Smertene i fødsel

W

Windy

Forumet er livet
Blir litt inspirert av alt fødselssnakket og at jeg har sett på jordmdødrene..

Hva synes du om dine smerter under fødselen?
Føler du at du håndterte smertene på en grei måte?
Følte du at du hadde kontroll?
Når var smertene vondest?

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
 
Hvor intense smertene var husker jeg ikke... Men jeg vet at det var vondt!
Alt gikk så fort at jeg ikke tenkte så mye på smertene, men å bli klipt noen ganger uten bedøvelse er nok det som sitter igjen!
 
ORIGINAL: Windy

Blir litt inspirert av alt fødselssnakket og at jeg har sett på jordmdødrene..

Hva synes du om dine smerter under fødselen?
Føler du at du håndterte smertene på en grei måte?
Følte du at du hadde kontroll?
Når var smertene vondest?

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?


Jeg bare husker at det var så sinnsykt vondt jeg..
Men jeg følte at jeg klarte å håndtere smertene kjempebra, for jeg hadde så flott pusteteknikk (fikk såååå mye skryt fra jordmødrene, var jo bare såå stolt [;)]).
Og det ga meg jo mer kontroll å, følte jeg..
Smertene var definitivt vondest når jeg måtte på do og ikke kunne ta med meg lystgassen..
Å sitte på do under rie uten den var et he***** uten like [8|]
Eller når Sander stanga i skambeinet mitt på ved ned, det var grusomt!
Men han kom jo ut til slutt [:D]

Å ja, det stemmer at man glemmer hvor vondt det er [;)]
 
jeg synes ikke smertene under fødselen var vonde... husker selv jeg tenkte at de ikke var noe vondere enn mine vanlige menssmerter. Fikk også høre det av jordmødrene at de ikke kunne se det på meg når jeg hadde rier og slikt..

Men smertene av å bli klippet feil og to ganger og hvor legen ikke klarte å sette på sugekoppen (hun satt den på med meg i klem), jeg blir helt kvalm og grøsser av det enda... det værste jeg noen gang har vært med på...

Følte jeg hadde GOD kontroll helt til jeg ble flyttet ned på spesial avdelingen.. da ble det for mange mennesker på rommet hos meg.. sliter litt med klaus, og når man er i en så sårbar situasjon ble ikke det noe bedre...
 
Jeg prøver så godt jeg kan å glemme hele fødselen, bare huske på de gode følelsene (som da jeg endelig fikk Aron på brystet)
Fødselen varte i 12 timer og alt gikk egentlig helt greit frem til pressingen..pressa i en time uten ordentlige pressrier, hadde epidural, men virkningen hadde nesten gått ut.. Jeg mista totalt kontroll over meg selv, noe som skremte vettet av meg, mange følelser som kom opp som ikke burde vært der.. Burde kanskje ikke si det mtp troll o.l., men jeg driter egentlig i hvem som vet det..men jeg ble misbrukt som barn - derfor var fødselen et mareritt..Ikke pga smertene (selv om de var tusen ganger verre enn jeg hadde forestilt meg), men pga tapet av kontroll over min egen kropp.
Jeg klarer nok aldri glemme hvor ubehagelig det var, men vil jo gjerne har flere barn [8|]
 
Så langt som jeg kom før det ble keisersnitt:

Hva synes du om dine smerter under fødselen? Likte de ikke, likte ikke senga, tilbringte mesteparten av tiden på gulvet.

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte? Håndterte de heler dårlig i forhold til det jeg trodde. Trodde også at jeg vill få litt tid på meg, men det ble ganske så intenst ganske fort. Da riene var regelmessige varte de i 1,5 min, da fra kl 22. Rundt midtnatt var det 1,5 min, og to min mellom riene... ikke mye pusterom. Snittet var kl 04.

Følte du at du hadde kontroll? Ikke i det hele tatt, jeg fant heller aldri en behagelig stilling.

Når var smertene vondest? da jeg var mellom 4-6 cm (men jeg kom bare til 8 cm før snittet)

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
- NÅ husker jeg lite av smertene, jeg husker mest hva jeg følte ikke hva jeg kjente.

