Slår du barnet ditt, da?

[Lenore0315]

Sitter å leser en kronikk i Aftenposten med denne overskriften. Selv hvor lite jeg makter å lese og forholde meg til vold mot barn er det vel noe vi alle har tanker og meninger om. Det skjer, det skjer med barna i barnehagen du jobber, skolekamerater av sønnen din, nabogutten... For de fleste av oss er dette kjempe vanskelig tema å forholde seg til.
Uansett, det han skriver noe om er- han var hos helsesøster med sønnen sin får han spørsmål om han blir sint på barnet sitt noen ganger, ja svarer han. Slår du barnet ditt, da? Spør helsesøster. Nei svarer han. Så får han spørsmål om han syns det var ubehagelig, da svarer han nei. Helsesøster forklarer at det er noen som svarer ja på dette spørsmålet og ber om råd og veiledning.
Problemstillingen er, tåler vi å bli mistenkeliggjort for å mishandle våre barn for å evt avdekke de som faktisk gjør det? På helsestasjon, i skolen, barnehage...
Tåler vi og skal vi tolerere å feks ble anmeldt til barnevernet fordi barnet sier noe eller kommer med blåmerker. Det var ikke tilfellet denne gang de meldte, men kanskje neste gang?
Vet mange skoler og barnehager sliter med å melde foreldre og syns det er vanskelig...

Jeg syns dette er en spennende og veldig viktig diskusjon.

Takk for du orket å lese alt


Excuse me- damn that autocorrect.

 

[Inga80]

Huff, dette er et vanskelig tema :-/ Tror nok det er mye mer av dette enn vi egentlig tror. Nå har jeg ført videre en litt plagsom greie med at vi lett får blåmerker. Jeg har alltid fått blåmerker bare folk ser litt hardt på meg. Husker faktisk like etter at jeg møtte min mann. Jeg spøkte litt med at folk kunne tro at han slo meg ettersom jeg alltid hadde blåmerker på armene. Nå er foreldrene mine heldigvis klar over at jeg alltid har hatt det sånn, men det ser jo ikke bestandig bra ut. Desverre ser det ut til at ungene mine også er sånn. I tillegg har sønnen min en tendens til å dikte opp ting, så han kunne godt ha sagt i barnehagen/på skolen at vi slår han uten at det er sant. Tror jeg hadde tatt det hardt dersom det hadde blitt en sak utav det...Men samtidig er det viktig at ansatte på barnehage/skole tar sånt på alvor og melder ifra om de har mistanke. De må jo det for å avdekke de tilfellene hvor det faktisk skjer!
En utfordring her er jo også at det er et lite sted hvor alle kjenner alle og alle er i slekt. Vanskeligere å melde fra om mistenker da også tenker jeg...


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Hybelharen]

Jeg leste den artikkelen i sted. Godt skrevet og anbefaler alle til å lese den. Det er er vanskelig tema, men man må huske på at de som melder fra et personer som er der for barna først og fremst. Ikke for oss voksne. Om ikke det blir noen falske beskyldbinger, hvordan kan man da oppdage de tilfellene der dette faktisk skjer. Det er grusomt, men fakta er jo at det er barn som blir mishandlet. Det er som han skriver bedre at det er hundre bekymringsmeldinger for mye en en for lite...

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[gogutten]

Såpass mye må vi tåle!!!

J sier ikke at j ville likt d, og j hadde kanskje blitt sint med en gang, men samtidig må en se berømmelsen i d den personen som meldte videre gjorde. D blir sendt altfor få bekymringsmeldinger for barn, fordi vi voksne synes d er ubehagelig!
D er vår PLIKT å melde ifra om vi tror et barn har d vanskelig, TROR... Hvis d ikke stemmer, skjer d ikke noe.
Alle barn alles ansvar!!
Så ta d ansvaret og gjør d du plikter, tenker j, og i samme ånd ta innover deg d at noen brydde seg så mye om barnet ditt at de valgte å si ifra, de valgte å melde ifra i tilfelle barnet ditt ikke hadde d bra. Om d er aldri så feil eller misforstått, så er d godt å vite at du ikke er aleine om å bry deg om barnet ditt, at d faktisk er fler som ønsker å se at barnet ditt har d bra!

Som sagt, j ville ikke likt d om d skjedde meg, men d er min plikt å tåle d, så andre barn kan reddes.
D er min mening.

 

[Lillan]

Jeg tåler fint å bli stilt slike spørsmål, om det kan være med på å avdekke familier som trenger hjelp.