Sto opp i morges og skulle ordne meg til jordmorkontroll pga avflatet SF mål . Tissa i ett prøveglass for å ha med, men når jeg skulle tørke meg var det en del friskt blod på papiret, så i ned i doen og der var der også en del friskt blod. Fikk totalt panikk!
Mannen kjørte storesøster i barnehagen mens jeg fikk på meg klær og fikk ringt føden. Var en veldig koselig og rolig jordmor i andre enden av røret, veldig beroligende! Fikk komme inn for å sjekke dette. CTG i lange baner som viser litt høy puls på babyen men som roer seg etter en stund. Var på do 2 ganger å sjekka, ingenting i bindet eller på papiret. Fin urinprøve, BT og CTG. Da de sjekket leie var hodet laaaangt ned i bekkenet, noe som forklarer den sinnsyke nedpressfølelsen jeg har hatt de siste dagene. De konkluderte med at babyen har det fint og at det mest sannsynlig er ett blodkar som har gått der inne pga press. eventuelt tegningsblødning. Men ar ikke rier på CTG og kjenner heller ikke noe til det nå.
Nå er jeg vel i grunnen mest spent på om det er noe i gjære eller om jeg kommer meg til KS dato om 2 uker! Og håper at jeg slipper denne opplevelsen igjen, fyttekatta så redd jeg var! Trodde ikke jeg skulle miste fatningen sånn, men ble bare så utrolig redd for at det var noe galt! Så nå er det bare å ta livet med ro så godt det lar seg gjøre...
Mannen kjørte storesøster i barnehagen mens jeg fikk på meg klær og fikk ringt føden. Var en veldig koselig og rolig jordmor i andre enden av røret, veldig beroligende! Fikk komme inn for å sjekke dette. CTG i lange baner som viser litt høy puls på babyen men som roer seg etter en stund. Var på do 2 ganger å sjekka, ingenting i bindet eller på papiret. Fin urinprøve, BT og CTG. Da de sjekket leie var hodet laaaangt ned i bekkenet, noe som forklarer den sinnsyke nedpressfølelsen jeg har hatt de siste dagene. De konkluderte med at babyen har det fint og at det mest sannsynlig er ett blodkar som har gått der inne pga press. eventuelt tegningsblødning. Men ar ikke rier på CTG og kjenner heller ikke noe til det nå.
Nå er jeg vel i grunnen mest spent på om det er noe i gjære eller om jeg kommer meg til KS dato om 2 uker! Og håper at jeg slipper denne opplevelsen igjen, fyttekatta så redd jeg var! Trodde ikke jeg skulle miste fatningen sånn, men ble bare så utrolig redd for at det var noe galt! Så nå er det bare å ta livet med ro så godt det lar seg gjøre...
Så bra at alt så fint ut etter vært. For håpe det holder litt til da