Skuffet og usikker

LolitaSummer

"En stolt Løve Mamma"
Mailykke 2018
Hei jenter,

Igår kveld fortalte vi mine svigerforeldre nyheten. Jeg har gruet meg som en hund til dette.
Sambo har en særkull og jeg har en særkull, det skiller 3 mnd mellom disse to. De er nå straks 8år. Også har vi en felles på snart 2 år.
Periodevis har vi hatt et anstrengt forhold til de grunnet forhold rundt sambo sitt særkullsbarn. (Detaljene rundt dette passer seg best i en lukket gruppe).

Iallefall med vår felles datter, var jeg kjempe dårlig i svangerskapet de første månedene. Og graviditeten spredte seg tidlig, da jeg i arrangementer plutselig drakk vann og ikke røyket. Ikke minst ble dårlig hvis noe spiste sjømat i nærheten av meg eller røykte. Vi bestemte oss for å ringe hans foreldre før de fikk høre det gjennom andre. Den gangen ble de(hans mor spesielt) skuffet over at vi ringte og ikke tok slike nyheter ansikt til ansikt.
Videre innkalte de til et familiemøte, for å rydde opp i ting rundt vår relasjon. Det kom aldri så mye som et gratulerer!! Det gikk så langt at jeg satt i tårer for å redegjøre for mine og mitt særkullsbarn sine følelser.

Denne gangen sørget vi for å vente med nyheten til vi møttes ansikt til ansikt,som da ble igår kveld!! (De er på besøk og overnatter inatt - de bor noen timer unna)
Hans mor sin respons var at dette var ingen stor nyhet eller overraskelse - hun hadde sett det på meg siden de kom. Hun hadde bare ventet på at vi skulle si noe!
Hans far var kjapt ute med å redigere, det var nok kanskje ingen overraskelse. Men en stor nyhet var det jo.

Altså jeg fatter ikke!! Er det meg det er no galt med? Hvorfor var det ingen gratulasjoner, klemmer el lign? Ingen store smil. Nærmeste gleden må være i hans fars alvorlige ansikt som sa at det blir fint....!!
Bhg bestyreren fikk vite nyheten om fredagen - hun gratulerte og kastet seg rundt halsen min[emoji7] hun ble jo mer opprømt og det er ikke hun som blir bestemor igjen.

Jeg føler så ille på dette. Altså her er vi i et veletablert forhold på over 5år, forlovet, hus og bil. Allerede et felles barn og nå da et til i vente.
Fattet ikke hva jeg gjør feil[emoji17]
En del av meg har veldig lyst til å spørre de rett ut imorgen: om de synes dette er en hyggelig nyhet?
Kan jeg spørre om dette? Evnt andre tips fra noen?

Beklager det laaange innlegget - håper noen har bry[emoji173]️
 
Kanskje de ikke er klemmere?
Det er synd de ikke klarer og vise begeistring på den måten du ønsker men noen er bare sånn.
Min mamma sa også at "det var jo ikke uventet" begge de siste svangerskapene mens hun sa "Oi, hvordan skal det gå!" Da jeg fortalte om det første.
De rundt reagerer ofte bare og ikke alltid slik du ønsker.
 
Så trist at du må ha det sånn.. Høres på ingen måte noe ålreit ut. Selv om hun selv kan forestille seg at det kan bli hektisk med mange barn, så er ikke det en følelse hun trenger å legge på deg/dere. Dette må dere få håndtere slik bare dere kan. Hennes eneste jobb er å gratulere og være glad på deres vegne, så lenge dere er glade for situasjonen.

Jeg ville hørt med henne hva problemet hennes er. Håper dere finner en løsning.
 
Kanskje de ikke er klemmere?
Det er synd de ikke klarer og vise begeistring på den måten du ønsker men noen er bare sånn.
Min mamma sa også at "det var jo ikke uventet" begge de siste svangerskapene mens hun sa "Oi, hvordan skal det gå!" Da jeg fortalte om det første.
De rundt reagerer ofte bare og ikke alltid slik du ønsker.


Joda klemmere er de. De klemmer alle når de møtes og når man sier ha det.
En skulle jo tro at slike tanker holder man for seg selv når man har voksne barn. Evnt så får hun ta det på tomannshånd med sin egen sønn[emoji17]
Hva følte du når din mor responderte slik?
 
