I går etter at vi hadde vært på UL og sett at alt så langt var bra med den lille i magen bestemte jeg meg for å fortelle den store nyheten til en av mine aller nærmeste familiemedlemmer. Jeg var jo ganske glad og lettet over at alt var bra, og sa at nå skal min første datter bli storesøster, og reaksjonen på vedkommende som fikk vite det var; åja.. med et ansiktsutrykk som så litt skuffet, oppgitt, og likegyldig ut. jeg ble så skuffet og lei meg, og gleden over å ha vært å sett at alt er bra med babyen i magen fikk en stor sky over seg, dette var skikkelig skuffende.. Jeg skjønner at ikke andre er like glade som meg og mannen min over dette, men de to andre vi har fortalt dette til har reagert med glede.. Når da dette er en av mine aller nærmeste familiemedlemmer, synes jeg ikke det er urimelig å reagere med litt mer entusiasme? eller er det jeg som tar helt feil her? Jeg er iallefall kjempe skuffet og lei meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til denne personen fremover.. Noe råd? beklager litt langt innlegg, men jeg må dele dette med noen..
Skuffende
- Trådstarter dussen
- Opprettet
blåkanin
Glad i forumet
Åh, så kjedelig å få sånn reaksjon fra en av sine nærmeste da :( Hadde jeg opplevd det så hadde jeg også blitt lei meg.. vet heller ikke hvordan jeg skulle forholdt meg til vedkommende.. håper du finner ut av det. kanskje snakke litt med mannen din om det? som kjenner til personen det gjelder..
Det eneste jeg kan tenke meg i min egen situasjon, måtte være en svigerinne som kan reagere litt på at vi har fått til å lage en nr 2, noe de ikke har klart etter lang prøving..
Det eneste jeg kan tenke meg i min egen situasjon, måtte være en svigerinne som kan reagere litt på at vi har fått til å lage en nr 2, noe de ikke har klart etter lang prøving..
indigo85
Elsker forumet
Ikke akkurat et råd, men det er noen som bare er sån. Jeg fortalte lille broren min at han skulle bli onkel igjen og han sa ikke gratulerer en gang. Han sa absoulutt ingen ting. Greit så har ikke han interesse av sønnen min heller, men å hvise noen form for reaksjon når store søteren din er gravid er vel ikke så mye å forlange. uff.....
Men jeg husker sist gang jeg var gravid så ble ikke store søsteren min noe glad på mine vegne hun ble bare sjalu for hun hadde prøvd i flere å på å bli gravid uten hell og når jeg da kom og fortalte at jeg var gravid ble hun bare sjalu og sint på meg og klarte ikke å glede seg på mine vegne. Hun har angret seg veldig i etter tid og sagt unnskyld, men det var først etter at hun ble gravid til slutt.
Men kanskje vedkommende trenger litt tid på seg. Krysser fingrene for at du får en litt mer positiv reaksjon fra vedkommende etter hvert:)
Men jeg husker sist gang jeg var gravid så ble ikke store søsteren min noe glad på mine vegne hun ble bare sjalu for hun hadde prøvd i flere å på å bli gravid uten hell og når jeg da kom og fortalte at jeg var gravid ble hun bare sjalu og sint på meg og klarte ikke å glede seg på mine vegne. Hun har angret seg veldig i etter tid og sagt unnskyld, men det var først etter at hun ble gravid til slutt.
Men kanskje vedkommende trenger litt tid på seg. Krysser fingrene for at du får en litt mer positiv reaksjon fra vedkommende etter hvert:)
mammamarita
Glad i forumet
Å, da hadde jeg også blitt veldig skuffet :(
Man forventer jo at sine nærmeste skal vise glede over en sånn nyhet, et nytt tilskudd til familien.Det er kanskje en grunn til at personen reagerer som han/hun gjør (mange sliter med å få barn f.eks.), men uansett...
Jeg har heldigvis blitt møtt med utelukkende positive tilbakemeldinger fra d som har fått vite det. Håper du får bare slike reaksjoner fremover :)
Man forventer jo at sine nærmeste skal vise glede over en sånn nyhet, et nytt tilskudd til familien.Det er kanskje en grunn til at personen reagerer som han/hun gjør (mange sliter med å få barn f.eks.), men uansett...
Jeg har heldigvis blitt møtt med utelukkende positive tilbakemeldinger fra d som har fått vite det. Håper du får bare slike reaksjoner fremover :)
La det være den personens problem, skjønner at det er sårende.. av og til så bør folk kunne faike enkelte tanker...men som noen skrev så kan det gå på sjalusi :/
Husker min første graviditet, da var det en i familen som nesten hintet frem at ho heller skulle håpet at det hadde vært en av mine søsken...
Håper denne personen får en annen tankemåte når den tenker seg om :D
Husker min første graviditet, da var det en i familen som nesten hintet frem at ho heller skulle håpet at det hadde vært en av mine søsken...
Håper denne personen får en annen tankemåte når den tenker seg om :D
Jeg har også opplevd at folk ikke blir like overrakset og begeistret når vi forteller at vi skal ha nr to.. kanskje folk bare forventer det? Er glad jeg gjorde mye ut av å fortelle det med førstemann! :) vi får prøve å ikke la andres teite reaksjoner skygge over vår glede med å ha et under i magen!! :)
Phibonacci
Glad i forumet
Skjønne godt du ble skuffet! *trøsteklem* Jeg hadde også håpet at familien min skulle bli hakket mer entusiastiske, men tror de ble litt tatt på senga. Det var nok ikke uforventet, men de hadde kanskje ikke sett for seg at det skulle skje heeelt enda ;) Men de gratulerte alle, og de spør når vi snakkes om hvordan det går osv, så det går veldig bra :) Var veldig spent på svigers, men de ble nesten litt rørt så det var veldig koselig. Som andre her sier kan det være grunner til at folk reagerer litt lite entusiastisk, kanskje vedkommende selv sliter med barnløshet? Det kan iallefall være et helvete, og da vanskelig å skjule. Håper uansett det bedrer seg og at det ikke legger for stor demper på det hele. Kos deg med de rundt deg og lykke til!
Krøllo
Elsker forumet
Uff det er ikke kjekt!
Prøv å ikke tenk så mye på det, selv om det ikke er lett. Når vi skulle fortelle svigers at vi skulle ha en baby, så svarte de "åja" de også... så ble det stillhet, og etter en lang tid sa de "ja det kan jo bli kjekt....." Jeg ble også lei meg slik som du, men prøv å tenk at DU er lykkelig over å være gravid, og ingen skal få ødelegge det for deg.
Prøv å ikke tenk så mye på det, selv om det ikke er lett. Når vi skulle fortelle svigers at vi skulle ha en baby, så svarte de "åja" de også... så ble det stillhet, og etter en lang tid sa de "ja det kan jo bli kjekt....." Jeg ble også lei meg slik som du, men prøv å tenk at DU er lykkelig over å være gravid, og ingen skal få ødelegge det for deg.
lillesøster
Flørter med forumet
Herlighet, skjønner du blir skuffet altså!!! Som noen andre skriver, så kan det jo være noe misunnelse ute og går...? Håper du klarer å ikke tenke på denne ene personens reaksjoner og heller glede deg til å fortelle det til resten av familien? Tipper de blir kjempeglade :)
Jeg sa det tidlig til min familie, allerede i uke 6-7... Alle syns det var kjempestas. Mamma gråt av glede og pappa sa de hadde venta lenge på dette. Svigers syntes, om mulig, det var enda mer stas da dette blir deres første barnebarn. MEN den ene broren min sin reaskjon var: "Åhh, åi...jaha... er det ikke normalt å vente til etter 3 mnd med å fortelle sånnt? Ja altså...eh...gratulerer(?)" Hahaha, dust :) Han ble nok tatt litt på senga ja.
Jeg sa det tidlig til min familie, allerede i uke 6-7... Alle syns det var kjempestas. Mamma gråt av glede og pappa sa de hadde venta lenge på dette. Svigers syntes, om mulig, det var enda mer stas da dette blir deres første barnebarn. MEN den ene broren min sin reaskjon var: "Åhh, åi...jaha... er det ikke normalt å vente til etter 3 mnd med å fortelle sånnt? Ja altså...eh...gratulerer(?)" Hahaha, dust :) Han ble nok tatt litt på senga ja.
Denne personen er nok ferdig med å få barn selv ja...Så jeg vet ikke hva som er grunnen jeg, hun var ikke særlig entusiastisk sist jeg var gravid heller, men denne gangen var det liksom helt likegyldig... Jeg har snakket med mannen min og vi har funnet ut at vi skal ikke bry oss med det, vil ikke å la meg bryte ned av slike negative personer. Denne personen er vel ikke en vi vil omgås så veldig mye i fremtiden hvis det skal fortsette slik.
Så i dag skal vi fortelle det til noen som vi vet vil bli glade på våre vegne, og det ser jeg frem til. I går kveld ringte dessuten svigermor og sa hun gledet seg til å bli bestemor igjen, slike telefoner er alltid koselig å få :-) Tusen takk for alle støttende ord, det er godt å ha et slikt forum man kan få ¨blåse¨ litt ut på :-)
Så i dag skal vi fortelle det til noen som vi vet vil bli glade på våre vegne, og det ser jeg frem til. I går kveld ringte dessuten svigermor og sa hun gledet seg til å bli bestemor igjen, slike telefoner er alltid koselig å få :-) Tusen takk for alle støttende ord, det er godt å ha et slikt forum man kan få ¨blåse¨ litt ut på :-)
Ket
Forelsket i forumet
Jeg jar også fått uventede reaksjoner fra enkelte i nær familie når jeg har fortalt om mine svangerskap.
Erfringen min er at det ikke alltid er sammenheng mellom reaksjon og følelse. Onkelen til mine barn hevet knapt et øyenbryn da vi fortalte at han skulle bli onkel, og hverken gratulerte eller snakket om barna under svangerskapet. Etter fødselen derimot, og spesielt når barna vokste litt til har han vært verdens beste onkel, som alltid tar seg tid til å leke på gulvet i timesvis.
Tror vi må respektere at folke reagerer ulikt, og at noen kanskje synes at svangerskap er litt intimt og privat å prate om, og derfor ikke helt vet hvordan de skal reagere, selv om dette der og da kan være veldig sårende for kommende mor og far. En annen grunn kan også være at de blir litt "tatt på senga", og kan av den grunn vise en anne reaksjon enn forventet...
Erfringen min er at det ikke alltid er sammenheng mellom reaksjon og følelse. Onkelen til mine barn hevet knapt et øyenbryn da vi fortalte at han skulle bli onkel, og hverken gratulerte eller snakket om barna under svangerskapet. Etter fødselen derimot, og spesielt når barna vokste litt til har han vært verdens beste onkel, som alltid tar seg tid til å leke på gulvet i timesvis.
Tror vi må respektere at folke reagerer ulikt, og at noen kanskje synes at svangerskap er litt intimt og privat å prate om, og derfor ikke helt vet hvordan de skal reagere, selv om dette der og da kan være veldig sårende for kommende mor og far. En annen grunn kan også være at de blir litt "tatt på senga", og kan av den grunn vise en anne reaksjon enn forventet...