Sliter!!!

reddførstegangs

Betatt av forumet
Fant ut idag at jeg er gravid igjen. Nummer 5. Og mannen er sterilisert. Er han som er pappaen da, det vet jeg med 100% sikkerhet!

Har en unge som har spesielle behov, og det har vært mye med den ungen en periode nå.

Jeg vil ikke ha enda et barn og det vil ikke mannen heller, men abort er for oss begge helt uaktuelt! Sliter utrolig med dette, for jeg har virkelig gjort det jeg har kunnet for å ikke bli gravid ved at mannen steriliserte seg.

Jeg er litt over 5 uker på vei, og kjenner det allerede på hele kroppen.

Vet mine foreldre ikke kommer til å støtte meg - de støtter meg ikke ellers heller. Min søster og svoger støtter oss 100%, og jeg har snakket masse med dem allerede.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Alt i kroppen min slites i alle retninger.
Det beste for alle hadde vært om jeg ikke var gravid - men samtidig klarer jeg rett og slett ikke tanken på abort. Ikke kjemisk og ikke vanlig. Vi klarer vel med enda et barn, men det blir hardt, tungt, og det kommer selvfølgelig til å gå utover de andre barna - på godt og vondt

Er helt gåen[:(]

Er til vanlig fast bruker her inne, men har annen bruker akkurat nå, så om noen tror de vet hvem jeg er, så gi beskjed på PM evt... Dette skal ikke komme ut før vi vet hva vi skal gjøre[&o]
 
skjønner at du sliter litt nå, sender deg en stor klem jeg, og håper at det ordner seg til det beste
for alle sammen[:)]
 
sier forsiktig gratulerer, og masselykketil!
 
Hvis dere begge er imot abort, så er det jo bare et alternativ da. Dere får gjøre det beste utav det, og ta imot all støtten dere får av søstra di. [:)]

(Gratulerer!)
 
ORIGINAL: Tinajulekule

jeg hadde vurdert abort en gang til ..


Lykke til :)

sign!

jeg er også mot abort,men hadde jeg blitt gravid igjen nå,som jeg sliter så sinnsykt med bekken og rykk etter sist fødsel,vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde gjort!!! men mått nok ha vurdert abort da ja..
 
nei asså, er du i mot abort og ikke kan vurdere det en gang så er det jo ikke så innmari mye å gjøre enn å fullføre graviditeten da... nå er det jo som oftest slik ved uplanlagt graviditet at man går inn i et lite sjokk og det vil jo gå over og lykken blinker igjen... men så er det jo det at man skal jo kunne ta vare på og ha tid til å følge opp alle barna også da.. vet ikke hvor tett de 4 andre barna deres er...
 
ønsker deg lykke til, det går nok helt bra[:)]
 
uff, skjønner det er vanskelig!

tror jeg hadde beholdt om jeg var i din situasjon, men så vet jeg jo ikke hva slags behov ene barnet deres har da.

uansett lykke til[:)]
 
ORIGINAL: Skravlemor

uff, skjønner det er vanskelig!

tror jeg hadde beholdt om jeg var i din situasjon, men så vet jeg jo ikke hva slags behov ene barnet deres har da.

uansett lykke til[:)]


Ikke noe ille, men det er endel mer oppfølging og at man må være på vakt hele tiden. Så det er ikke noe alvorlig[:)]
 
Dette hørtes virkelig ikke lett ut for dere. Man tror jo det, at når mannen er sterilisert, ja, da skal det
liksom ikke kunne bli flere barn! Han burde kanskje snakke med legen sin om dette, om ikke annet for
å få sjekket om alt er som det skal? -Sånn i og med det høres ut som dere iallefall ikke vil ha flere etter
denne graviditeten altså, så risikerer ikke å komme i denne situasjonen om igjen siden.

Jeg vil også si forsiktig gratulerer [:)] Har hørt at man kun angrer på de ungene man ikke får, -ikke de
man får [:)] Men at ting kan være vanskelig allikevel, det er helt klart!

Uansett hva dere kommer frem til at dere skal gjøre fremover, så ønsker jeg dere lykke til!!
Stor klem kommer susende herfra [:)]
 
Om abort er uaktuelt, og få et barn til ikke er aktuelt, så kan man jo vurdere og adoptere da, mange der ute som mer enn gjerne ville gitt barnet et godt hjem[:)]. Lykke til uansett hva du gjør!
 
Hvordan stiller du deg til adopsjon da? Skjønner det er en tung situasjon dere er i.
 
ORIGINAL: Usikkert

ORIGINAL: Skravlemor

uff, skjønner det er vanskelig!

tror jeg hadde beholdt om jeg var i din situasjon, men så vet jeg jo ikke hva slags behov ene barnet deres har da.

uansett lykke til[:)]


Ikke noe ille, men det er endel mer oppfølging og at man må være på vakt hele tiden. Så det er ikke noe alvorlig[:)]


okey, enda godt det da!!

men da tror jeg at jeg ville beholdt, og særlig når dere begge er imot abort også. kan hende det kan bli vanskelig å leve med etterpå hvis dere har den meningen begge to.

håper dere finner ut av det på en måte dere begge kan leve med, og det kommer dere nok til å gjøre også!
 
Adopsjon er også helt uaktuelt. Det vet vi bare.

Nei om og når denne blir født, så blir det sterilisering på meg, enkelt og greit, og mannen skal få ordne på sin. enkelt og greit!
 
ORIGINAL: Karla

uff jeg forstår dette er vanskelig! sender deg en klem


Takk[:(] En umulig situasjon å være i føler jeg[:(]
 
hvor lenge er d siden han var til sterilisering da?
 
Sender deg en stor klem[;)]
 
Skjønner veldig godt at det er et vanskelig valg, men du sier jo at dere er imot abort så da er det jo ikke så mange andre utveier enn å beholde barnet. Det kommer sikkert til å bli kjempe slitsomt en periode, men tenk alle de gode minnene og opplevelsene dere vil få med den lille[:)] Og tenk så godt det er for barna dine å ha mange rundt seg. Tror aldri dere vil angre på at dere fikk barnet[:)]

Lykke til med valget[:)]
 
Back
Topp