Sliter med tilvenning i barnehagen..

Det er jo unektelig et sjokk for de å være så lenge hos fremmede/så lenge vekke fra mamma og pappa. Og 1 år er ganske tidlig. er hun sosial av natur? Tror ikke det er alle som trives i barnehage nødvendigvis. Ser du bare har fått oppmuntrende svar, så jeg tar sjansen på å si at du tåler å tenke igjennom dette også; Vet at noen rett og slett ikke har mulighet til å ha ungen hjemme lenger, men om det er en mulighet, så ville jeg nok vurdert det om det ikke gikk seg til over det nærmeste tiden...At de ikke har det vondt når de gråter tror jeg var en drøy påstand...De gråter vel fordi de ikke skjønner hvorfor mamma skal dra og la de være med fremmede...Og er de 100% i barnehage ser de jo knapt foreldrene (ca 2 timer på kvelden før leggetid -som ofte inkluderer barneTV og mat, så det er lite kvalitetstid igjen med barna utenom i helgene...) -så så det an -hvordan hun takler det. prat med henne og gi henne masse konsentrert oppmerksomhet når hun er hjemme - det kan hjelpe om hun føler seg avvist. Mest sannsynlig merker hun også at du er engstelig og nølende når du leverer henne ibarnehagen, og det hjelper ikke på hennes engstelighet. Så snakk oppmuntrende om barnehagen og skap glede rundt det. Smil når du går og vær sikker i stemmen når hun gråter og du sier noe sånnt som "dette går bra. Det blir så kosli, så..." Og vis at du er glad for å se henne når du henter henne (selvfølgelig :) )

Håper det ordner seg for henne (og deg).
 
Jeg jobber som ped.leder i barnehage og har hatt mange barn på innkjøring, uansett hvor ille det er så kommer det til å gå over.
Men jeg tror du skal slutte å være der en time før du går, dette kan forvirre barnet til å tro at du skal være der.
Det er viktig med faste rutiner på leveringen, lever barnet på samme måte hver dag, si hade og gå. Ikke drøy avskjeden, det vil bare drøye de vonde følelsene for barnet. Føler du deg usikker vil barnet kjenne seg usikkert og bli redd.

Jeg har nettopp hatt innkjøring på datteren min, hun var 11 mnd når hun begynte så jeg føler med deg, det er fælt å gå fra et gråtende barn, men vi voksen må bare legge bort usikkerheten vår og stole på at barna våre blir tatt godt vare på.

JEg pleier å ringe foreldrene etter at barnet har roet seg slik at de skal slippe å gå å bekymre seg for hvordan det går, kanskje de har anledning til dette i din barnehage også?!

Lykke til videre
 
Jeg mener at vi mammer ofte smitter av den seperasjonsangsten på våre barn med å være usikre når vi går. Vi hadde selv en tøff start her der mini gråt sårt da jeg gikk, men jeg opprettholdt en smilende maske, kysset ham og vinket hadet.... og gråt mine modige tårer da jeg kom ut i bilen. Jeg tror at det er beintøft for foreldre når barna griner, men vi gjør det verre for barna med å vise at det preger oss.. det er som om vi sier at "ja dette er virkelig noe å være redd for". Så derfor bet jeg tennene sammen, og etter en god stund så gikk det seg til, og han har blitt en gutt som stoler på andre voksen og gjerne overnatter hos resten av familien!!![:D][:D][:D]

Masse lykke til, jeg vet det er utrolig tøft for mammahjertet mens det står på[&o][:)]
 
ORIGINAL: Kattekvinnen

Vi har hatt noen "sånne" hos oss, så det er ikke unormalt..[:)]
Men det eneste som faktisk hjelper er å fortsette slik dere gjør, for selv om det virker fælt, så har ikke barnet det fælt.
Husker en gutt som brukte minst 3 mnd på tilvenningen, han gråt store deler av dagen, men vi var alltid en voksen sammen med ham, slik at han ikke skulle føle seg utrygg. Plutselig løsnet det for ham, og nå leker han og koser seg på lik linje med de andre barna [:)]

Helt enig med de andre som sier at du må kutte ut det at du er der en times tid, barnet oppfatter det da som at du også skal være der sammen med henne, og hun skjønner ikke helt hva som skjer når du plutselig drar. Det beste er nok å gjøre avskjeden kortest, men koseligst mulig..[:)]


Er du sikker på det? Gråter barna bare for moro skyld da eller?
Normalt slutter jo barna å grine når de forstår at foreldra er vekk. Noen barn krever mer enn andre.. og noen klarer ikke å vennes til barnehage så tidlig som andre. Ikke det at man bør slutte tilvenninga for det, men å si at barna har det helt fint mens de griner fra levering til henting, det er jo spesiellt. Tror nok kortere levering kan være lurt ja.
 
ORIGINAL: Miss Fat

ORIGINAL: ¤Pingu¤

Min gråter også når jeg drar i fra han, men jeg tror det beste er bare å fortsette å gjøre det sånn. Blir ikke bedre hvis man på en måte skal drøye det. Lykke til videre.[:)]


Gråter her og, han er 3 år og begynte i høst. Eller ofte er det ikke gråt, men hylegrining og risting og rød i hele toppen.

VET det går fort over, for har hørt med de ofte når jeg henter han. Han er så stor at han skjønner greia, så gjør ikke noe med det.

Men gjør litt vondt å gå fra han.

Vondt ja..[&o] Her går jeg hjem med tårer i øya.[&o] Men men..
 
ORIGINAL: mini_mamma

Veit ikke om det her er noe råd, men vi merka at hvis vi var i bhg lenge etter at hu hadde kommet dit, så begynte hu å gråte, men hvis vi leverte og snakka to ord med de ansatte så gikk det bra. Virka som hu trodde vi skulle være der sammen med hu. Kanskje du kan prøve å bare levere hu og gå.



Fikk beskjed da datteren min begynte 13 mnd gammel, at jeg ikke skulle dra farvel tiden ut. si hade bra, gi en kos og så dra. Aldri hatt problemer med henne. Hun har aldri grått heller. Bortsett fra her om dagen så ble jeg der en stund for stod og pratet med ped leder om noe. Da jeg så skulle si hade gråt hun nesten øynene ut. Tror hun trodde jeg skulle bli der med henne, siden jeg hadde blitt stående en stund
 
Vær med henne inn, kle av å si hadet... ikke vær der så lenge.. det gjør ting bare verre... og jeg har ikke lest hele tråden, men lurt å ha barnet i bhg hver dag de første ukene... ikke del opp uka så veldig..
 
sånn var det med snuppa vår i beg.også...men de i bhg sa at hun sluttet å gråte når jeg hadde dratt, og det var heller ikke lange perioden før det roet seg ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp