kom inn på fødestuen 12:00 med 3 cm, så kom han 22:10
Smertelindring
- Trådstarter Attpåskatt22
- Opprettet
-
- Tags
- fødsel smertelindring
Har jo bare født en gang før, men det var en langvarig prosess å sette i gang fødsel. Den aktive fasen var ca 13 timer, altså ikke så lenge til å være første gang, men modningen varte ca.2,5 døgn. Da jeg kom på 7 cm stoppet ting opp fordi kroppen hadde så lite å gi, jm anbefalte da epidural. Fikk sove og slappe av litt. De skrudde meg opp på max drypp etter hvert, var definitivt ikke smertefri nei, men godt med pausen allikevel 
Denne gangen tar jeg det litt som det kommer, klarte meg fint med pusting frem til epidural sist. Håper å få teste badekar nå, sist måtte baby overvåkes hele tiden pga igangsettinga.
Denne gangen tar jeg det litt som det kommer, klarte meg fint med pusting frem til epidural sist. Håper å få teste badekar nå, sist måtte baby overvåkes hele tiden pga igangsettinga.
Ok! Det var faktisk veldig nyttig å høre, for «rumpesmertene» er definitivt noe jeg husker Huff. Jeg får håpe det går like fort denne gang siden jeg ikke kjenner til annet.
Jeg har født tre barn der jeg har fått lystgass. Jeg ba om epidural på førstemann men var da over det verste og hadde 9 cm og fikk høre at da var det for seint. Med de to andre har jeg ikke tenkt på det. Nå er jeg usikker siden jeg er eldre fødende og derfor kan komme til å bli satt i gang, noe jeg ikke aner noe om! Så hvis det drøyer veldig så vil jeg ta i mot epidural hvis det anbefales
Noen som har erfaring med steriltvannpapler? Personlig har jeg hørt negative ting om det fra andre. I samtale med jm ble det veldig lagt vekt på at det var negative sider med epidural og hun mente at alternativ smertelindring som steriltvann kunne være et godt alternativ?
Bare hørt at det gjør vondt, noe jordmoren min og jordmødrene i Jordmorpodden bekrefter. Poenget med det er å ta smertene bort fra et sted og over til et annet sted. Da beholder jeg heller de smertene jeg har
Men det er jo bare å prøve og så finner du sikkert fort ut om det er noe for deg eller ikke. Men viktig at det er ditt valg uansett hva du velger å prøve eller ikke prøve.Husker ikke hva det heter men er et alternativ som er sprøyter de setter for å lamme rett før babyen skal ut. Ikke alle jordmødre som gjør det da de må settes i blinde og akkurat på riktig sted et eller annet sted i skjeden (tror jeg). De har en egen episode om ulike smertelindringer i Jordmorpodden, så du kan jo søke opp den så kan du gjøre deg opp en mening selv også
Jeg hadde epidural sist og vet jo at det kan ha negativ innvirkning på riene, men så verdt det hvis man får litt pause når det er nødvendig. Jeg skal sette epiduralen tidlig denne gangen, men jeg skal vente med å sette den i gang til jeg føler jeg har behov, hvis jeg får behov. Dette fordi jeg ikke husker å ha fått trykketrang og ting tok litt tid så kanskje det hadde en innvirkning på at ting tok litt tid for meg. Det viktigste er at man gjør det som passer seg selv. Man føder ikke noe dårligere eller bedre med/uten smertelindring.
pudendalblokade heter detBare hørt at det gjør vondt, noe jordmoren min og jordmødrene i Jordmorpodden bekrefter. Poenget med det er å ta smertene bort fra et sted og over til et annet sted. Da beholder jeg heller de smertene jeg har
Husker ikke hva det heter men er et alternativ som er sprøyter de setter for å lamme rett før babyen skal ut. Ikke alle jordmødre som gjør det da de må settes i blinde og akkurat på riktig sted et eller annet sted i skjeden (tror jeg). De har en egen episode om ulike smertelindringer i Jordmorpodden, så du kan jo søke opp den så kan du gjøre deg opp en mening selv også
Jeg hadde epidural sist og vet jo at det kan ha negativ innvirkning på riene, men så verdt det hvis man får litt pause når det er nødvendig. Jeg skal sette epiduralen tidlig denne gangen, men jeg skal vente med å sette den i gang til jeg føler jeg har behov, hvis jeg får behov. Dette fordi jeg ikke husker å ha fått trykketrang og ting tok litt tid så kanskje det hadde en innvirkning på at ting tok litt tid for meg. Det viktigste er at man gjør det som passer seg selv. Man føder ikke noe dårligere eller bedre med/uten smertelindring.
