Jeg samlet sammen tuttene til toåringen min, og så klipte jeg et stort hull i den siste. Han la seg i senga, spurte etter tutten, som han fikk, puttet den halvveis inn i munnen og så spyttet han den ut og så ææææsj! "Uff da, tutten er visst ødelagt, kanskje du skal gå å kaste den i søpla?". Han kastet tutten, jeg sa vi ikke hadde flere, og thats it. Han spurte et par ganger i påfølgende dager, men ikkeno skriking eller tull.
I barnehagen er det en gutt på snart 3 som driver å slutter med tutten, faren har spikret den fast i veggen. "skal du ha tutt så må du stå her" :D