Smertelindring under fødsel

[Minibo]

Ha et åpent sinn også blir det som det blir
Kan være litt greiere å ikke trenge for mye smertestillende på en fødsel som tar ikke tar for mange timer, kontra mye lenger. Min aktive fødsel var 18 timer. Etter å ha hatt skitvonde rier i 8 timer og ikke åpnet meg mer enn fra 4 til 6 cm sa jeg ja til epidural, men den funka jo for helvete knapt nok Jeg satser på et kortere forløp neste gang, og skal aldri ha epidural igjen uansett, for den hjalp meg ikke særlig så jeg fikk slappet av.
Har også hatt en fødsel om varte 6 timer - og se der var det mye greiere med mildere former for smertestillende
Men hva slags rier man får og hvordan de kjennes ut varierer fra fødsel til fødsel. Det kan være så overveldende at man vil ha epidural med et 6timers forløp også. Det handler ikke nødvendigvis om hvor "god" man er til å føde om du skjønner.

BEst å ikke si til folk hva du skal gjøre, ikke bare med fødsel, men med ALT, haha. Enten det er amming, soving, trening - wathever så er det noen som skal si at "det kommer aldri til å gå" og "bare vent til babyen er her"

Eg har same erfaring som deg. Lang fødsel og epidural som knapt virka. Med nr 2 brukte eg berre lystgass. Måtte ha riefremmande middel likevel, så det er ikkje gitt at du slepper det sjølv om du ikkje har epidural.

Mi innstilling til begge fødslene er å ta det som det kommer, og høyre på det helsepersonellet anbefaler.

Det kan være lurt å skrive ned dei tankane og ønskene du har før fødselen. Etter kvart klarer ikkje eg å snakke, berre svare ja og nei på direkte spørsmål. Så sjølv om eg hadde hatt lyst til å be om epidural hadde eg ikkje klart det...

 

[Neidajoda]

Jeg hadde både med førstemann, og nå når jeg er gravid med nr 2, som ugangspunkt at jeg ville klare meg så lenge som mulig uten epidural, men ville ha det tilgjengelig OM det ble for ille.

Søsteren min fikk skikkelige plager av epidural med begge sine (lammelser i beina under fødselen, så måtte bare ligge, riene stoppet opp, osv). I tillegg er jeg skikkelig skeptisk til sprøyter (myyyye verre enn rier.... jada..).

Med førstemann endte jeg opp uten valg, da jeg ble tvunget til å føde på Storken, og ikke engang fikk tilbud om varmepose som smertelindring.. Så det ble en påtvunget au naturel-fødsel. Gikk bra, da, men jeg fikk småpanikk da smertene var helt uutholdelige og jeg fikk krass beskjed om at det var helt fult på vanlig føde, og ikke snakk om at jeg kunne flyttes dit eller få noe smertelindring der jeg var..

Men ja, jeg har også møtt den holdningen at jeg blir sett på som helt idiot når jeg har sagt at jeg helst vil klare meg uten epidural. "Hvorfor lide mer enn man må, man får ikke premie vettu!!".. eh, nei, men det ER nå faktisk en del bivirkninger som kan oppstå av å bruke epidural, da...

 

[Klumpen2018]

Men ja, jeg har også møtt den holdningen at jeg blir sett på som helt idiot når jeg har sagt at jeg helst vil klare meg uten epidural. "Hvorfor lide mer enn man må, man får ikke premie vettu!!"..

Akkurat den fikk jeg høre også, flere ganger!

Med første ønsket jeg en mest mulig naturlig fødsel, uten epidural og gjerne badekar som smertelindring (men ikke føde i vann). Jeg var også innstilt på at det kanskje ikke ble sånn av ulike grunner.

Jeg taklet ikke lystgass, masken var bare en plage og i veien (liker ikke å ha noe eller noen for tett på når jeg har vondt). Epidural eller annen smertelindring ofret jeg ikke en tanke. Jeg ble heller ikke tilbudt noe, trolig fordi jeg måtte ha fullt riestimulerende drypp. Jeg hørte på julemusikk, fulgte med på riene og babyens hjerterytme på skjermen, og det beste var tautrekking! Da fikk jeg noe annet å fokusere på enn bare smerter.

Jeg hadde også sett for meg at smertene skulle være verre enn de var. Misforstå meg rett, for det var vondt og intenst, men beskrivelsene jeg hadde fått fra andre (og bildene jeg dannet meg ut fra det) stemte ikke for meg. Så jeg er ikke redd for å gå igjennom det en gang til. Jeg er egentlig mest spent denne gangen.

 

[Bøtteknott]

Med begge mine hadde jeg i utgangspunktet lyst til å prøve badekar, men ble anbefalt å ha et åpent sinn, siden fødsler ofte ikke lar seg planlegge. Er nok lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva man ønsker, men også være forberedt på at ting kan endre seg underveis. Jeg ombestemte meg ganske raskt angående badekar begge gangene, for jeg er litt pinglete på smerte og følte jeg trengte å spare krefter. (Og badekar var ikke SÅ viktig for meg i utgangspunktet, og derfor lett å droppe.) Andre takler fødsel uten smertelindring lett som en lek. Du er sikkert en av dem. Vet om flere, både de som ønsket det og de som ikke rakk annet. Forskjellige historier på alle, men de kom seg fint igjennom det. Første min endte for øvrig ned hastekeisersnitt, noe som sto veldig langt nede på ønskelista. Men det gikk faktisk greit, siden jeg visste det var en mulighet for at det kunne skje. Så hold på ønsket ditt og ikke mist troen på at du får det til, men vær forberedt på at uforutsette ting kan skje, og at det kan være greit det og. Lykke til med fødselen!