Takk for svar! Jeg får følelsen av at jm ikke vil gi epidural som smertelindring med mindre det er faglig begrunnet, feks ved at fødsel tar lang tid. For min del handler det om smertelindring da mine tidligere fødsler sitter friskt i minne om hvor ukontrollert vondt det gjorde grunnet styrtfødsler. Jeg klarte ikke puste meg igjennom, for å si det slik…Bare hørt at det gjør vondt, noe jordmoren min og jordmødrene i Jordmorpodden bekrefter. Poenget med det er å ta smertene bort fra et sted og over til et annet sted. Da beholder jeg heller de smertene jeg har
Husker ikke hva det heter men er et alternativ som er sprøyter de setter for å lamme rett før babyen skal ut. Ikke alle jordmødre som gjør det da de må settes i blinde og akkurat på riktig sted et eller annet sted i skjeden (tror jeg). De har en egen episode om ulike smertelindringer i Jordmorpodden, så du kan jo søke opp den så kan du gjøre deg opp en mening selv også
Jeg hadde epidural sist og vet jo at det kan ha negativ innvirkning på riene, men så verdt det hvis man får litt pause når det er nødvendig. Jeg skal sette epiduralen tidlig denne gangen, men jeg skal vente med å sette den i gang til jeg føler jeg har behov, hvis jeg får behov. Dette fordi jeg ikke husker å ha fått trykketrang og ting tok litt tid så kanskje det hadde en innvirkning på at ting tok litt tid for meg. Det viktigste er at man gjør det som passer seg selv. Man føder ikke noe dårligere eller bedre med/uten smertelindring.
Jeg tenkte å kanskje prøve badekar, men det er i grunn ikke latensfasen jeg sliter med og åpning pleier å gå ganske kjapt fra 4cm ved ankomst til baby er ute innen to timer Vet ikke om noen kan relatere og anbefale smertelindring?
Jeg hadde en relativt rask fødsel sist, da ting endelig skjedde. Begynte med at vannet piplende begynte å gå fredag morgen (hodet til baby lå og «tetta» for hullet), kom inn på føden på kvelden/natta fordi jeg hadde GBS og måtte kobles på veneflon så de kunne sette antibiotika hver fjerde time fødselen igjennom. Skulle settes i gang lørdag formiddag men da var det så mange andre som ble satt i gang eller fødte at de ventet, fikk den hormon«tampongen» like før midnatt, og klokka 5 gikk vannet skikkelig. Fikk hjelp til å vaske og skifte og «tampongen» ble satt på plass igjen, men det gikk ikke mer enn et kvarters tid før jeg gikk rett over i stormrier. Dette skjønte de ikke helt så det tok ganske lang tid før de tok ctg og så hvordan riene mine var, etter det ble jeg kjapt kjørt inn på fødestue hvor jeg endelig fikk smertelindring i form av lystgass. Først sjekka de bare åpning (under 2cm) og rådet meg til å gå i dusjen noe som er det mest unyttige jeg noensinne har opplevd slik tingenes tilstand var da. 
Lystgassen var så godt som lima til ansiktet mitt hele fødselen (jeg var rett og slett høy, og begynte å fortelle om da vi hadde skuespill om Alf Prøysen-eventyret om pannekaka i 2. klasse. Herregud.). Jeg ville egentlig ha epidural, men fikk som flere andre beskjed om at det var for sent - men nå husker jeg ikke når jeg ba om det, for tidsperspektivet mitt gikk i surr etter jeg fikk lystgassen. På den ene sida er jeg i ettertid glad for at jeg ikke hadde epidural, på den andre sida lurer jeg veldig på om det hadde gjort fødsel litt bedre og ikke like traumatisk som jeg husker den; gikk veldig inn i meg selv og både jordmor og samboer mente jeg så ut til å ha full kontroll - det er IKKE den opplevelsen jeg selv sitter igjen med!! Og det å da få høre at «dette takler du jo utmerket, det gikk jo så fint sist» hjelper overhodet ikke på fødselsangsten jeg nå sitter med. Ikke bare hadde jeg stormrier uten noe pause i mellom, men jeg fikk trykketrang veldig tidlig og i mellom trykketrangen hadde jeg så vondt i bekken og lysker at jeg nesten husker den smerten bedre enn selve riene. Baby kom litt over 11, så seks timer etter at vannet gikk, men de timene var så intense at jeg var helt utslått. Klarte ikke å holde baby mer enn noen minutter etter han var ute, så måtte samboer ta over. Det kjenner jeg fortsatt gjør ganske vondt å tenke på, spesielt når jeg leser om babyer som instinktivt skal bevege seg oppover mot puppen.
