Åååh, nå er jeg så sliten... Skal krype opp i senga snart, må bare få ned turtallet littegrann..[&:]
I dag kjørte jeg mannen min til Heliporten på Sola, da han skulle på sin første tur ut på plattform.. Han har jobbet ekstremt mye i det siste, og kom hjem fra jobb på Kollsnes sent fredag kveld, for så å reise igjen idag.. Nå skal han være borte i 14 dager...
Jeg tenkte først når han sa han måtte reise, at dette kom nok til å gå bra.. Men angrer litt på at jeg ikke motsa han litt, så han kanskje hadde blitt hjemme en uke til (Som han egentlig skulle etter planen!)..
Etter å ha kjørt han til Sola, kjørte jeg og lillegutt videre til en veninne av meg som bor på Haua, sa 1,5 time fra flyplassen. Patrick sov hele veien, så turen gikk kjempefint. Vi hadde en kjempefin dag på besøk, og Patrick var blid og fornøyd hele veien..
Så når vi skulle reise hjem, hadde han ny bleie, fått mat og var egentlig stuptrøtt.. Så han sovnet ganske med en gang, og sov... ca en halvtime.. Så begynte han å gråte.. Han gråt og gråt, det ville ingen ende ta..
Jeg gav han tutten, tok han ut av bilstolen og holdt han til han sovnet, men han våknet så snart jeg begynte å kjøre igjen. Jeg prøvde å gi han mat, stoppet sikkert 100 ganger på veien hjem.
Han gråt HELE VEIEN!! Samme hva jeg gjorde, han bare gråt og gråt..
Men når vi kom på ferja, daa skulle han smile og le og fortelle meg alt mulig.. For så å gråte hele veien heim igjen.. Aner ikke hvor mange timer vi brukte på hjemturen, men det var mange!
Huff, synes jo synd på han også, samtidig som jeg kjenner jeg er kjempesliten, og hadde ønskt at min mann var her hjemme når vi kom hjem, så jeg kunne fått sovet ut.. [:(]
Dette var dagens (laaaaange) hjertesukk fra denne kanten..[:(]
I dag kjørte jeg mannen min til Heliporten på Sola, da han skulle på sin første tur ut på plattform.. Han har jobbet ekstremt mye i det siste, og kom hjem fra jobb på Kollsnes sent fredag kveld, for så å reise igjen idag.. Nå skal han være borte i 14 dager...
Jeg tenkte først når han sa han måtte reise, at dette kom nok til å gå bra.. Men angrer litt på at jeg ikke motsa han litt, så han kanskje hadde blitt hjemme en uke til (Som han egentlig skulle etter planen!)..
Etter å ha kjørt han til Sola, kjørte jeg og lillegutt videre til en veninne av meg som bor på Haua, sa 1,5 time fra flyplassen. Patrick sov hele veien, så turen gikk kjempefint. Vi hadde en kjempefin dag på besøk, og Patrick var blid og fornøyd hele veien..
Så når vi skulle reise hjem, hadde han ny bleie, fått mat og var egentlig stuptrøtt.. Så han sovnet ganske med en gang, og sov... ca en halvtime.. Så begynte han å gråte.. Han gråt og gråt, det ville ingen ende ta..
Jeg gav han tutten, tok han ut av bilstolen og holdt han til han sovnet, men han våknet så snart jeg begynte å kjøre igjen. Jeg prøvde å gi han mat, stoppet sikkert 100 ganger på veien hjem.
Han gråt HELE VEIEN!! Samme hva jeg gjorde, han bare gråt og gråt..
Men når vi kom på ferja, daa skulle han smile og le og fortelle meg alt mulig.. For så å gråte hele veien heim igjen.. Aner ikke hvor mange timer vi brukte på hjemturen, men det var mange!
Huff, synes jo synd på han også, samtidig som jeg kjenner jeg er kjempesliten, og hadde ønskt at min mann var her hjemme når vi kom hjem, så jeg kunne fått sovet ut.. [:(]
Dette var dagens (laaaaange) hjertesukk fra denne kanten..[:(]