Sliter litt med følelsene for mannen.. hva skjer?

Miss Honey

Miss Honey

Betatt av forumet
Litt vanskelig å skrive dette men må bare vite om det er normalt..har vært lykkelige sammen i mange år men de siste ukene klarer jeg bare ikke nærhet. Vil ikke ha sex, og kjenner ingen glede av kyss og klem.. føler lite. Vanskelig å forklare. Er dette vanlig? Går det eventuelt over? Han begynner å bli deprimert, er redd vi ikke skal få det til og at jeg skal gå fra han
 
Det er helt normalt, er bare hornonene dine som tuller med deg :( snakk med jm om det.

Det går nok over, men når er vansklig å si
 
Jeg har heller ikke vært særlig glad i nærhet! Først hadde jeg hyperemesis i 3 måneder, så da skulle det bare mangle at jeg ikke orket.
Nå er jeg 28+3, men er ikke særlig innstilt på kos nå heller. Blir litt i ny ne.
Jeg forventer at det bli enda verre når ungen er kommet ut. Det ble det i alle fall sist.
Men det går over etter hvert :)
 
Takk og lov for at det ikke bare er jeg som har det sånn! Jeg orker ikke tanken på å bli holdt rundt osv, og føler meg skikkelig slem og ufølsom til tider:( håper det går over!
 
Her er mannen innstilt på 9 mndr med hormoner. Det kan være alt fra at jeg ikke takler kroppslukta hans til at jeg roper opp og er sint for ingenting.

Det er tidvis kjempefrustrerende for begge to, men det går over:)
 
Merker jeg har d litt sånn denne gangen. Sist var d helt tipp topp under graviditeten og problemene kom i barseltiden. Håper jeg slipper barseltid problemer denne gangen :p
 
Samma her, trives best for meg selv. Håper det går over etter fødsel, visst ikke blir det drygt... [emoji39]
 
Her er sexlysta HELT borte og vil heller ligge på rommet for meg selv enn å sitte i stua med han på kveldstid [emoji85] ikke det at jeg ikke ønsker å være sammen med han men er sliten for tiden og sliter med bekkenløsning så er godt å ligge i senga [emoji85] kjenner jeg er veldig redd for at dette blir å tære på forholdet [emoji22] men til nå har det gått fint for han er helt oppslukt av en serie som han sitter å ser på kveldstid [emoji85][emoji28]
 
Helt normalt,pga hormoner. Det går over :)
 
Jeg klarer heller ikke så mye nærhet for tida, og blir fort lei meg og sint, noe som går ut over mannen! Men prater mye med han om hvordan jeg har det og hva jeg føler, så vet han at det ikke er noe galt, bare hormoner og dårlig form som spiller inn.
 
Jeg er sånn nå og var sånn forrige gang. Jeg vil bare være i fred, ikke bli tatt på osv. Han irriterer meg skikkelig og jeg trives best når han er borte eller på jobb, men det går heldigvis over igjen når ungen er ute[emoji4]
 
Har tenkt at eg ikkje har noe særlig hormoner/humørsvingninger....innset nå at det ikke er heeelt sant - sykt frustrert/irritert på sjefen(e) mine (daglig leder+eier av firma).
Vurderer faktisk å skifte jobb, men er ikke nødvendigvis bare-bare det heller. Men det skader ikke å sende ut noen søknader og se hvordan det går.

(Det er ikke bare hormoner, er noen faktiske forhold mtp håndtering av arbeidsmiljølov etc som eg sikkert bør varsle men som eg ikke har mulighet til å si noe om -da får eg beskjed om å passe mine egne saker).

Hakket greiere når det er på jobb da, på et vis :) har liksom ikke bundet meg til de på samme måte som mannen, selv om de nok vil bli skuffet og sinte om eg slutter....synd for de...!
 
oj!mamma17? skrev:
Har tenkt at eg ikkje har noe særlig hormoner/humørsvingninger....innset nå at det ikke er heeelt sant - sykt frustrert/irritert på sjefen(e) mine (daglig leder+eier av firma).
Vurderer faktisk å skifte jobb, men er ikke nødvendigvis bare-bare det heller. Men det skader ikke å sende ut noen søknader og se hvordan det går.

