ar_li
Forelsket i forumet
Jeg har ikke sovet noe særlig om natten på over 2 uker og merker godt det tærer både fysisk og psykisk. Jeg blir fort sint for ingenting og føler meg helt utslitt..... Hannah sover kanskje 2 timer om gangen, enten det er dag eller natt, og jeg får ikke til/klarer ikke å sove om dagen. Det gikk greit når jeg gikk gravid, men nå vil ikke søvnen komme. Matlysten forsvant så fort vi kom hjem fra sykehuset, så det er jo konstant mas fra sambo om jeg har spist, hva jeg har spist... Slutt å mas!!!!!
I natt satt jeg oppe med henne i nesten 3 timer for hun ville ikke sove (noe som ikke er unormalt her, er oppe med henne gjerne 2-3 ganger om natten), prøvde å legge henne ørtenhundre ganger, men da begynte hun bare å skrike. Jeg må ta henne opp også, slik at hun ikke vekker Adriana. Og sambo skal på jobb, så han må også sove.... Tenkte med meg selv i natt at jeg gjerne skulle vært midlertidig blind og døv i en uke og bare soooove..... Tenker så mye rart når jeg sitter alene om natten og er stup trøtt. Tårene sitter løst, og kommer gjerne av seg selv uten grunn.
Sorry syt.....
I natt satt jeg oppe med henne i nesten 3 timer for hun ville ikke sove (noe som ikke er unormalt her, er oppe med henne gjerne 2-3 ganger om natten), prøvde å legge henne ørtenhundre ganger, men da begynte hun bare å skrike. Jeg må ta henne opp også, slik at hun ikke vekker Adriana. Og sambo skal på jobb, så han må også sove.... Tenkte med meg selv i natt at jeg gjerne skulle vært midlertidig blind og døv i en uke og bare soooove..... Tenker så mye rart når jeg sitter alene om natten og er stup trøtt. Tårene sitter løst, og kommer gjerne av seg selv uten grunn.
Sorry syt.....