Er veldig spent på neste gang [:D]
 
ORIGINAL: velonita

Jeg bare husker at det var så sinnsykt vondt jeg..
Men jeg følte at jeg klarte å håndtere smertene kjempebra, for jeg hadde så flott pusteteknikk (fikk såååå mye skryt fra jordmødrene, var jo bare såå stolt [;)]).
Og det ga meg jo mer kontroll å, følte jeg..
Smertene var definitivt vondest når jeg måtte på do og ikke kunne ta med meg lystgassen..
Å sitte på do under rie uten den var et he***** uten like [8|]
Eller når Sander stanga i skambeinet mitt på ved ned, det var grusomt!
Men han kom jo ut til slutt [:D]

Å ja, det stemmer at man glemmer hvor vondt det er [;)]


Jeg holdt på å falle av toalett under riene. Dumme klyster .-p
Altfor høye toalett på sykehus!
 
Jeg føler det IKKE stemmer at man glemmer hvor vondt det er å føde..  kunne ønske jeg gjorde det.. he-he..

Under fødselen syntes jeg smertene var j..... vonde.. Jeg håndterte de bra i starten, men etterhvert følte jeg at de tok over all kontroll og jeg var tapt til smertehelvete..  he-he..

Under denne siste fødselen så lagde jeg veldig mye lyd.. ikke de andre gangene..  tror faktisk størrelsen på ungen hadde noe å si jahh..  (før hadde jeg født en på 370 g og en på 1214, nå kom en på 2700).  For det som var vondt var det å føle at ungen kom nedover.. opplevde aldri det på de to andre..

Og pressriene varte en time..  DET  var det vondeste... Hele den timen.. blæææhhh..  GRØSSS!!!  Aldri hatt pressrier lenger enn 5 min, så dette var et sjokk..

jeg mistet kontrollen på meg selv også.. skalv som en gærning..

Pustingen hadde jeg lite kontroll på.. dette fryktet jeg og hadde sagt i fra om på forhånd, men da jeg sa under fødselen at jeg ikke fikk til å puste, så fikk jeg ingen hjelp til andre teknikker..  Dytta trynet inn i lystgass-maska, men den var det også vanskelig å puste i..så mye motstand liksom!
 Så velonita.. om det dersomhvisom noengang skulle bli en fødsel på meg igjen, så vet jeg hvem jeg skal spørre om pusting!!!
 
ORIGINAL: Siljenta

ORIGINAL: velonita

Jeg bare husker at det var så sinnsykt vondt jeg..
Men jeg følte at jeg klarte å håndtere smertene kjempebra, for jeg hadde så flott pusteteknikk (fikk såååå mye skryt fra jordmødrene, var jo bare såå stolt [;)]).
Og det ga meg jo mer kontroll å, følte jeg..
Smertene var definitivt vondest når jeg måtte på do og ikke kunne ta med meg lystgassen..
Å sitte på do under rie uten den var et he***** uten like [8|]
Eller når Sander stanga i skambeinet mitt på ved ned, det var grusomt!
Men han kom jo ut til slutt [:D]

Å ja, det stemmer at man glemmer hvor vondt det er [;)]


Jeg holdt på å falle av toalett under riene. Dumme klyster .-p
Altfor høye toalett på sykehus!


hehe... der jeg gikk på do var det et digert badekar ved siden av, så jeg satt på do og bøyde meg over badekaret samtidig [8|] kan tro jeg så smart ut da.. lente meg halvveis over rommet for å sitte der .. [8|]
 
ORIGINAL: Windy

Jeg føler det IKKE stemmer at man glemmer hvor vondt det er å føde..  kunne ønske jeg gjorde det.. he-he..

Under fødselen syntes jeg smertene var j..... vonde.. Jeg håndterte de bra i starten, men etterhvert følte jeg at de tok over all kontroll og jeg var tapt til smertehelvete..  he-he..

Under denne siste fødselen så lagde jeg veldig mye lyd.. ikke de andre gangene..  tror faktisk størrelsen på ungen hadde noe å si jahh..  (før hadde jeg født en på 370 g og en på 1214, nå kom en på 2700).  For det som var vondt var det å føle at ungen kom nedover.. opplevde aldri det på de to andre..

Og pressriene varte en time..  DET  var det vondeste... Hele den timen.. blæææhhh..  GRØSSS!!!  Aldri hatt pressrier lenger enn 5 min, så dette var et sjokk..

jeg mistet kontrollen på meg selv også.. skalv som en gærning..