(Det er ikke bare hormoner, er noen faktiske forhold mtp håndtering av arbeidsmiljølov etc som eg sikkert bør varsle men som eg ikke har mulighet til å si noe om -da får eg beskjed om å passe mine egne saker).

Hakket greiere når det er på jobb da, på et vis :) har liksom ikke bundet meg til de på samme måte som mannen, selv om de nok vil bli skuffet og sinte om eg slutter....synd for de...!
Klikk for å utvide …

Føler med deg, hadde det sånn i forrige jobb. Sa til slutt "da blir jeg ikke her mye lenger" fordi jeg aldri ble hørt. De fikk litt sjokk da jeg fikk første jobben jeg søkte på. Synd for de
 
oj!mamma17? skrev:
Har tenkt at eg ikkje har noe særlig hormoner/humørsvingninger....innset nå at det ikke er heeelt sant - sykt frustrert/irritert på sjefen(e) mine (daglig leder+eier av firma).
Vurderer faktisk å skifte jobb, men er ikke nødvendigvis bare-bare det heller. Men det skader ikke å sende ut noen søknader og se hvordan det går.

(Det er ikke bare hormoner, er noen faktiske forhold mtp håndtering av arbeidsmiljølov etc som eg sikkert bør varsle men som eg ikke har mulighet til å si noe om -da får eg beskjed om å passe mine egne saker).

Hakket greiere når det er på jobb da, på et vis :) har liksom ikke bundet meg til de på samme måte som mannen, selv om de nok vil bli skuffet og sinte om eg slutter....synd for de...!
Klikk for å utvide …
Kjenner til det med å ha kortere lunte og mindre toleranse ovenfor drit man må forholde seg til.

På noen ting er det bra, for det er alt for lett å akseptere skit man ikke burde akseptere, for å beholde freden. På den andre sida er kanskje ikke dette det beste tidspunktet å snu opp ned på ting som arbeidssituasjonen sin.
 
Tekopp skrev:
Kjenner til det med å ha kortere lunte og mindre toleranse ovenfor drit man må forholde seg til.

På noen ting er det bra, for det er alt for lett å akseptere skit man ikke burde akseptere, for å beholde freden. På den andre sida er kanskje ikke dette det beste tidspunktet å snu opp ned på ting som arbeidssituasjonen sin.
Klikk for å utvide …
Ja, er vel både pluss og minus. Har vel egentlig fått jobbtilbud et sted eg er utlånt til på jobb... må sjekke om han faktisk mente det (hadde vel gjetta at eg var gravid lenge før han kom med det). Isåfall kan det være relativt enkelt å skifte jobb og få en enklere/bedre hverdag.... [emoji4]
Men så er det hvor populært det er å gå til de eg har vært utleid til.....ehe....og hvor mye samarbeid de ønsker å ha framover. Så må sjekke litt hva de tenker og hvordan det evt løses teknisk/taktisk.
 
oj!mamma17? skrev:
Ja, er vel både pluss og minus. Har vel egentlig fått jobbtilbud et sted eg er utlånt til på jobb... må sjekke om han faktisk mente det (hadde vel gjetta at eg var gravid lenge før han kom med det). Isåfall kan det være relativt enkelt å skifte jobb og få en enklere/bedre hverdag.... [emoji4]
Men så er det hvor populært det er å gå til de eg har vært utleid til.....ehe....og hvor mye samarbeid de ønsker å ha framover. Så må sjekke litt hva de tenker og hvordan det evt løses teknisk/taktisk.
Klikk for å utvide …
Tricky. Lykke til, og vær egoistisk i dette [emoji6]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp