jas
Forumet er livet
uff, denne helga her har vært tung..
Vet liksom ikke hvor jeg skal begynne..-håper dere ikke tror jeg er helt på bærtur om dagen, og at jeg syter masse..
Jeg er overlykkelig for at jeg har gutten min, og vi stor koser oss, men i det siste har han slitt med luft i magen (tror jeg..- det virker jo slik...) og det spesielt på morgenen..
Vi begynte med minifom på fredagskvelden, etter å ha kuttet ut ulike typer mat, og det virker som det hjelper, han får ihvertfall bæsjet innimellom..-men han trykker fortsatt..
Og i går kveld skulle jeg amme han, han spiste, men plutselig satte han i å hylgrine mens han hadde puppen i munn..-det var super frustrerende, for tydeligvis ville han ha mat, men grein og dro i puppen..Han grein ikke hele tiden, men innimellom satte han i gang..
Så nå i dag sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre, det er kjedelig at det er helg, for vil så gjerne snakke med en helsesøster..
Vi har vurdert å ringe legevakta, men jeg tror ikke det er noe galt med han..-og på legevakta føler jeg at jeg ikke møter forståelse og slikt. Er litt negative til at de kan hjelpe meg..-jeg trenger jo egentlig bare gode råd for å ta godt vare på gutten min..
Føler at en helsesøster kan mer om hvordan og hvorfor han er akkurat slik han er..-men fortsetter dette i morgen, så ringer jeg lege..-da har han fått minifom i tre dager også, så da...
Det virker jo egentlig ikke som han har det noe særlig vondt heller, han ligger for det meste å trykker uten å lage noe særlig lyd, og han sover også stort sett når han ligger å trykker på morgenen...Så jeg er for øyeblikket helt rådvill, og føler meg som en elendig mor, som ikke kjenner behovene til sønnen min engang [:(]
Beklager, dette ble langt, men måtte bare få det ut..-sitter her med tusen spm som jeg ikke vet hvor jeg skal henvende meg for å få svar..-og samboeren er på jobb, det har han vært hele uka nå, så får ikke hjelp av han heller utenom på kvelden når han er hjemme, og han føler seg minst like rådvill som meg...
Unnskyld, dere er vel egentlig lei av dette gnålet mitt nå, så får håpe gutten min snart får det bedre, så skal jeg være mindre sytete også..
Takk for at du leste ihvertfall [:)]
Vet liksom ikke hvor jeg skal begynne..-håper dere ikke tror jeg er helt på bærtur om dagen, og at jeg syter masse..
Jeg er overlykkelig for at jeg har gutten min, og vi stor koser oss, men i det siste har han slitt med luft i magen (tror jeg..- det virker jo slik...) og det spesielt på morgenen..
Vi begynte med minifom på fredagskvelden, etter å ha kuttet ut ulike typer mat, og det virker som det hjelper, han får ihvertfall bæsjet innimellom..-men han trykker fortsatt..
Og i går kveld skulle jeg amme han, han spiste, men plutselig satte han i å hylgrine mens han hadde puppen i munn..-det var super frustrerende, for tydeligvis ville han ha mat, men grein og dro i puppen..Han grein ikke hele tiden, men innimellom satte han i gang..
Så nå i dag sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre, det er kjedelig at det er helg, for vil så gjerne snakke med en helsesøster..
Vi har vurdert å ringe legevakta, men jeg tror ikke det er noe galt med han..-og på legevakta føler jeg at jeg ikke møter forståelse og slikt. Er litt negative til at de kan hjelpe meg..-jeg trenger jo egentlig bare gode råd for å ta godt vare på gutten min..
Føler at en helsesøster kan mer om hvordan og hvorfor han er akkurat slik han er..-men fortsetter dette i morgen, så ringer jeg lege..-da har han fått minifom i tre dager også, så da...
Det virker jo egentlig ikke som han har det noe særlig vondt heller, han ligger for det meste å trykker uten å lage noe særlig lyd, og han sover også stort sett når han ligger å trykker på morgenen...Så jeg er for øyeblikket helt rådvill, og føler meg som en elendig mor, som ikke kjenner behovene til sønnen min engang [:(]
Beklager, dette ble langt, men måtte bare få det ut..-sitter her med tusen spm som jeg ikke vet hvor jeg skal henvende meg for å få svar..-og samboeren er på jobb, det har han vært hele uka nå, så får ikke hjelp av han heller utenom på kvelden når han er hjemme, og han føler seg minst like rådvill som meg...
Unnskyld, dere er vel egentlig lei av dette gnålet mitt nå, så får håpe gutten min snart får det bedre, så skal jeg være mindre sytete også..
Takk for at du leste ihvertfall [:)]