og sko, men leker) . Og så, snakker vi om at vi ikke kan kjøpe ny frukt hele tiden, men bruke det vi har, for å ikke kaste bort mat og å ikke sløse bort penger.
 
Samme her. Eldste vil jo kjøpe alt hun ser, og hun er flink til å ødelegge ting. Så da sier vi at hun får ikke nytt om hun ødelegger, for det er ikke bare bare å kjøpe ting alltid (ikke ting som hun må ha, som klær og sko, men leker) . Og så, snakker vi om at vi ikke kan kjøpe ny frukt hele tiden, men bruke det vi har, for å ikke kaste bort mat og å ikke sløse bort penger.
Ja, litt samme med oss her :)
Og vi har veldig fokus på å spise opp mat isteden for å kaste. Spiser hun ikke frokosten sin setter vi det i kjøleskapet Og hun må spise det før hun får servert noe mer fristende. At vi ikke bare kan lage mat for å kaste det liksom :)
 
Alt jeg vet er at jeg ikke hadde latt mine pengebekymringer plaget barnet mitt. Jeg vokste opp sånn, jeg hadde alltid dårlig samvittighet om jeg trengte noe som koster penger, fordi mamma alltid fortalte meg hvor lite penger vi hadde.
Jeg ville ikke spørre om nye blyanter til skolen, ville ikke spørre om flere linser, ville ikke si at jeg måtte ha ny synstest fordi jeg så dårligere og dårligere. Gikk med for trange sko fordi jeg ikke ville at mamma skulle bekymre seg for å kjøpe nye sko.
En ting er å forklare barn at ting koster penger, og å lære de verdien av ting og at man må jobbe for ting. Men bekymringer hvis man har dårlig råd, det syns jeg man burde prøve å skjule litt for barna. Ihvertfall så de ikke er redd for å spørre om ting de trenger

Vi var veldig klare på at vi 1)klarte oss fint og 2) at det var vårt voksne sitt ansvar når i altså gikk gjennom en periode med mannen arbeidsledig i 11 mnd. Det tæret på økonomien men vi var jo aldri fattige og klarte oss fint. Letter.nå når han jobber dog, og jeg ikke har ulønnet perm lenger.

Men viktig for oss at de får det de trenger ja, nye sko og nye briller (sistnevnte er lett, han får dem dekket av nav pga synsfeilen sin) og gode klær i rett størrelse.
Nok og god mat, men obs på matsvinn og denslags like mye pga miljø som økonomi.
Det går inn

Poenget er jo å finne en balanse så de lærer seg økonomisk fornuft uten å bekymre barna. Nå er det lettere for oss fordi vi har beste økonomi enn våre forelder hadde når vi vokste opp.
 
Hovedpoenget mitt her var jo at man bør snakke med barna angående økonomi, at for at man skal kunne bruke noe, så må man tjene noe, osv. Ikke at man skal føle at man har det ille fordi man ikke kjøper alt barna har lyst på.
For min erfaring med dagens barn er at de har hundrevis av leker og de vil så gjerne ha flere og flere, og veldig mange foreldre bare kjøper ivei uten å forklare. Og hvis man gjør det, så ender man kanskje opp med ett barn som syns at kredittkort er gode løsninger, og ikke en nødløsning når det er trangt i en periode. Som tar opp sms-lån fordi de vil spise take-away, tar opp ett altfor dyrt billån når de er 18 og ikke har noen inntekt.
Min far lærte meg bestandig at jeg ikke skulle ta den lette utveien, ville jeg ha noe, måtte jeg spare opp til det. Ikke noe kredittkort med mindre det var 1: nødtilfelle, eller 2: jeg visste jeg hadde råd til å betale når regningen kom.
Jeg ser jo på mine egne nevøer at de ikke helt skjønner konseptet med penger, og jeg har veldig lyst til å vise de noen episoder av dumme "ungdommer" på luksusfellen som får ødelagt livet sitt pga misbruk av kredittkort og dyre lån.
Vi har jo ikke verdens beste økonomi selv, så vi må ofte utsette ting vi har lyst på fordi vi ikke har råd akkurat nå, og jeg vil vel helst at mine egne unger skal lære seg at det beste er å spare opp før man kjøper noe. :)
Hvilket også er en av grunnene til at vi allerede nå før vi har søkt om IVF har begynt å spare :P
 
