Dere har sikkert sett serien på TV, "Syke samlere" Jeg syns der er et arti program, men jeg føler av og til at jeg ser litt likheter mellom folka der og mannen min... For han drar med seg så mye ubrukelig hjem og det tar så mye plass...
På det punktet der er vi veldig ulike, jeg eier veldig lite, spesielt pynt har jeg nesten ingenting, jeg har lysestaker, blomster og sparebørser
mens mannen har så mye nips og sverd, DVDer og masse masse krims krams, og masse verktøy, og alt ligger strødd rundt om kring nå og jeg holder på å bli sprø...
Han har bynt å rydde litt nå, og vi er jo midt i oppusing og leiligheten er veldig liten, men jeg kjenner jeg blir irritert når han drar med seg ting andre har kastet og han skal lissom fikse det... Jeg har bynt å si ifra, men han ser verdi i drit, og sier at jeg bare ikke ser det siden jeg er så minimalistisk av meg. Men jeg ser ikke poenget med å samle på så mye, spesielt når det ikke blir brukt heller, det står der itilfelle en får bruk for det...
Så, jeg trenger noen tips. Hva gjør jeg for å få vekk ting og få han til å forstå hvorfor jeg ikke vil ha alle de tinga her. Jeg ser for meg når vi får større plass, så kommer det til å se ut som en søppelfylling og det er flaut!
Jeg tenkte å si st hvis noe har stått urørt i 1 år uten å ha blitt brukt eller "fiksa", så kastes det, eller er 1 år for lenge?
Noen som kanskje kjenner seg igjen og har tips til en fortvila kone
Jeg vet jeg er litt småstressa pga oppusinga som gjør det enda trangere og ting ser kanskje litt værre ut enn det det egentlig er, jeg er også høygravid, er 5 dager på overtid og drittlei av alt rotet, så ja, jeg ser sikkert et større problem.
Men han har 10 esker fylt med gamle blader... De blir aldri lest og har ingen samleverdi, han skal bare ha det... Blæ
Hjelp
På det punktet der er vi veldig ulike, jeg eier veldig lite, spesielt pynt har jeg nesten ingenting, jeg har lysestaker, blomster og sparebørser
Han har bynt å rydde litt nå, og vi er jo midt i oppusing og leiligheten er veldig liten, men jeg kjenner jeg blir irritert når han drar med seg ting andre har kastet og han skal lissom fikse det... Jeg har bynt å si ifra, men han ser verdi i drit, og sier at jeg bare ikke ser det siden jeg er så minimalistisk av meg. Men jeg ser ikke poenget med å samle på så mye, spesielt når det ikke blir brukt heller, det står der itilfelle en får bruk for det...
Så, jeg trenger noen tips. Hva gjør jeg for å få vekk ting og få han til å forstå hvorfor jeg ikke vil ha alle de tinga her. Jeg ser for meg når vi får større plass, så kommer det til å se ut som en søppelfylling og det er flaut!
Jeg tenkte å si st hvis noe har stått urørt i 1 år uten å ha blitt brukt eller "fiksa", så kastes det, eller er 1 år for lenge?
Noen som kanskje kjenner seg igjen og har tips til en fortvila kone
Men han har 10 esker fylt med gamle blader... De blir aldri lest og har ingen samleverdi, han skal bare ha det... Blæ
Hjelp