Så trist at du må ha det sånn.. Høres på ingen måte noe ålreit ut. Selv om hun selv kan forestille seg at det kan bli hektisk med mange barn, så er ikke det en følelse hun trenger å legge på deg/dere. Dette må dere få håndtere slik bare dere kan. Hennes eneste jobb er å gratulere og være glad på deres vegne, så lenge dere er glade for situasjonen.

Jeg ville hørt med henne hva problemet hennes er. Håper dere finner en løsning.

Det jeg mener iallefall - vi er voksne og ansvarlige for egne handlinger.

Men tror ikke de er redd det blir hektisk. For jeg har mye barn rundt meg. Og de har ofte vært sjokkerte over at jeg har med meg alle andres barn på ferie etc. F.eks når jeg valgte å være dagmamma og tok til meg to barn fra barselgruppen. Så jeg hadde 3stk 1 åringer alene i tillegg til oppfølging av 7åringen med venner. Så de har sett over tid at det fungerer.

Personlig tror jeg jaggu hun føler det er synd på deres første bio barnebarn for nå må han forholde seg til enda flere søsken. Eller så bare liker hun ikke meg og tanken på at hennes sønn får enda et barn med meg....jeg aner ikke!!
 
Det jeg mener iallefall - vi er voksne og ansvarlige for egne handlinger.

Men tror ikke de er redd det blir hektisk. For jeg har mye barn rundt meg. Og de har ofte vært sjokkerte over at jeg har med meg alle andres barn på ferie etc. F.eks når jeg valgte å være dagmamma og tok til meg to barn fra barselgruppen. Så jeg hadde 3stk 1 åringer alene i tillegg til oppfølging av 7åringen med venner. Så de har sett over tid at det fungerer.

Personlig tror jeg jaggu hun føler det er synd på deres første bio barnebarn for nå må han forholde seg til enda flere søsken. Eller så bare liker hun ikke meg og tanken på at hennes sønn får enda et barn med meg....jeg aner ikke!!

Mistenker vel dessverre at du kan være inne på noe her.. styles/default/xenforo/hmh.gif

Hvis hun normalt ellers er en som viser empati og følelser så er det jo mye som tyder på at hun ikke tok dette som en god nyhet.

Noen guttemammaer liker jo ikke at sønnene deres etablerer seg med ny familie. Kanskje hun tenker at dette vil stille større krav til sønnen hennes. Er hun ellers litt «overbeskyttende» overfor han?

Jeg tviler på at det vil komme noe godt ut av konfrontere henne med dette. Forhåpentligvis har hun allerede bearbeidet nyheten i løpet av natten og vent seg til tanken.

Jeg tror uansett jeg ville fortsatt å være blid og hyggelig, «kill them with kindness» liksom. Og tenkt at det var hennes tap hvis hun ikke klarer å glede seg over et nytt barnebarn. Hva syns mannen din om reaksjonen?
 
Jeg hadde hatt like store problemer med en sånn reaksjon som deg!!! En regner jo med at besteforldre blir glade for å få flere barnebarn!
Jeg hadde nok ikke sagt noe mer, men heller snakka med mannen om det..
 
Mistenker vel dessverre at du kan være inne på noe her.. styles/default/xenforo/hmh.gif

Hvis hun normalt ellers er en som viser empati og følelser så er det jo mye som tyder på at hun ikke tok dette som en god nyhet.

Noen guttemammaer liker jo ikke at sønnene deres etablerer seg med ny familie. Kanskje hun tenker at dette vil stille større krav til sønnen hennes. Er hun ellers litt «overbeskyttende» overfor han?

Jeg tviler på at det vil komme noe godt ut av konfrontere henne med dette. Forhåpentligvis har hun allerede bearbeidet nyheten i løpet av natten og vent seg til tanken.

Jeg tror uansett jeg ville fortsatt å være blid og hyggelig, «kill them with kindness» liksom. Og tenkt at det var hennes tap hvis hun ikke klarer å glede seg over et nytt barnebarn. Hva syns mannen din om reaksjonen?

