Charlotte
Blir kjent med forumet
I dag den 15. November hadde legen min på sykehuset sagt jeg skulle bli satt igang Pga store bekkensmerter som har gjort meg sengeliggende i over 2 måneder, og vi fikk beskjed om å møte opp å ta med fødebagen.
Etter en rask undersøkelse så han att jeg hadde blitt litt mer utvidet enn det jeg var forje gang og da bråbestemte meg for å la meg ligge enda lenger. Da han helst ville att ting skulle starte selv så sendte han meg hjem igjen og sa att om ikke prinsessa ikke hadde kommet innen førstkommende onsdag så skulle han sette meg igang med kateter.
Jeg er så sliten og utmattet og er ved ett briste punkt. Jeg har nå forberedt meg på att hun skulle komme nå i helgen etter han lovet å sette meg igang. Også bare ombestemte han seg. Jeg må ha hjelpepleiere hos meg hele tiden da jeg til og med har problemer med å komme meg på toalettet selv.
Nå orker jeg snart ikke mer. Dette har vært en utrolig skuffende dag, og jeg merker att psyken min har blitt totalt ødelagt.
Sa var så fortvilet i dag og sa til han også att jeg driter i om jeg må ta keisersnitt, heller det. For slik ting er rundt meg nå orker jeg ikke. Null venner og familie til å stille opp å støtte og alenemor i tilleg.
Jeg orker bare ikke mer...
Etter en rask undersøkelse så han att jeg hadde blitt litt mer utvidet enn det jeg var forje gang og da bråbestemte meg for å la meg ligge enda lenger. Da han helst ville att ting skulle starte selv så sendte han meg hjem igjen og sa att om ikke prinsessa ikke hadde kommet innen førstkommende onsdag så skulle han sette meg igang med kateter.
Jeg er så sliten og utmattet og er ved ett briste punkt. Jeg har nå forberedt meg på att hun skulle komme nå i helgen etter han lovet å sette meg igang. Også bare ombestemte han seg. Jeg må ha hjelpepleiere hos meg hele tiden da jeg til og med har problemer med å komme meg på toalettet selv.
Nå orker jeg snart ikke mer. Dette har vært en utrolig skuffende dag, og jeg merker att psyken min har blitt totalt ødelagt.
Sa var så fortvilet i dag og sa til han også att jeg driter i om jeg må ta keisersnitt, heller det. For slik ting er rundt meg nå orker jeg ikke. Null venner og familie til å stille opp å støtte og alenemor i tilleg.
Jeg orker bare ikke mer...