ØnsketOmEnMiniMe
Andre møte med forumet
Hei alle! Jeg er helt ny i forumene her, bare sjanser på at jeg blir tatt imot med åpne armer!
Jeg og min kjære har forsøkt å bli gravide i halvannet år nå. I fjor sommer gikk jeg til gyn, og fikk vite at jeg har PCO. Jeg bruker i dag metformin og har hatt en relativt god effekt av det, men har tidvis brukt provera i tillegg. Har hatt en menssyklus på 35-40 dager. I dag er det dag 42, så som seg hør og bør tok jeg en test fra rfsu i dag tidlig, bare for å være sikker før jeg satte i gang ny runde med provera. Til min store forbauselse ville verden ha det slik at den i dag viste en enormt svak strek, men jeg er så redd for at det bare var en skyggestrek. Jeg klarte selvfølgelig ikke å roe meg ned, så jeg tok en til 4-5 timer senere som jeg ikke så noe på, og det skulle jeg sikkert ikke gjort, for hvis det er noe så er det antagelig ekstremt tidlig, men jeg kjenner at jeg våger ikke helt å håpe på at det kan stemme. Det største ønsket vi har er å bli foreldre, og det hadde vært så fantastisk å få lov til det! Jeg har på en måte ikke våget å håpe at det kan skje med meg fordi alt så ofte er problematisk. Noen trøstende ord her ute i verden? Ææææææ jeg er så stressa Jeg legger ved bilde tatt etter 5 min.
Jeg og min kjære har forsøkt å bli gravide i halvannet år nå. I fjor sommer gikk jeg til gyn, og fikk vite at jeg har PCO. Jeg bruker i dag metformin og har hatt en relativt god effekt av det, men har tidvis brukt provera i tillegg. Har hatt en menssyklus på 35-40 dager. I dag er det dag 42, så som seg hør og bør tok jeg en test fra rfsu i dag tidlig, bare for å være sikker før jeg satte i gang ny runde med provera. Til min store forbauselse ville verden ha det slik at den i dag viste en enormt svak strek, men jeg er så redd for at det bare var en skyggestrek. Jeg klarte selvfølgelig ikke å roe meg ned, så jeg tok en til 4-5 timer senere som jeg ikke så noe på, og det skulle jeg sikkert ikke gjort, for hvis det er noe så er det antagelig ekstremt tidlig, men jeg kjenner at jeg våger ikke helt å håpe på at det kan stemme. Det største ønsket vi har er å bli foreldre, og det hadde vært så fantastisk å få lov til det! Jeg har på en måte ikke våget å håpe at det kan skje med meg fordi alt så ofte er problematisk. Noen trøstende ord her ute i verden? Ææææææ jeg er så stressa Jeg legger ved bilde tatt etter 5 min.