Du er søt da - "kill them with kindness"[emoji16][emoji8]
Jeg skal prøve å ta med meg den ned i 1 etasje[emoji28]

Vet ikke om overbeskyttende er rette ordet. Helt teknisk sett er hun kanskje mer overbeskyttende mot første barnebarnet.
Også føler hun er merkelig tilhørighet til barnets mor. Min sambo og x rakk knapt å være sammen før det var over. Hun endte opp gravid, han flyttet x antall timer for å bo med henne rett før fødsel og når barnet var et år dumpet hun ham. Jeg traff sambo nesten 2 år etter bruddet.

Alt sitt samvær benyttet jo han hjemme hos foreldrene sine(sambo var i reisejobb så helt fri når han var hjemme). Så svigermor fikk jo leke mamma igjen. Når sambo etablerte seg med meg så ble jo ting annerledes. Jeg har mye venner med barn så vi sosialiserte oss mye med de så barna skulle få kose seg med andre likesinnede. Så begynte barna på skolen og det ble selvfølgelig vanskelige å reise på besøk hos de i hverdager. I tillegg til at jeg bruker meget lite barnevakt og trives med å ta ansvaret selv både for mine og evnt andres barn[emoji4][emoji173]️
Tenker hun kanskje har problemer med å gi slipp å innse at han også må få stake ut sitt liv.
I tillegg reiser hun gjerne hit opp for å passe barnebarnet, og overnatter da hos x'en. Dette har faktisk tidvis skjedd uten en visitt innom oss en gang. Så frykter at jeg ikke er favoritten hennes heller. Husker det var mye bilder av x'en på FB hennes og hjemme hos de når jeg kom i bildet. På FB stod det ting som "min vakre svigerdatter", "min spreke svigerdatter" etc. Til dags dato finnes det ikke et bilde av meg på noen stedene og ei har jeg heller noengang vært referert til som svigerdatter [emoji17]
Men hun har iallefall fjernet alt av x'en da[emoji12]

Nå får jeg komme meg ned - "KILL THEM WITH KINDNESS"[emoji28][emoji1373] takk for råd[emoji177]
 
Jeg hadde tatt det opp med mannen, og brukt han som mellomledd til og finne ut hva det går i.
Og om det ikke ble oppklart spurt rett ut om du har gjort noe galt siden det virker som dem ikke liker deg eller noe i den duren.
Jeg måtte sette meg ned med min første svigermor, og ta en ordentlig opprydding pga noe var helt galt. Der var det mye missforståelser ute, og gikk :o
Håper det ordner seg, for det er ingen god følelse du sitter med nå :(
 
Nå når du har forklart saken,tror jeg at dette er en dame som føler seg overflødig. Fra å være mamma, til reservemamma (være en nødvendighet for det første barnebarnet) til overgangen med å "bare" være bestemor som ikke "trengs hennes øyne. Som du sier, du håndterer fint flere barn, du har tatt i mot eldste barn med åpne armer og sosialisert det med andre barn (som er veldig viktig!!!), og du har ikke barna på overnatting. Er hun pensjonert? Tror nok dette bunner i at hun føler seg liten og lite verdifull,og da leter man dessverre etter ting i miljøet som bekrefter disse tankene. At dere da i hennes øyne ikke trenger henne,kan være en bekreftelse på henne. Så det at hun ikke liker seg selv projiserer hun over på deg,og sier ting hun gjør fordi hun ønsker at du skal føle det samme som hun mener du får henne til å føle. Altså ubetydelig. Dette tenker jeg ikke er greit. Tror aldri det er bra å la konflikter stå uløst i relasjoner. Da vil konfliktene bare vokse og vokse,og det er barnebarn det til slutt vil gå ut over. Jeg ville tatt det med rota og sagt det rett ut hvordan du føler det når hun sier sånn og sånn. Hvis det ikke hjelper, tenker jeg at en revudering av hvilke relasjoner dere ønsker å ha i deres liv. Man kan ikke forandre noen som ikke ønsker å forandre seg. Det er tross alt mye som står på spill for henne. Kanskje mer enn du vet. Klem til deg :Heartred
 
