Hvis andres barn ikke oppfører seg snakker dere til dem da? Er det greit at andre snakker til deres barn?
Snakke til andre sine barn ?
- Trådstarter Lykkenerstor
- Opprettet
Jeg har ikke turt å snakke til andres barn sånn på fritida. Har opplevd at andre sine barn sitter og sparker med vilje hardt i stolryggen min en hel flytur, i tillegg til at barnet den ene gangen stod og sparket meg i leggen på vei ut av flyet (vi gikk i kø ut av fullt fly). Jeg har heller snakket til foreldrene, så får de ta seg av sine mindre håpefulle. Noen ganger funker det, andre ganger, som da jeg ble sparket i leggen nedover hele midtgangen ut av flyet, så brydde ikke foreldrene seg.
Om noen snakker til mitt barn, syns jeg de skal gjøre det, men da bør det også være at barnet har gjort noe som ikke er akseptabel oppførsel i tillegg til at jeg ikke har reagert enda. Så langt har ingen snakket til mitt barn, hun er kanskje litt liten, i og med at hun ikke har fylt 2 år helt enda.
Jeg er kanskje ikke flink nok til å ta den kampen på privaten dersom barna ikke oppfører seg. På jobb derimot har jeg snakket til barn som står med mobiltelefonen foran ansiktet når jeg skal snakke med dem, men da faller det mer naturlig å be dem lære seg å vurdere når det passer seg å ha hodet nedi telefonen og når det passer seg å ha øyekontakt med folk.
I mitt hjem eller hvis det påvirker meg det de gjør,så snakker jeg til dem ja. Ofte når man som litt "fremmed" sier fra,så holder det å bare si mildt i fra at her i huset hopper vi ikke i sofaen,feks. Viktig å ikke være brysk med andre sine barn. Jeg sier nok også fra hvis de feks skremmer hund eller katt at sånn må de ikke gjøre fordi dyret blir engstelig.
Ellers,ute i offentlig rom blander jeg meg aldri inn med mindre det påvirker meg direkte.
Jeg snakker til andres barn, ja. Og forklarer dem hvorfor. Tror ikke de har vondt av det.
Ballbingen på ferja med x antall barn uten foreldre og noen kaster baller på andre barn og tar over hele sklia der inne = jeg sier i fra. På fly/langdistansebuss snur jeg meg og sier i fra hvis barn sparker i setet mitt. Lekeplasser med viltre barn som tråkker på andre barn i klatrestativet = jeg sier i fra. osv. Prøver å finne noe positivt å si til barna også hvis det er naturlig, de er jo bare barn 
Godtar også at andre snakker til eldste hvis det skulle være noe. På en fin måte, selvsagt!
Ballbingen på ferja med x antall barn uten foreldre og noen kaster baller på andre barn og tar over hele sklia der inne = jeg sier i fra. På fly/langdistansebuss snur jeg meg og sier i fra hvis barn sparker i setet mitt. Lekeplasser med viltre barn som tråkker på andre barn i klatrestativet = jeg sier i fra. osv. Prøver å finne noe positivt å si til barna også hvis det er naturlig, de er jo bare barn Godtar også at andre snakker til eldste hvis det skulle være noe. På en fin måte, selvsagt!
Hvis jeg ser et barn som oppfører seg ufint mot et annet barn sier jeg ifra. Tenker at det er viktig at vi voksne bryr oss. Tenk hva det barnet som har det vondt må føle hvis det ser at vi voksne ikke bryr oss.
