Joda, etter begge UL har det vært litt slik for meg. Første gang håpte jeg SÅNN på ei jente - det er så masse gutter på begge sider av familien, og typisk mønster i begge familier er at man får 3 gutter og så en jente...og jeg skal ikke ha 4[:D] så jeg følte meg på en måte trygg på at om prinsessa bare kom først, kom jeg til å få en av hver, men om jeg fikk gutt, ble det bare gutter...Ble nok samme skuffelsen denne gang - følte egentlig at det var ei jente, og alle (bortsett fra mamma) mente det definitivt var ei jente....og så var det en snopp nå også..
har egentlig slått fra meg at jeg kommer til å få jente noen gang - blir det flere barn, skal jeg i alle fall ikke tillate meg å håpe...Og jeg må si at jeg fremdeles er litt skuffa og trist når jeg tenker på at jeg mest sannsynlig aldri får ei lita prinsesse. men selvsagt er den logiske delen av meg helt uenig med den følelsen - jeg ville jo ikke byttet bort den lille guttemannen jeg har, og det samme vet jeg at jeg kommer til å føle for den lille i magen. Og de to gutta kommer til å stoooooooor glede av hverandre. Og jeg vet at selv om jeg ser for meg hvordan det er å være jentemamma, ville det jo uansett kommet en person jeg ikke aner hvordan skulle bli - det er jo personligheten man blir glad i ikke kjønnet....