Så vakre dere er[emoji173]️ takk for gode ord og råd[emoji173]️

Nei, hun er faktisk ikke pensjonert. Karrierekvinne med egen virksomhet.
Har snakket mye med mannen opp gjennom årene rundt ting som oppstår. Han synes det er kjiipt på mine vegne, men synes det er vanskelig å få forståelse hos de vedr hans voksenvalg[emoji85]
 
Ja, det kan du absolutt spørre om!
Jeg gruer meg litt til å fortelle det til pappaen min. Han kommer til å si ett eller annet med at det er så dyrt eller noe [emoji52]
 
Joda klemmere er de. De klemmer alle når de møtes og når man sier ha det.
En skulle jo tro at slike tanker holder man for seg selv når man har voksne barn. Evnt så får hun ta det på tomannshånd med sin egen sønn[emoji17]
Hva følte du når din mor responderte slik?
Til mammas forsvar var jeg akkurat ferdig med VGS og hadde surret et år der jeg ikke visste hva jeg ville gjøre, bodde hjemme på pikerommet. Kjæresten var sånn til og fra og i det hele var det vel en oppskrift på stor suksess. [emoji58]
Jeg var så lost i min egen lykkeboble og skråsikkerhet at jeg bare avfeide henne. Nå har mamma vært superstøttende i all handling i etterkant så hun er tilgitt reaksjonen for lengesiden. Tror hun syntes det var oppriktig trist da jeg og babyen flyttet ut.
 
Jeg hadde nettopp svigermor innom... har vel knapt nok sett henne siden vi fortalte om den lille i magen. Hun spurte ikke med et ord hvordan det stod til eller hvordan formen min var.... jeg syns det er spesielt.
Men så var hun veldig glad i xkona til samboeren min. Og de har felles barn. Så kanskje det er noe i samme duren... at hun ikke liker at sønnen etablerer seg på nytt...

#svigermødre
 
Jeg hadde nettopp svigermor innom... har vel knapt nok sett henne siden vi fortalte om den lille i magen. Hun spurte ikke med et ord hvordan det stod til eller hvordan formen min var.... jeg syns det er spesielt.
Men så var hun veldig glad i xkona til samboeren min. Og de har felles barn. Så kanskje det er noe i samme duren... at hun ikke liker at sønnen etablerer seg på nytt...

#svigermødre

Veldig spesielt altså! Det er jo et naturlig spm selv til bekjente så hun burde absolutt spurt altså![emoji15] sikkert noe i samme gata[emoji17]
Hva tenker din sambo om deres relasjon?

Så kjiipt når man føler at man ikke har no plass. Det føles tidvis som den fortsatt er reservert til x'en[emoji17] veldig ofte jeg tenker at det letteste er å holde seg vekk!
 
Uff, så kjipt når forholdet til svigers blir rart! Jeg har ingen tips, men synes kill them with kindness hørtes lurt ut :)
Har selv verdens beste svigerforeldre, det er sååå deilig! Er rett og slett skikkelig skikkelig glad i dem.
 
Uff, så kjipt når forholdet til svigers blir rart! Jeg har ingen tips, men synes kill them with kindness hørtes lurt ut :)
Har selv verdens beste svigerforeldre, det er sååå deilig! Er rett og slett skikkelig skikkelig glad i dem.

Så deilig[emoji177] min drøm har alltid vært svigerforeldre jeg kan føle som egen familie[emoji177] slik jeg er oppvokst med at forholdet mellom mone foreldre og besteforeldre var[emoji7]
 
Så deilig[emoji177] min drøm har alltid vært svigerforeldre jeg kan føle som egen familie[emoji177] slik jeg er oppvokst med at forholdet mellom mone foreldre og besteforeldre var[emoji7]