Pustingen hadde jeg lite kontroll på.. dette fryktet jeg og hadde sagt i fra om på forhånd, men da jeg sa under fødselen at jeg ikke fikk til å puste, så fikk jeg ingen hjelp til andre teknikker..  Dytta trynet inn i lystgass-maska, men den var det også vanskelig å puste i..så mye motstand liksom!
Så velonita.. om det dersomhvisom noengang skulle bli en fødsel på meg igjen, så vet jeg hvem jeg skal spørre om pusting!!!


ja kan tenke meg det blir en stor overgang da fra forrige fødselene..

hehe ja da er det bare å spørre [8D]
 
Hva synes du om dine smerter under fødselen? helt greie denne gangen faktisk, vondt men ikke noe jeg ikke taklet

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte? ja veldig faktisk, var helt rolig og bare tøyset og lo igjenom hele fødselsforløpe med liam he he... har det på fil og jeg er sjokket over meg selv enda he he

Følte du at du hadde kontroll? ja hadde full kontroll, jm behøvde ikke si så mye som ett ord til meg om noe, sa ikke en gang press under press riene da jeg gjorde jobbe helt på egenhånd ute noe form for veileding

Når var smertene vondest? nå gikk det utrolig fort hos meg d, fra første rie til havar ute 2 timer he he men de siste 10 min før pressriene kom for da åpnet jeg meg fra 5 til 10 cm på 10 min he he så det var intest

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
synes smertene var helt overkommelig og husker de som de var i går he he, man glemmer ikke hvor vondt det er tror jeg men man fortrenger det på en måte viss man synes det var utholdelig for prisen for vondtene er så verdt det[:D][:D] me jeg hadde DRØMMEFØDSEL og har hele greia på film[:D] når bestevenina mi ventet nå i desember så ville hun se filmen hun fikk det og sa bare, viss det er sån og føde gleder jeg meg he he, for det der ser ikke vondt ut en gang hahahhaa
 
Jeg husker smertene altfor godt! Men det var ikke riene som var vonde. Det var de smertene jeg har hatt gjennom hele svangerskapet, og etter.

Det var helt jævlig under åpningsriene, da trodde jeg at magen sprakk, fordi det rev så grådig i arret.
Det føltes også ut som at sammenskjøtningene i tarmen revnet. Det hele ble så vondt, at det ble vurdert keisersnitt.
Epiduralen jeg fikk hjalp heller ikke. Det har den heller aldri gjort. Har hatt epidural etter to operasjoner, og den har blitt fjernet etter 1 døgn, pga ingen effekt.

Pressriene var helt grei. Godt å få trykke, og jobbe med ikke mot..
 
D er jævla vondt å føde!
Denne gangen HYLA jeg på toppen av riene siste 15 minuttene, og da mener eg falsett[8D] hele fødselen varte jo bare litt over 1 time da, så gikk rimelig fort.Men ja, jeg husker hvor vondt d var, og jeg spurte vel om epidural 100 ganger. Ville bare gå og var irritert på jordmora som tvang meg i senga. Hadde hun ikke tvunget meg i senga så hadde d gått mye bedre tror jeg, hadde nok ikke hyla. Men jeg kjente faktisk bekkensmertene når jeg låpå rygg i senga.. så lå på siden når jeg fikk d heelt på slutten, gjorde litt mindre vondt når jeg heisa meg opp etter sengehesten og spentefra i gavlen[;)]
 
ORIGINAL: Windy

Blir litt inspirert av alt fødselssnakket og at jeg har sett på jordmdødrene..

