Nå er kl 04.06 og jeg får ikke sove. Ganske irritert på svigermor så det kan jo være grunnen.
Sliter du med søvn?
- Trådstarter Agnete
- Opprettet
I perioder. Storesøster sov dårlig på natt, selv om hun var blid - så jeg sov heller ikke. Jeg kan sovne raskt, men våkner ofte og ender ofte opp med å stå opp klokka 03-04. Dette i perioder jeg sliter, da blir det ett par timer søvn. Heldigvis sover jeg greit innimellom, men det tærer jo på. Har fått tilbud om sovemedisin, men tørr ikke ta da jeg er redd jeg ikke skal høre storesøster (5 år) og lillesøster (6 mnd) på natt feks.. Hos meg ligger det nok litt psykisk til også, da hodet kværner. Er flink til å trene og slite meg litt ut på dagtid, og spise nogenlunde greit. Det hjelper. Av og til funker det å ta seg ett varmt bad også. Vanskelig det der når det kommer til søvn altså, og utrolig slitsomt.
Akkurat nå har jeg en periode jeg sliter litt, så har vært våken en stund nå.
Akkurat nå har jeg en periode jeg sliter litt, så har vært våken en stund nå.
Lizz83
Gift med forumet
Jepp. Fått store søvnproblemer etter en hodeskade for snart 5 år siden. De første to årene sov jeg knapt fordi jeg hadde så grusomme smerter i nakken og skuldrene, hodepinen var bare der, hele tiden... nå har jeg endelig fått noe som liksom skal hjelpe meg med å sove (Sarotex), men sover ikke noe mer av den grunn. Blir bare veldig trøtt og ukonsentrert på dagtid. Våkner jeg om natten, kan det gå flere timer før jeg sovner igjen... jeg har fortsatt mye smerter, så det er ikke aktuelt å prøve noe annet... funker ikke disse godt nok, så vil jeg nok ikke prøve noe annet.
Jeg gikk på sarotex i mange år. Sliter også med nakke, skuldre og hodet.
Går du til noen form for behandling?
Lizz83
Gift med forumet
J
Jepp. Gått til nesten alt og alle... nevrolog, nevrokirurg (for vurdering av operasjon), fysio, kiropraktor, manuellterapeut, osteopat, diverse spesialister og betalt alt av egen lomme selv om at jeg har fått vedtak på det som yrkesskade. Jeg går nå til en som er spesialist for opptrening etter hodetraume. Det hjalp noe, men nå har det stagnert veldig. Blir bare så ufattelig sliten av det og når jeg ikke sover så blir det bare en ond sirkel som forverrer plagene mine... bruker så innmari mye energi bare på å fordøye sanseinntrykk i løpet av dagen at når jeg kommer hjem fra jobb, er jeg bare sliten og orker ikke å følge ungene hverken til trening... må tvinge meg selv til å lage middag sånn at de ikke sulter... mannen pendler også så alt hjemme er mitt ansvar... men jeg har ikke lyst til å grave meg ned heller
Mitt beste råd er å gjøre treningsoppgavene når du orker.
Jeg vet veldig godt at det er vanskelig.
Mannen har alle de oppgavene i huset, jeg tar meg av datteren vår så mye jeg kan.
Gått i 9 år i januar.
Så forsøk å gjøre treningsoppgavene dine, og ikke gi opp. Når en fysio sier de ikke kan hjelpe meg, prøver jeg en annen.. Jeg kan ikke gi opp.
Har slitt med innsovning av og på i flere år. I de periodene tar jeg melatonin 30 min før leggetid. Syntes det fungerer bra og det beste er at det er naturlig og ikke vanedannende
. Ikke alle det fungerer for da og når Innsovningen er ekstra vanskelig må jeg ta tre tabletter.
. Ikke alle det fungerer for da og når Innsovningen er ekstra vanskelig må jeg ta tre tabletter.
Første bud må være å komme seg opp på morningen, så lenge man ligger til langt utpå dag i senga eller sofaen er det jo heller ingen grunn for at kroppen skal trenge hvile eller søvn til vanlig tid når kvelden kommer.
så jeg ville ha startet med å komme meg opp til normal tid, for meg er det en plass mellom 6-8 på morningen.
så jeg ville ha startet med å komme meg opp til normal tid, for meg er det en plass mellom 6-8 på morningen.
Lizz83
Gift med forumet
Enig!
Jeg prøver jo også å jobbe og da får jeg den «ja, men du jobber jo så da kan det jo ikke være så ille?» så jeg skal snakke med legen snart. Får helt panikk av at permisjonen min snart er over og jeg må tilbake i full stilling. Noen dager er alt jeg orker å gjøre, er å pusse tennene... mens andre dager går mye greiere. Men det er viktig å ikke gi opp.
Ja, de kan være vanskelig.Enig!
Jeg prøver jo også å jobbe og da får jeg den «ja, men du jobber jo så da kan det jo ikke være så ille?» så jeg skal snakke med legen snart. Får helt panikk av at permisjonen min snart er over og jeg må tilbake i full stilling. Noen dager er alt jeg orker å gjøre, er å pusse tennene... mens andre dager går mye greiere. Men det er viktig å ikke gi opp.
Jeg er helt ute av arbeidslivet..