Det skal sies at de slet med å få ut morkaka, og jeg mista en liter blod i det taket, så det var også skikkelig smertefullt etter baby var ute - jeg fikk faktisk lystgassen tilbake for å hjelpe på smertene.
Så om jeg skal kjøre epidural nå? Jeg tenker å se an hvordan fødselsforløpet er, men får jeg stormrier e.l. igjen kommer jeg til å be om det øyeblikkelig! Tar også kurset til Positiv Fødsel nå i håp om at positive affirmasjoner, trening på pusteteknikk, og visualisering skal hjelpe meg å ta kontroll over forløpet denne gangen, for sist følte jeg at jeg satt på toppen av en stor bølge og bare ble skylt av sted uten noen form for kontroll. Har også et ønske om badekar, men vet at jeg bare må se an hvordan forløpet blir så har ikke låst meg fast til noe.
Lystgassen var så godt som lima til ansiktet mitt hele fødselen (jeg var rett og slett høy, og begynte å fortelle om da vi hadde skuespill om Alf Prøysen-eventyret om pannekaka i 2. klasse. Herregud.). Jeg ville egentlig ha epidural, men fikk som flere andre beskjed om at det var for sent - men nå husker jeg ikke når jeg ba om det, for tidsperspektivet mitt gikk i surr etter jeg fikk lystgassen. På den ene sida er jeg i ettertid glad for at jeg ikke hadde epidural, på den andre sida lurer jeg veldig på om det hadde gjort fødsel litt bedre og ikke like traumatisk som jeg husker den; gikk veldig inn i meg selv og både jordmor og samboer mente jeg så ut til å ha full kontroll - det er IKKE den opplevelsen jeg selv sitter igjen med!! Og det å da få høre at «dette takler du jo utmerket, det gikk jo så fint sist» hjelper overhodet ikke på fødselsangsten jeg nå sitter med. Ikke bare hadde jeg stormrier uten noe pause i mellom, men jeg fikk trykketrang veldig tidlig og i mellom trykketrangen hadde jeg så vondt i bekken og lysker at jeg nesten husker den smerten bedre enn selve riene. Baby kom litt over 11, så seks timer etter at vannet gikk, men de timene var så intense at jeg var helt utslått. Klarte ikke å holde baby mer enn noen minutter etter han var ute, så måtte samboer ta over. Det kjenner jeg fortsatt gjør ganske vondt å tenke på, spesielt når jeg leser om babyer som instinktivt skal bevege seg oppover mot puppen. Det skal sies at de slet med å få ut morkaka, og jeg mista en liter blod i det taket, så det var også skikkelig smertefullt etter baby var ute - jeg fikk faktisk lystgassen tilbake for å hjelpe på smertene.Så om jeg skal kjøre epidural nå? Jeg tenker å se an hvordan fødselsforløpet er, men får jeg stormrier e.l. igjen kommer jeg til å be om det øyeblikkelig! Tar også kurset til Positiv Fødsel nå i håp om at positive affirmasjoner, trening på pusteteknikk, og visualisering skal hjelpe meg å ta kontroll over forløpet denne gangen, for sist følte jeg at jeg satt på toppen av en stor bølge og bare ble skylt av sted uten noen form for kontroll. Har også et ønske om badekar, men vet at jeg bare må se an hvordan forløpet blir så har ikke låst meg fast til noe.
Jeg opplevde å omtrent få epiduralen tvunget på meg fordi de syns jeg var så smertepåvirket med kun 3cm åpning. Så ikke noen som var imot epidurale på Ahus. De sa de ikke ville ta vannet før jeg hadde epiduralen. Jeg var ikke i.lt epidural og hadde nok tatt det uansett, men jeg opplevde det ikke som at smertene var uutholdelig på det punktet. Men fikk fart på cm når vannet ble tatt og jeg merket at det var jevne og stigende rier ved at jeg kjente på ubehag i rompa. Trykkefasen tok tid og ble hentet lege til slutt, så sikkert greit at jeg fikk litt hvile og søvn i perioden hvor det åpnet seg. Samtidig kan man si at kanskje det hadde gått raskere uten og at jeg hadde vært mer oppe å stå enn jeg gjorde. Bevegde meg mye rundt i senga da.
Uavhengig av hva jm sier så tenker jeg du må gjøre det som føles riktig for deg når du kommer inn på føden.
Last edited: