småspirenes fedre

Her snakker ingen av oss så mye om graviditeten. Tror det blir litt annerledes når vi når 12 uker, og kan senke skuldrene litt. Men han er veldig søt med meg, og "service-innstilt" [;)]
Tror han kommer til å bli en flott pappa - kjenner jeg blir helt forelska av tanken

Det gjør meg ingenting at han tar seg en fest, så lenge han setter av tid til å finne på ting sammen med meg også. Vi har jo ingen barn fra før, så sånn sett står vi ganske fritt. Gleder meg til vi skal fortelle folk at jeg er gravid, sånn at jeg kan være med på sosiale ting uten å forklare hvorfor jeg ikke drikker alkohol (mye utepils i disse dager) [:)]
 
Vi har vært prøvere i et år så her var det bare glede [:D] Merker at mannen ikke heelt våger å glede seg så masse i tilfelle det skulle skje noe siden det er så tidlig enda. Men han prater om det hele tiden så skjønner at han synes det er veldig gøy [:)]
 
Det er ingen tvil om at han gleder seg, det vet jeg ettersom han både sier det og viser det...Men samtidig så vet jeg at han ikke slipper løs den "ordentlige" gleden riktig enda...Han er veldig avventende, ettersom jeg mistet i uke 11 (dessuten mistet eksen hans to ganger, så han har vel opplevd akkurat den delen ganske ofte)...så jeg skjønner han jo, og jeg er jo til en viss grad sånn selv...men jeg kjenner samtidig at jeg håper at de neste ukene går FORT sånn at vi kan begynne å glede oss skikkelig...[:D][:D][:D]

Når det gjelder festing, så gjør vi ikke det så ofte....så det er egentlig ikke noe problem...Jeg føler det sånn at han allikevel en gang i blant må få ta seg en tur ut med gutta, selv om jeg ikke føler for det...så lenge det er en balanse[;)] og jeg er hovedprioritet[:D][;)][:)]
 
Samboeren min gleder seg kjempemye til å bli pappa og han er bare helt fantastisk mot meg! [:D] I går da han hørte jeg sto på badet og spydde, sa han etterpå at han kunne gjort hva som helst for at jeg skulle slippe det.. Og at han gjerne skulle tatt over mye av den dårlige formen min [:)] Han er støttende og kjempegod å ha! [:)] Var på UL på fredag og han var like rørt som meg da vi såg spiren og hjertet som dundret avgårde! [:)] Verdens beste sambo!
 
Det har nok ikke gått så veldig opp for han nei, men han tror det vil det etter tidlig UL. Men han er nå støttende og alt går fint til nå ;)
 
Her er pappaen veldig stille om det hele. Vi har prøvd i seks år, så da det endelig gikk ble det nesten et lite sjokk for oss begge to. Samtidig har vi vært gravide før, men da har det gått galt. Tror det blir litt anerledes når vi ser at det faktisk er en liten huleboer der inne, og ser et hjerte som slår. Likevel vet jeg at han er veldig stolt og gleder seg, for når vi legger oss om kvelden klapper han meg på magen og sier med et sånn skjevt, stolt smil: "Natta, bitteliten..." Og det holder faktisk i massevis for meg. Bare en slik liten ting fyller hjerte mitt meg glede, og forteller mer enn om han hadde snakket om det hele tiden [;)][;)][;)]
 
Det var et gledelig sjokk for oss begge=) Barnefar er veldig glad og fornøyd=) (Sier han har fått kvalmen istede for meg, hehe:D)

Han er allerede flink å passe på, får ikke løfte tunge ting og snakker til magen=)

Så dette ser lovende ut=)
 
Her er pappa`n kjempeglad! Vi har jo en fra før, som han alltid har vært flink med, og han har alltid hjulpet med ting og tang huset. Nå er han blitt enda snillere, så har nesten litt dårlig samvittighet. Selv om det gikk bra sist gang vi var gravide(var første gang), vil han ikke at vi skal si det til noen ennda, men så sitter han på kveldene og sier at det er SÅ vanskelig å holde hemmelig [:D]
 
Back
Topp