Jeg har ikke snakket til andres barn jeg heller utenfor jobbsituasjon. Nå er jo din såpass liten enda, at det er en begrensning på hva man kan forlange. Men tror ikke jeg hadde holdt ut å bli sparka i ryggen mange timer uten å si ifra
datteren min var 1,5 år på sist flytur, måtte snakke med henne og snu henne vekk så hun ikke fikk sparket. Heldigvis var det en hyggelig fyr forran som snakket med henne(bare hyggelig snakk ikke noe fokus på de få gangene hun rakk å sparke) Bra at du sier ifra når de ser på telefonen. Man ser på den som snakker
Helt enig, men nå tenkte jeg mer på litt mer «fille ting», barn som svarer frekt, ikke tar av seg skoene, roper inne osv
Hvorfor gjør du det ikke? Er det fordi du syntes det er ubehagelig eller at det ikke passer seg? Siden andre kan snakke til dine barn
Altså, mor fikk beskjed, hun kosesnakka med ungen sin og sa ungen var så snill og god og gav ungen bare mer og mer smågodt og sa man ikke måtte sparke (med pusestemme). Hun var aldri streng, bare smilte kjærlig til ungen som var rundt 10 år og sa med mild stemme at han var så snill og dulla egentlig med ungen. Det var den mammaen jeg hadde lyst til å bli sint på. Ble utrolig satt ut av måten hun oppførte seg rundt ungen sin, nesten så hun ikke klarte å sette noen grenser. Også de mengdene med smågodt hun stadig gav den lille rakkeren. Hadde det vært min unge, så hadde det ikke blitt godteri på mange uker etterpå. Men hun lovte også ungen å kjøpe så mye godteri han ville ha i tax-free når de landa. Ungen var ganske overvektig, ikke så rart heller med de mengdene godteri. Høy på sukker og en skikkelig drittunge.Jeg har ikke snakket til andres barn jeg heller utenfor jobbsituasjon. Nå er jo din såpass liten enda, at det er en begrensning på hva man kan forlange. Men tror ikke jeg hadde holdt ut å bli sparka i ryggen mange timer uten å si ifra
Bra at du sier ifra når de ser på telefonen. Man ser på den som snakker
Det å se på folk du snakker med opplever jeg er blitt mer og mer vanskelig for voksne også å forstå. Jeg sier ifra til både voksne og barn når jeg er på jobb. Syns det er så respektløst! Også skjønner jeg ikke hvorfor den telefonen er så utrolig viktig at de må se ned i den mens de gjør alt annet - som å snakke med folk. Telefonen legger jeg bort og tar frem kun når jeg må når jeg er på besøk, cafe, snakker med folk, osv.. Jeg tenker det er normalt. Jeg bruker den heller ikke gjennom kassakøen på matbutikken eller om jeg er i et møte med noen. For meg er det bare merkelig å ikke gi folk jeg møter full oppmerksomhet.
Last edited:
Helt enig, men nå tenkte jeg mer på litt mer «fille ting», barn som svarer frekt, ikke tar av seg skoene, roper inne osv
Hvis et barn kommer hjem i mitt hus og svarer frekt, ikke tar av seg skoene, roper inne, hopper i sofaen osv så vil jeg snakke til det barnet. Selvsagt på en fin måte. Synes ikke normal folkeskikk er filleting.
Nei helt enig absolutt ikke en filleting, sa det med ironi, for å få frem at mobbing mot andre barn er så mye værre, og da skal man si ifra.
Jeg snakker til andres barn noen ganger ja. Og det er helt greit at noen snakker til mine, så lenge det blir gjort på en ordentlig måte..
Huff, det der hørtes neste ut som noe man ser på film.. Ikke bra!
Til det andre du tar opp; det overrasker vel stadig hvor ulike folk er med tanke på normal «folkeskikk» og sosiale ferdigheter: Det er jo et utall mennesker som ikke ser den at man bør legge bort telefonen i enkelte tilfeller, men det handler vel i bunn og grunn om holdninger også..
Ja, i så fall er holdningen at andre ikke er så viktig. Syns det er respektløst å ikke se på den du snakker med. Som om de ikke ønsker å snakke med meg i første omgang, og at de føler at den situasjonen de står i ikke betyr noe, at andre rundt bare er til bry og stjeler av den tiden de trenger inni telefonen. Det er visst inni telefonen alt skjer for noen. Blir oppgitt av det.
Mia_mini
Elsker forumet
Selvfølgelig snakker jeg til andres barn, jeg snakker også til voksne når de gjør noe jeg ikke synes er ok.
Folk er så alt for dårlige til å si fra synes jeg! Når en røyker bare kaster sneipen, så sier jeg fra. Samme om noen går fra hundebæsjen.
Men jeg ser selvfølgelig ann alder på barnet da. Og snakker ikke surt eller er slem. Bare forteller at det er ikke ok å slå andre eller sparke meg i leggen. Også forklarer jeg hvorfor.
Ville ikke hatt et problem om noen sa noe til mitt barn. Men måten man sier det på, det er avgjørende.
Folk er så alt for dårlige til å si fra synes jeg! Når en røyker bare kaster sneipen, så sier jeg fra. Samme om noen går fra hundebæsjen.
Men jeg ser selvfølgelig ann alder på barnet da. Og snakker ikke surt eller er slem. Bare forteller at det er ikke ok å slå andre eller sparke meg i leggen. Også forklarer jeg hvorfor.
Ville ikke hatt et problem om noen sa noe til mitt barn. Men måten man sier det på, det er avgjørende.
Ja nettopp! Det viser jo mangel på respekt eller omtanke for andre.
Jeg snakker til unger på besøk som gjør ting som ikke er godtatt her, da er det også barn vi kjenner sånn at terskelen for tilsnakk er lavere.
Ute på lekeplasser, på butikken osv er terskelen for å snakke til andres barn høyere, men er det oppførsel som tydelig ikke er greit (slag, spark, ta andres leker osv) så sier jeg i fra.
Ute på lekeplasser, på butikken osv er terskelen for å snakke til andres barn høyere, men er det oppførsel som tydelig ikke er greit (slag, spark, ta andres leker osv) så sier jeg i fra.