Signerer denne - bmien din er jo bare på drøyt 26, og øvre grense for normalvektig bmi er 25, så jeg er overrasket over at hun kommenterte bmien din i det hele tatt!
Slanking under graviditeten, for høy bmi
- Trådstarter Nikoline29
- Opprettet
Får du i deg nok fiber? Beveger du deg nok? Det hjelper på fordøyelsen i hvert fall.
Ang. BMI, jeg fikk ikke spørsmål om den eller noe, det er noe de bare noterte på helsekortet regnet ut fra høyde og vekt. De mener jo ikke å skremme noen, men det med høy fettprosent og graviditet medfører jo høyere risiko for diverse. Dette er noe jm eller lege må snakke med dere om. Jeg hadde bestilt en time til de og rådført meg om evt. hvilken mat jeg kan spise/bør holde meg unna, om det er noe forebyggende som kan gjøres og bedre forholdene osv. De "kjenner" dere, deres helsetilstand og svangerskap, så bare de kan svare dere konkret på hva som er for det beste.
KS-Bkk
Flørter med forumet
Spiser mye brokkoli og lignende, men kan sikkert spise mer fiber. Har begynt aa trene hjemme da jeg kommer veldid sent hjem fra jobb, saa forhaapentligvis vil det hjelpe i lengden. Bare litt redd for at jeg har gaatt saa fort opp i vekt - men det kanskje vil stabilisere seg?
Eliz92
Forumet er livet
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Januar 2017
Februarhjertene2017
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Huff syntes ikke det var gale. Første gang var jeg 88,5 før graviditeten så gikk jeg ned til 84 og mye opp og ned. Endte alikevell på rundt 92 kg men masse var borte allerede etter fødsel..
Altså du er nok overvektig i følge BMI
Jeg er 157 og veier 44-45 kg før graviditet og jeg er normalvektig. Jeg la på meg 30kg da jeg gikk med vesla og da veide jeg 74 på det meste å var svær. Legen sa jeg burde passe på hva jeg fikk i meg og gå turer.
Å folk med høy bmi har jo støre sjangse for komplisert svangerskap/fødsel pga vekta.
Det beste du kan gjør er å spise sundt å variert, røre på deg og kose deg på lørdagene
Hun er nesten 10 cm høyere enn deg. Jeg vil tro det har noe å si.
Jeg er selv 163 og da jeg veier 75 kg så sier legen at jeg er slank. Så vi bærer nok vekten veldig forskjellig, og det er stor forskjell på hva vi "inneholder". Noen har mer muskelmasse enn andre også.
Ts, noen jordmødre er veldig opphengt i BMI og kan ikke se noe annet. Men samtidig er det bra de passer på, for høyere vekt KAN utgjøre fare for deg og barnet (selv om jeg uten å ha sett deg ikke kan forestille meg at du er særlig tykk)
PengNien
Betatt av forumet
Ok, nå skal dere få høre jenter.. Fra en som virkelig er overvektig... Jeg er 161 og har sett 3-sifra tall på vekta i mange år. :-o Så jeg har selvfølgelig en skyhøy BMI og er så heldig å bli rangert under som 'sykelig fedme' eller noe sånt... MEN! Nå har ikke jeg noe spesielt dårlig kosthold eller form, jeg ønsket selvsagt å være slankere før jeg ble gravid, med tiden strakk ikke til, jeg beveger meg moderat og svømmer som en fisk;-) Er nå 32+4 og får god oppfølging mtp vekstestimering og de sjekker meg for svangerskapsdiabetes.. Jeg er i strålende form, har ingen plager og gutten vokser som han skal, jeg spiser normalt og går litt turer når jeg føler for det. Hittil i svangerskapet har jeg gått opp 9kg, men jeg gikk ned 16 før jeg ble gravid så føler meg ikke så tung.. Jeg har riktignok ei fantastisk kommunal jordmor som ytret seg slik da hun henviste meg til sykehuset for ekstra oppfølging som følge av vekta mi: " Hun har litt forhøyet BMI" Gliste godt da, og tenkte at de kom til å få sjokk der når jeg endelig dukker opp, men alle har vært snille og imøtekommende. Ja, vekta mi kan utgjøre en fare for meg eller gutten i magen, foreløpig har den ikke det. Jeg har fått eller skaffet meg den informasjonen rundt dette jeg trenger. Og jobber mot å ha et sunt og fint svangerskap til tross for fordommene rundt dette med vekt. Nyt livet dere lager jenter, ikke fokuser så mye på dette med vekt, og er man fysen så kommer man langt med litt frukt eller hjemmelaget saftis lagd på sukkerfri saft ;-) Ønsker dere alle et like fint svangerskap som jeg har hatt- til tross for at jeg er virkelig feit... ;-)