Hva synes du om dine smerter under fødselen? At det var uutholdelig. Da jeg ikke trodde det kunne bli vondere, BLE det bare værre og værre.
Føler du at du håndterte smertene på en grei måte? Husker at jeg håndterte smertene til ett visst punkt, men så var det en periode hvor jeg sa til jordmor at jeg ikke ville mer. Jeg var så utrolig redd! Dette var før pressfølelsen kom eller noe. Følte bare at jeg ikke kom til å gjennomføre. Da hadde jeg vært i fødsel i ca 20 timer, og ikke fått i meg verken vått eller tørt. Sambo og jordmor måtte virkelig overbevise meg om at dette skulle jeg klare. Hadde noen på det punktet tilbudt meg ks ville jeg sagt ja. Så jeg håndterte det vel egentlig ikke så bra[&:] Men på en annen side skreik jeg aldri. Pustet godt gjennom riene og konsentrerte meg. Så sånn sett klarte jeg meg bra.
Følte du at du hadde kontroll? Helt til jeg nådde det punktet som jeg har skrevet over. Men da fikk jeg endelig epidural som fungerte (den de hadde satt tidligere virket ikke) og da fikk jeg samlet meg litt. Da hadde jeg kontroll helt til pressfølelsen kom. Jeg fikk streng beskjed om IKKE å presse, siden det var en kant som måtte bort først. Lå sånn og vred meg i ubeskrivelige smerter i nesten 2 timer. Da jeg endelig fikk presse var mye av riene borte, pga jordmor hadde satt opp smertestillende så mye. Da hadde jeg hvertfall ikke kontroll. De sa at jeg MÅTTE presse, så jeg presset uten rier. Babyen kom ikke ut, og alt mulig skjedde rundt meg. Legen klippet meg og prøvde å få babyen ut med sugekopp mens to jordmødre lå over magen, men etter 3 forsøk måtte de tilkalle en annen lege som endelig fikk hun ut med tang. Jeg trodde jeg skulle dø, og husker at jeg tenkte de måtte forte seg å få ut babyen så hvertfall den overlevde. Helt rart å tenke tilbake på hva jeg tenkte da. Kommer aldri til å glemme den følelsen. Så nei, ikke så mye kontroll.
Når var smertene vondest? Når jeg fikk helt syyyk trykketrang, men ikke fikk presse. TORTUR!!!!

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er? Jeg har nok glemt mye av det, for jeg sa lenge etter fødselen at jeg aldri kommer til å føde igjen. Men nå tenker jeg at jeg skal vurdere å gjøre det igjen[:)] Jeg har en del mareritt om fødselen. Hva hvis ditt og hva hvis datt. Fikk tilbud om å snakke med noen om det som skjedde på slutten i fødselen, siden ting skjedde så fort, og ble så dramatisk. Men jeg trengte ikke det der og da. Kommer nok til å ville snakke med noen hvis jeg blir gravid igjen. Vet at mange har opplevd mye værre fødseler enn det jeg har, men for meg var det ikke en god fødeopplevelse. 30 timer varte fødselen...Fikk verdens beste premie da[:D]
 
Hva synes du om dine smerter under fødselen?
De var intense fra første rie.. hadde aldri pause, så det ble litt spesielt.

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte?
Jeg følte at det gikk fint så lenge jeg fikk puste meg gjennom de på min egen måte, men glad for at jeg takket ja til epidural

Følte du at du hadde kontroll?
Vet ikke helt egentlig.. Jeg hadde vel kanskje det, selv om jeg var veldig langt borte hele tiden pga lystgass og adrenalinet som pumpet :)

Når var smertene vondest?
Når legen brukte tanga.. Aldri hatt vondere i hele mitt liv, og var millimetere fra å sparke legen rett i nesa [8D]

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
Jeg kjenner litt på det når jeg får mens-smerter.. Det er vondt på samme måten, men ikke en brøkdel av smerteskalaen engang.. [;)] Men ja.. det er glemt, og jeg ser frem til neste gang..
 
Hva synes du om dine smerter under fødselen?
Ble igangsatt 42+3 med drypp og full pakke. Det som jeg ikke var forberedt på var vondten av nedpresset mellom riene, det var i grunnen vondere enn selve rien...

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte?
Ja, pustet meg gjennom det meste, fikk lystgass som eneste lindring + badekar.

Følte du at du hadde kontroll?
Ja ble aldri redd. Men de sjekke åpning klokken 23, 5 cm. Dvs ca 1 cm åpning på 12 timer. Rett over midnatt begynte jeg å presse og ble jo forskrekket og sa neeeeeiii, det er for tidlig, ring på jordmor. Hadde jo nettop sett en episode med jordmødrene der ei hadde presstrang men fikk ikke lov å presse...
Men hadde full åpning så det var jo bare å sette i gang.

Når var smertene vondest?
Halvtimen før jeg begynte å presse. Lå i badekaret og trampa med beina og suuupte lystgass og bestilte epidural, orket ikke 12 timer til med dette....

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
Det blekner kjenner jeg og jeg er villig til å føde en gang til, ikke noe problem. Sa vel aldri, ikke en gang til heller.
 