Samma her. Jeg trodde i grunnen jeg hadde fått verdens beste svigermor (svigerfar har mannen min knapt kontakt med), men må si hun har skuffet meg veldig etter vi fikk barn. Her var det sånn at når vi fortalte at vi skulle ha førstemann så ble hun helt vill av begeistring. Og jeg ble så glad! Hun spratt rundt og ringte halve slekten. Jeg trodde virkelig hun kom til å renne ned dørene hos oss.
Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger vi har sett henne utenom bursdagsselskap de siste 3,5 årene. Hun bor 30 min unna. Hun spør aldri hvordan det går. Inviterer aldri oss på besøk. Og det passer aldri når vi inviterer henne. Vi har tatt det opp med henne, men hun kommer bare med noe svada om at hun ikke har tid. Hun er ufør og har masse tid til datteren og/eller hennes unger ukentlig. Hun mener det ikke er noe med verken mannen min eller meg som gjør at det er slik, og lover bot og bedring. Ingenting skjer...
Svigermødre, ass! Jeg har gitt opp. Orker ikke irritere meg, men innimellom skjer det noe som vekker irritasjonen i meg. Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere...
Lykke til med dine svigerforeldre. Jeg har vel egentlig ingen tips, utenom at hvis det ikke viser tegn til forbedring så drit i de. Det er de som må kjenne på følelsene de har som gjør at de reagerer sånn. Hev deg over det og lat som ingenting. Jeg likte også det der "Kill them with kindness". ;)
 
Samma her. Jeg trodde i grunnen jeg hadde fått verdens beste svigermor (svigerfar har mannen min knapt kontakt med), men må si hun har skuffet meg veldig etter vi fikk barn. Her var det sånn at når vi fortalte at vi skulle ha førstemann så ble hun helt vill av begeistring. Og jeg ble så glad! Hun spratt rundt og ringte halve slekten. Jeg trodde virkelig hun kom til å renne ned dørene hos oss.
Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger vi har sett henne utenom bursdagsselskap de siste 3,5 årene. Hun bor 30 min unna. Hun spør aldri hvordan det går. Inviterer aldri oss på besøk. Og det passer aldri når vi inviterer henne. Vi har tatt det opp med henne, men hun kommer bare med noe svada om at hun ikke har tid. Hun er ufør og har masse tid til datteren og/eller hennes unger ukentlig. Hun mener det ikke er noe med verken mannen min eller meg som gjør at det er slik, og lover bot og bedring. Ingenting skjer...
Svigermødre, ass! Jeg har gitt opp. Orker ikke irritere meg, men innimellom skjer det noe som vekker irritasjonen i meg. Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere...
Lykke til med dine svigerforeldre. Jeg har vel egentlig ingen tips, utenom at hvis det ikke viser tegn til forbedring så drit i de. Det er de som må kjenne på følelsene de har som gjør at de reagerer sånn. Hev deg over det og lat som ingenting. Jeg likte også det der "Kill them with kindness". ;)


Svigermødre fra helvete ser ikke ut til å være limited edition iallefall [emoji23][emoji23]
Virker som du har gjort en god jobb med deg selv, for å klare å slå deg til ro med situasjonen da. Goood for You[emoji1376][emoji1376][emoji173]️

Jeg er veldig flink til å gi avkall på folk rundt meg som ikke tilfører livet mitt anna enn dårlige følelser. Men mannen er heeelt motsatt - han bare aksepterer at folk er som de er[emoji85] (egentlig en fin egenskap når man kan heve seg over andre, men super irriterende når jeg ikke er slik selv)
Jeg må som regel få folk på avstand for å ikke grave meg ned selv[emoji17]

Nå har mine svigerforeldre reist hjem igjen - takk gode Gud! Men julaften skal feires hos de da[emoji30][emoji30]

Takk for lykkeønskinger og videre tillykke med din[emoji6]
 
Hmm sjønner reaksjonen din. Men samtidig må man akseptere at folk er forskjellige. Dette er min første. Å jeg fikk akkurat samme reaksjon fra min svigermor som din. At hun hadde sett d på meg. Å svigerfar smilte å nikket,en mann med få ord i utganspunkte. De har 8 barnebarn fra før. Jeg hadde ikke regnet med de kom til å hoppe å sprette rundt eller begynne å grine eller den slags. De er bare ikke slike personer. Selv om mine egene foreldre begynte å grine å vart mega gla. De har et barnebarn fra før.De er forskjellige. Folk reagere forskjellig. Men jeg vet at vis vi trenger hjelp eller noe som helst så stiller de alltid opp. Å deres dør er alltid åpen for oss. Det er det viktigste for meg hvertfall[emoji4]
 
Back
Topp