Jeg er 161 og har sett 3-sifra tall på vekta i mange år. :-o Så jeg har selvfølgelig en skyhøy BMI og er så heldig å bli rangert under som 'sykelig fedme' eller noe sånt... MEN! Nå har ikke jeg noe spesielt dårlig kosthold eller form, jeg ønsket selvsagt å være slankere før jeg ble gravid, med tiden strakk ikke til, jeg beveger meg moderat og svømmer som en fisk;-) Er nå 32+4 og får god oppfølging mtp vekstestimering og de sjekker meg for svangerskapsdiabetes.. Jeg er i strålende form, har ingen plager og gutten vokser som han skal, jeg spiser normalt og går litt turer når jeg føler for det. Hittil i svangerskapet har jeg gått opp 9kg, men jeg gikk ned 16 før jeg ble gravid så føler meg ikke så tung.. Jeg har riktignok ei fantastisk kommunal jordmor som ytret seg slik da hun henviste meg til sykehuset for ekstra oppfølging som følge av vekta mi: " Hun har litt forhøyet BMI" Gliste godt da, og tenkte at de kom til å få sjokk der når jeg endelig dukker opp, men alle har vært snille og imøtekommende. Ja, vekta mi kan utgjøre en fare for meg eller gutten i magen, foreløpig har den ikke det. Jeg har fått eller skaffet meg den informasjonen rundt dette jeg trenger. Og jobber mot å ha et sunt og fint svangerskap til tross for fordommene rundt dette med vekt. Nyt livet dere lager jenter, ikke fokuser så mye på dette med vekt, og er man fysen så kommer man langt med litt frukt eller hjemmelaget saftis lagd på sukkerfri saft ;-) Ønsker dere alle et like fint svangerskap som jeg har hatt- til tross for at jeg er virkelig feit... ;-)
Huff, det er skikkelig sårbart dette med vekt! Spesielt når man er gravid!
Jeg har litt høyere bmi enn ts. Min lege la det frem som at hun synes ikke jeg så overvektig ut, men at de som har høyere bmi enn anbefalt må ta glukosebelastningstest. Testen viste litt høye verdier, men uke over grensa for sv.diabetes.
Jeg ble litt stressa, og kuttet ut sukker og brød. Det hjalp veldig for meg, jeg ble mindre oppblåst, og sluttet å hå opp i vekt. Jeg gikk ikke opp i vekt på to måneder. Nå i uke 22 har jeg begynt å legge litt på meg igjen, men jeg vil prøve å passe meg litt, så det ikke blir for mye. For meg betyr det at vi alltid har salat til middag, når jeg vil ha mer mat så spiser jeg heller opp salaten enn spagettien. Knekkebrød har fungert supert, da blir man raskere mett enn på brød.
Og så er det viktig å prøve å gå en tur hver dag. Det synes jeg er det aller vanskeligste!
Det handler like mye om at svangerskapet vil bli veldig tungt om man legger på seg mer enn nødvendig. Samtidig skal ikke dette med vekt ta hele fokuset , slik at man blir stressa. Da har nok babyen det bedre med en mamma som har det godt!
Jeg har litt høyere bmi enn ts. Min lege la det frem som at hun synes ikke jeg så overvektig ut, men at de som har høyere bmi enn anbefalt må ta glukosebelastningstest. Testen viste litt høye verdier, men uke over grensa for sv.diabetes.
Jeg ble litt stressa, og kuttet ut sukker og brød. Det hjalp veldig for meg, jeg ble mindre oppblåst, og sluttet å hå opp i vekt. Jeg gikk ikke opp i vekt på to måneder. Nå i uke 22 har jeg begynt å legge litt på meg igjen, men jeg vil prøve å passe meg litt, så det ikke blir for mye. For meg betyr det at vi alltid har salat til middag, når jeg vil ha mer mat så spiser jeg heller opp salaten enn spagettien. Knekkebrød har fungert supert, da blir man raskere mett enn på brød.
Og så er det viktig å prøve å gå en tur hver dag. Det synes jeg er det aller vanskeligste!
Det handler like mye om at svangerskapet vil bli veldig tungt om man legger på seg mer enn nødvendig. Samtidig skal ikke dette med vekt ta hele fokuset , slik at man blir stressa. Da har nok babyen det bedre med en mamma som har det godt!
Jeg er 175 og veide 105kg når jeg ble gravid. Altså 30kg mer enn idealvekta mi. Spiste normalt men gikk opp 17kg allikevel. Dagene etter fødsel veide jeg 12kg mindre og 3 uker etterpå var 20kg borte. Så spis næringsrikt og ikke tenk så altfor mye på det. Trenger ikke spise bare dritt såklart, men normalt tenker jeg