Kom kun til 3-4cm før det endte i keisersnitt men husker riene var ganske vonde fordeom... ble satt igang med stikkpiller nedentil og det sa legene ofte kunne være verre enn vis det var ekte rier..
jeg husker riene som EKSTREME menssmerter som gikk bak i ryggen for det meste!!! nå er jo menssmerter ingenting i forhold[;)]

jeg ble utrolig stressa for jeg lå ganske mange timer med intense smerter og ble bare mer og mer anspent..det åpna seg ikke!!![&:][:@] så de anbefalte meg epidural for å se om dersom jeg ble mer avslappa så kunne det åpne seg mer. men den gang ei[;)] så da ble det keisersnitt da...
 
jeg husker smertene traigsk godt! å sleit leeenge med tankene etter fødsel, nå går det greit med tanken. gleder meg til neste svangerskap men ka ikke si at jeg ser frem til fødsel!:P

jeg var ikke flik til å puste å jobbe med riene, å da ble det jo enda verre! men klarte hele fødselen uten smertestillende så er veldiig fornøyd med det (var et mål å prøve uten noe)

men følte alikevel jeg hadde god kontroll, jeg var veldig lenge hjemme å taklet alt ganske bra egentlig.. jordmor spurte flere ganger, er du sikker på at du er førstegangsfødene! haha :P så vidt jeg veit hat jeg ikke føda før! hehe

jeg hadde ingen pause mellom riene da, å fødselen var veldig tøff men kort. så neste gang skal jeg ha de berømte 5 min mellom riene jeg og!:P digg å kunne puste ut før neste ri kommer!
 
Hva synes du om dine smerter under fødselen?
Syntes det var litt vondt da jeg først kom inn. Syns litt synd på meg selv liksom, som måtte ha den dumme måleren på magen. For det var jo helt klart DEN som var problemet[8D]
Etter en stund ble riene ordentlig vonde, men jeg kom meg gjennom det ved å puste dypt og danse rundt i rommet. Samboeren min sov, så jeg listet meg ut på badet, så han fikk sove en time eller så. Det var vel to-tre timer før hun var ute.
En time før hun kom ut, satt jeg og spise rundstykke med brunost og syltetøy. Hver gang det kom en rie trodde jeg jeg måtte spy. Løp ut på badet, men med en gang jeg kom dit var rien over, så da var det tilbake til rundstykket. Og sånn holdt jeg på en stund. Kanskje ikke så rart fødselen gikk ganske raskt sånn som jeg løp frem og tilbake...

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte?
Jepp. Hadde det bra og syntes det var spennende under hele fødselen egentlig.

Følte du at du hadde kontroll?
Ja. Likte ikke at de skulle drive og sjekke åpningen hele tiden, men ellers. (De sjekket vel totalt fire ganger)

Når var smertene vondest?
Når de siste cm åpnet seg. Da syntes jeg det var jævlig. Men det var mest fordi en time før var det 4 cm. Det hadde gått fra 3 til 4 på ni timer, så jeg trodde jeg skulle ligge der i dagesvis. De ti minuttene det var helt verst føltes som en evighet. Så på klokka hele tiden. Men jeg bannet bare litt inn i maska et par ganger.
Var muligens litt småspydig når jordmor sa jeg skulle slappe av. Sa vel "Det sier DU ja" eller noe sånt...

Pressingen var befriende egentlig. Presset nok ti minutter- et kvarter. Eller kanskje mindre. Brennende og vond følelse når hun sto i åpningen.

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er?
Ja, jeg husker det. Men ikke helt 100%.
Gleder meg til neste gang jeg, det er den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt.
 
Hva synes du om dine smerter under fødselen? Det var vondt helt frem til eg fikk epidural (da hadde jeg 6 cm åpning)

Føler du at du håndterte smertene på en grei måte? Vridde så fælt på hodet mitt og pustet så intenst at eg fikk tidenes pulesveis og vondt i halsen.

Følte du at du hadde kontroll? Ikke mot slutten da det var så mange i rommet som tok tak  meg og drog i armer og ben. Hjerterytmen var låg og ting hastet.

Når var smertene vondest?  fra 4 cm til 6 cm var det vondest. Så fikk eg epidural, da gjorde neste ikke vondt lenger. Litt vondt når dei klippet da[8D]

Hva synes du om smertene NÅ? Kan du huske dem? Føler du at det stemmer at de sier at man glemmer hvor vondt det er? Det første eg tenkte etter fødselen, var et dette kan eg godt gjøre flere ganger. Husker ikke hvor vondt det var nå lenger. Men eg hadde en SA i uke 12 som gjorde vondere enn fødselen, så eg ble positivt overrasket.

 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp