Pinklet
Flørter med forumet
Hei. Jenta mi er 1 uke nå. Da jeg fant ut jeg var gravid var jeg på veldig mye medisiner pga psykiske problemer. Trappet ned på alle disse før termin. Er tidligere rusavhengig har 2 år uten rus men går på subutex. Ble veldig sterkt rådet til å iKKe trappe ned denne i svangerskapet og valgte å følge rådet da jeg hørte alle grunnene (fosteret kunne bli veldig skadet av abstinens i verste fall dø. Abstinens kunne oppstå også etter fødsel men da ville det i det minste vært mulig å behandle dette) snakket med flere enn noen få leger om dette før jeg bestemte meg for å fortsette på min faste dose. Gjennom svangerskapet led jeg av hyperemesis gravidarium. Kastet opp hver dag i 9 mnd frem til timen før hun var ute. Ikke engang vann ville sitte på de verste dagene så ble veldig lite næring. Mange turer på sykehuset for væske iv. Det var trygt å gå av de andre medisinene jeg stod på da jeg hadde holdt meg stabil psykisk over lengere tid da jeg plutselig ble gravid. Vært alene gjennom svangerskapet da barnefar har vært i aktiv rus og i tillegg behandlet meg veldig dårlig. Bodd på en salgs institusjon for gravide eks narkomane for å få ekstra oppfølgning og støtte og trygge omgivelser ved nedtrappingen. Det jeg vil frem til med denne alt for lange forklaringen er at det var et tøft og langt svangerskap. Kanskje dette har bidratt til mine amme problemer? Har nemlig ikke nok melk..
De to første dagene ble hun matet med kopp og da tok hun puppen helt fint så begynte de med flaske.. uten å snakke med meg først. Da begynte jeg med skjold uten det vil hun ikke ha puppen. Jeg var så redd for å ikke få melk da jeg gikk gravid fordi det lakk aldri men så kom det etter fødselen og jeg var overlykkelig også er det bare så lite
det meste jeg har klart å pumpe ut er 50.. men det var en gang. 3.dagen. Etter det har jeg pumpet 25-40. Jeg har veid henne før hun suger av meg og det meste hun har tatt er 30. Nå istad tok hun bare 10 og jeg pumpet 40. Altså har jeg ikke en dråpe mer idag på dag 7 enn hva jeg hadde på dag 3 .. har vært veldig deprimert etter fødselen og redd for å gå i tung depresjon og trenge medisiner igjen . Fødselen var tøff pga tidligere overgrep og mye ble rippa opp i.
Jenta mi er ei sterk jente og hadde ikke sterke abstinens symptomer og trengte ikke medisinsk behandling slik mange dessverre Gjør etter å ha blitt utsatt for subutex i svangerskapet . Mange av disse barna har lav suge evne eller ekstremt suge behov. Men nå er hun så bortskjemt med flaska. Skal Være på sykehuset til observasjon en uke til for så videre til mødrehjemmet. Klarer ikke være alene nå. Dette med ammingen får meg til å føle meg totalt mislykket sitter og gråter mens jeg ammer og blir ekstra lei meg fordi jeg vet at stresset absolutt ikke hjelper på melkeproduksjonen. Finnes det noe jeg kan gjøre? Vil ikke gi opp på dette, jeg har jo noe melk. Men er redd jeg stresser henne til ingen nytte hun blir jo sliten av å bare suge og suge uten at det kommer noe særlig og i og med at det tar så lang tid (kan bli sittende en time til sammen) så blir hun jo veldig trøtt og får kanskje ikke sove så snart som hun kunne ha fått om jeg kun hadde gitt mme på flaske.
Mens jeg ammer henne kommer det også inn forskjellige pleiere heele tiden og det stresser meg også ikkesant. Også sovner hun nesten med en gang jeg legger henne til brystet. Sikkert fordi det er slitsomt for henne? Jeg tror dette kan bli enklere på mødrehjemmet da jeg får bo på samme rom som henne og slipper å bli iakttatt hele tiden. Nå er jeg så redd for å gjøre feil fordi de følger med meg hele tiden jeg er ung (23) og har aldri hatt med babyer å gjøre er utslitt og deppa . Hva kan jeg gjøre ?
De to første dagene ble hun matet med kopp og da tok hun puppen helt fint så begynte de med flaske.. uten å snakke med meg først. Da begynte jeg med skjold uten det vil hun ikke ha puppen. Jeg var så redd for å ikke få melk da jeg gikk gravid fordi det lakk aldri men så kom det etter fødselen og jeg var overlykkelig også er det bare så lite
det meste jeg har klart å pumpe ut er 50.. men det var en gang. 3.dagen. Etter det har jeg pumpet 25-40. Jeg har veid henne før hun suger av meg og det meste hun har tatt er 30. Nå istad tok hun bare 10 og jeg pumpet 40. Altså har jeg ikke en dråpe mer idag på dag 7 enn hva jeg hadde på dag 3 .. har vært veldig deprimert etter fødselen og redd for å gå i tung depresjon og trenge medisiner igjen . Fødselen var tøff pga tidligere overgrep og mye ble rippa opp i.Jenta mi er ei sterk jente og hadde ikke sterke abstinens symptomer og trengte ikke medisinsk behandling slik mange dessverre Gjør etter å ha blitt utsatt for subutex i svangerskapet . Mange av disse barna har lav suge evne eller ekstremt suge behov. Men nå er hun så bortskjemt med flaska. Skal Være på sykehuset til observasjon en uke til for så videre til mødrehjemmet. Klarer ikke være alene nå. Dette med ammingen får meg til å føle meg totalt mislykket
sitter og gråter mens jeg ammer og blir ekstra lei meg fordi jeg vet at stresset absolutt ikke hjelper på melkeproduksjonen. Finnes det noe jeg kan gjøre? Vil ikke gi opp på dette, jeg har jo noe melk. Men er redd jeg stresser henne til ingen nytte hun blir jo sliten av å bare suge og suge uten at det kommer noe særlig og i og med at det tar så lang tid (kan bli sittende en time til sammen) så blir hun jo veldig trøtt og får kanskje ikke sove så snart som hun kunne ha fått om jeg kun hadde gitt mme på flaske. Mens jeg ammer henne kommer det også inn forskjellige pleiere heele tiden og det stresser meg også ikkesant. Også sovner hun nesten med en gang jeg legger henne til brystet. Sikkert fordi det er slitsomt for henne? Jeg tror dette kan bli enklere på mødrehjemmet da jeg får bo på samme rom som henne og slipper å bli iakttatt hele tiden. Nå er jeg så redd for å gjøre feil fordi de følger med meg hele tiden jeg er ung (23) og har aldri hatt med babyer å gjøre er utslitt og deppa . Hva kan jeg gjøre ?
