Slitsom sambo -Lang-

Maria90

Blir kjent med forumet
Jeg er veldig frustrert og lurer på hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre...

Det hele startet med at jeg endelig kom meg i jobb etter nesten 3 år som hjemmeværende, har hatt dårlig arbeidserfaring tidligere så jeg har på en måte hatt en slags "angst" for å begynne å jobbe igjen. Fant den ultimate jobben for meg, stortrives og gleder meg til hver dag jeg skal på jobb. Er i et mannsdominert yrke, så jeg forsikret meg med sambo før jeg startet å jobbe om han syntes dette var greit. Selvfølgelig skulle jeg jobbe mente han. Etter jeg hadde jobbet der ei stund, fikk vi tilbud om å kjøpe barndomshjemmet hans, eller først skulle vi leie det frem til vi får rå til å kjøpe det. Dette var vi begge veldig positive til, siden huset er både større og bedre enn der vi bodde.

Da vi hadde bodd i huset ei stund, hadde jeg fått god kontakt med flere av kollegaene mine. Men det er en av de jeg har fått bedre kontakt med. Men ikke noe mere enn venner. Dette tror da ikke sambo, og han har startet med å lese meldingene mine, er sur hele tiden, og kjefter på meg for hver minste ting! Har termin i midten av april, og en sønn født august 09 så bare det å være mor er tungt nok i seg selv. Bare noen dager før jul kastet sambo meg ut av huset og sa han ikke ville se meg igjen, dette ordnet vi opp i og trodde vi skulle klare dette.. Nå har det gått så langt at jeg gruer meg til lillebaby kommer, jeg gråter hele tiden, har måttet sykemelde meg pga depresjon framprovosert av sambo og jeg vil ikke være hjemme.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, noen som har noen gode råd?


p.s. vi har søkt familieterapi, men fikk ikke time før midten av mars.
 
Oi, dette hørtes ikke ut som en god situasjon å være i - gravid eller ei...[&o]

Høres jo ut som om samboeren din er VELDIG sjalu av seg, uten å ha noen grunn til det.. Du har ikke merket noe av dette før du startet i jobben?

Men å bare kaste deg ut på den måten, når dere faktisk har barn sammen er jo på grensen syns jeg! Slikt gjør man bare ikke uten videre!!

Har samboeren din møtt denne ene kollegaen din? Bare slik at han ser at han ikke har noe å frykte?
 
Jeg har ikke merket noe tidligere, har heller aldri gitt han noen grunn til å være sjalu eller mistenksom. Jeg har alltid vært åpen og ærlig mot han. Alle rundt oss sier han har forandret seg til det negative etter vi flyttet "hjem til han", og mener vi burde flytte herfra.
Ja, han har truffet kollegaen min, og han er ikke direkte ettertraktet blandt damene.

Jeg har forklart han at vi har det gøy sammen, og er veldig "like" på en måte :P

Det som gjør meg så frustrert er at sambo kun fokuserer på hva jeg gjør som er galt, jeg føler jeg har gått dette svangerskapet alene og føyd meg etter hva han vil hele tiden. Nå har jeg kuttet ut kollegaen min for ca 2-3 uker siden, og dette vet sambo. Men i går hadde kollegaen min kommentert statusen til besteveninnen min på facebook, og dette fikk jeg en real omgang kjeft for idag.
 
Men du og du... dette er jo ikke noe gøy!!!

Vet ikke hva jeg skal si, kjenner jo ikke til verken deg eller han, men det er klar at slik som dere har det nå, kan dere ikke fortsette[&o] Vil han ikke høre på deg når du forklarer hva du syns om saken?

Er jo en mulighet å flytte til en annen plass, men det er kanskje en litt tung løsning, siden dere allerede har flytta sakene deres dit...

Huff, du har all min støtte vennen!! Håper virkelig dette ordner seg...

Hva tenker du selv?
 
Jeg vil jo selvfølgelig at vi skal få det bra igjen.. Men akkurat nå føler jeg bare mere og mere at jeg har gitt opp.. Jeg er rett og slett sliten.. :(
 
Ingen her kan nok bestemme hva du skal gjøre - om du skal bli eller dra... Men vi støtter deg alle i det du måtte finne ut av[:)]

Skjønner at du blir sliten av dette, men pass da på at du lever DITT liv - ikke la han bestemme over deg! Du må få ha de vennene du vil, på den jobben du vil! Og attpåtil må vennene dine få kommentere hverandres FB-statuser!!!
 
Jeg hadde sagt at om han ikke skjerper seg så tar jeg med meg ungen å flytter ut frem til dere har kommet dere til mekling og fått hjelp.
Han kan da ikke holde på sånn!!
 
ORIGINAL: Destiny85

Jeg hadde sagt at om han ikke skjerper seg så tar jeg med meg ungen å flytter ut frem til dere har kommet dere til mekling og fått hjelp.
Han kan da ikke holde på sånn!!


Signerer denne jeg! Dette er ikke noe bra for noen parter i forholdet, verken deg, han, ungen eller babyen i magen!!
Krev at han for det første går til psykolog selv(for han er jo tydeligvis sykelig sjalu) og selvfølgelig også at dere sammen skal gå i terapi.

Syns så frykelig synd på deg, og skulle ønske jeg kunne gjøre eller si noe som kan hjelpe[:(]
 
jeg tenker stadig tanken på å flytte ut, men er ikke like lett og finne seg ei leilighet å flytte i.. Har heller ikke økonomi nok til å klare meg alene. var på NAV og pratet me dem der, og de sa at jeg måtte ha en meklingsattest for å få stønader derfra.. :( Skal ikke være like lett alt..

Tusen takk for svar og støtte [:D]
 
Uff dette høres ikke godt ut. Vet faktisk ikke helt hva jeg hadde gjort, er ikke bare bare å flytte fra han heller. Men er d et annet sted dere kan søke terapi? Føler virkelig med deg. Håper virkelig d ordner seg for deg.
 
ORIGINAL: Maria90

jeg tenker stadig tanken på å flytte ut, men er ikke like lett og finne seg ei leilighet å flytte i.. Har heller ikke økonomi nok til å klare meg alene. var på NAV og pratet me dem der, og de sa at jeg måtte ha en meklingsattest for å få stønader derfra.. :( Skal ikke være like lett alt..

Tusen takk for svar og støtte [:D]



Huff jeg syntes synd på deg. Hadde ikke funnet meg i å blitt behandlet på den måten.
Du trenger ikke å ha meklingsattest for å få stønader, kun dobbel barnetrygd.
Og selv om du kaller inn samboeren din inn til mekling, så trenger han ikke møte for at du skal få denne attesten :)

Mange klemmer til deg...
 
Back
Topp