Vi har barn på 10 og 12 år, så her snakker vi om økonomi. - i den grad at barna vet at når vi jobber og får lønn så har vi et budskjett som skal gå til bl.a huslån, mat, strøm osv.
Utstyr og ting de trenger som klær, sko, nye skoleting, kino og lørdagsgodt er ikke tema.
Men om de ønsker seg en ny iPad eller slike større ting må de bidra.
12 åringen hadde sin første sommerjobb i sommer, der han klipte gresset for naboene. Tjente seg noen tusen som han satt i banken, fordi han holder på å spare til noe.
Dette er både lærerikt og gir en forståelse på hva penger er. I tillegg synes jeg det er bra at barn lærer seg til å gjøre litt kjedelige oppgaver som å tømme oppvaskmaskinen, henge opp klær og rydde rommet sitt.

10 åringen har ikke begrep på penger, mens 12 åringen er superøkonomisk.
Han ser til om med på luksusfellen.

Tenker at det må finnes en balanse.

Jeg sier ofte at: nei, jeg kan ikke bare kjøpe en ny sparkesykkel som er litt kulere enn den du har, fordi jeg må bruke de pengene på sesongkort i skibakken til vinteren.. for det er jo noe som står øverst på lista hos de.

Også at det finnes prioriteringer.

Du kan få den tingen, men da kan du ikke få det andre - typ.
 
Nå er det en stund til min lille på 8 mnd trenger å tenke på slikt, men vi skal no prøve å lære henne om sparing og at ting koster penger.

Det som blir skrevet i innlegget øverst med at foreldrene feiler, det trenger virkelig ikke være tilfellet. Min bror og jeg fikk samme oppvekst, vi lærte mye om økonomi mens vi vokste opp. Jeg tok det til meg og er veldig fornuftig med penger, mens min bror dessverre har kunne vært med på luksusfellen flere ganger. [emoji17]
 
Nå er det en stund til min lille på 8 mnd trenger å tenke på slikt, men vi skal no prøve å lære henne om sparing og at ting koster penger.

Det som blir skrevet i innlegget øverst med at foreldrene feiler, det trenger virkelig ikke være tilfellet. Min bror og jeg fikk samme oppvekst, vi lærte mye om økonomi mens vi vokste opp. Jeg tok det til meg og er veldig fornuftig med penger, mens min bror dessverre har kunne vært med på luksusfellen flere ganger. [emoji17]
Nå er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom å HA FEILET og å FØLE AT MAN HAR feilet da.
 
Mitt barn skal ikke bekymre seg for økonomien, me vi snakker om å spare til ting , å ønske seg ting og jobbe for pengene
 
Ja, vi gjør jo det.
Måtte tone det en del ned når den dengang åtte år gamle eldstemann ble bekymret for økonomien da faren gikk arbeidsledig store deler av min permisjon med yngste.
Men ja. Hun på to får forklart når hun ikke vil at jeg skal dra på jobb at mamma og pappa jobber for å tjene penger for å kunne betale barnehagen (som hun elsker) og mat og klær og leker til henne og søsken.

Ingen av dem har helt innsikt i vår økonomi men de vet hvordan det henger sammen, mer detaljert med økende alder.


Signerer denne :-)
 
Ja, dette er viktig å snakke om. Barn idag tror det er bare å dra kortet...så veldig viktig at de får ta del i slike ting. Vite at ting koster. Det å bruke lys, strøm, vann , TV osv koster penger . Det er viktig å lære seg synes jeg.
 
Nja, eldste er bare 6 år så vi har ikke sagt så mye mer enn at pappa må jobbe for å tjene penger for å betale huslån, TV, mat osv. Vi sier også nei til spørsmål om å kjøpe leker annenhver dag fordi pengene må brukes på andre ting osv. Ikke så mye mer detaljert enn det. Ungene får det de trenger og vel så det, så bekymringer rundt penger har de ikke.
 
Back
Topp