Skrikekur?

Innlegg om dette skaper alltid sterk diskusjon hvor man på den ene siden hevder at alle barn som må gråte alene blir skadet av det, mens man på den andre siden har erfaringer med det som ikke står i stil med skrekkscenarioene som serveres av motstanderne.. Det snakkes om å gråte alene i timesvis - jada det finnes sikkert gærne foreldre som tolker skrikekurene slik og gjør dette - men jeg vil sterkt påstå at 95% av de som gjennomfører en skrikekur IKKE lar barnet ligge å gråte i timesvis.. Så fordi et veldig lite mindretall er gærne i hodet og gjør sånt erpå mystisk vis  ALLE som gjennomfører en skrikekur gale?? Ferbermetoden i sin originale form er det ingen jeg vet om som bruker, og ferber selv har jo kraftig moderert seg i senere år..

Mye sies om skadevirkninger av å gråte alene - men ingen nevner skadevirkninger av å ikke få sove nok!!! (det gjelder både barn og foreldre) Etter å i månedsvis ha sittet inne på rommet med en gutt i timesvis på kveld og natt som IKKE klarte å finne roen og sove og som gråt enten han lå i senga eller satt på fanget eller ble bært/bysset på så gjennomførte jeg en såkalt skrikekur (han var da 8 mnd). Han var tydelig påvirket av lite søvn på dagtid, det var vanskelig å få han til å sove (var tidligere veldig lett til å få til å sove på dagtid) og han var grinete og lei.. Jeg var ikke stort bedre - det ble veldig lite søvn på natterstid og selv om pappaen avlastet en del netter fikk jo ikke jeg sove noe bedre likevel for jeg hørte jo barnet som skrek uansett... Å sove på dagtid klarte jeg ikke..

Vi begynte med å gå ut av rommet i 1 min - dette var for kort tid for gutten stresset seg veldig opp når jeg kom inn igjen - jeg økte dermed intervallet til 3 minutter - gikk inn hvert 3. minutt - la han ned i sengen og roet han og gikk ut igjen.. Han rakk da å roe seg litt ned mellom hver gang jeg gikk inn.. Første kvelden tok det 2 timer ca, neste kveld 1 time og siste kvelden tok det 15 minutter før barnet sov... Etter dette har vi sjelden hatt problemer annet enn når han er syk og da får han selvsagt den servicen han trenger uansett.. I dag har vi en blid og glad (snart) 3 åring som det er null problemer med å legge og som sover hele natta...
 
INGEN kan komme og fortelle meg at det hadde vært bedre for ham å fortsette å skrike og ikke sove på natta i ukesvis kanskje månedsvis enn det var å gjennomføre den skrikekuren på 3 kvelder og etterpå få en fornøyd gutt som sov lengre og bedre både på natt og dag... Og ikke minst, foreldre som sov bedre og hadde mer overskudd til å ta seg av barnet og seg selv...

Jeg har null problemer med å anbefale denne metoden til andre MEN alle barn og familier er forskjellige og det er absolutt ikke alle barn den passer for.. DU kjenner ditt barn best og ser jo fort hva som fungerer og for en del foreldre og barn fungerer denne metoden kjempebra!
 
Er ikke noen hemmelighet at jeg er svært imot skrikekurer. Skal man først utføre det, bør man sette seg inn i hva man gjør og alle aspekter ved det også de potensielle skadevirkningene.

Har selv hatt et barn med store problemer med å sove. Til dags dato (hun er 3,5 år) kan jeg telle på èn hånd de gangene hun har sovet hele natten. Allikevel ville det aldri falle meg inn å la henne skrike seg i søvn. Det er unaturlig for meg, det er unaturlig for henne.

Jeg vet om sikkert 10 andre linker i tillegg til disse HI legger frem. Folk må få gjøre som de vil, men man må være klar over de potensielle skadevirkningene.
 


Dollysmurfen skrev:

Synes det er så forferdelig teit å lage et slikt innlegg, TS. 

Du har mest sannsynlig ikke begrep om hvorfor enkelte foreldre lar barna sine gråte litt.. Noen har muligens grunner du ikke er klar over eksisterte. 

Du får noen til å fremstå som dårlige foreldre, som kanskje har slitt mye på dette punktet og som har gjort alt de kan av råd og tips fra helsepersonell. Vi er bare mennesker selv om vi er foreldre og det skal jævlig sterk psyke til for å sitte med et gråtende barn 24/7 i flere år. 



Om barnet ditt gråter hele dagen, hver dag, i flere år, vil jeg forsiktig bringe på banen at det kanskje kan være noe galt. Noe som plager barnet ditt. For det er ikke vanlig at barn gråter så mye med mindre det er noe galt.

Og ikke kom her og tro at jeg er født i går og tørket under ovnen i natt. Jeg skjønner at mange foreldre tyr til skrikekurer. Men jeg syns det er for få som virkelig har satt seg inn i hva det innebærer. Jeg snakker nå om skrikekurer på barn under 1 år. Barn som fortsatt utvikler hjernen og som trenger nærhet, trygghet og å vite at når det roper/gråter så kommer mamma eller pappa og tilfredsstiller de behov babyen har. Små babyer kan ikke kommunisere på andre måter enn å lage lyd, som feks gråt.

 


Labambie skrev:
Er ikke noen hemmelighet at jeg er svært imot skrikekurer. Skal man først utføre det, bør man sette seg inn i hva man gjør og alle aspekter ved det også de potensielle skadevirkningene.

Har selv hatt et barn med store problemer med å sove. Til dags dato (hun er 3,5 år) kan jeg telle på èn hånd de gangene hun har sovet hele natten. Allikevel ville det aldri falle meg inn å la henne skrike seg i søvn. Det er unaturlig for meg, det er unaturlig for henne.

Jeg vet om sikkert 10 andre linker i tillegg til disse HI legger frem. Folk må få gjøre som de vil, men man må være klar over de potensielle skadevirkningene.

Slik noen over her sier, det er faktisk en del skadevirkninger ved for lite søvn også.

Jeg mener at når den dårlige søvnen går utover barnets hverdag, så er det foreldrene sitt ansvar og få barnet til og sove og bli uthvilt på ett eller annet vis. Om alt annet er prøvd, ja, da gjenstår skriking da.

En ting er om dårlig søvn ikke går ut over barnet på noen som helst måte, både ved at barnet er opplagt nok (da får det jo nok søvn) eller ved at foreldrene ikke er helt skutt og ikke klarer og ta seg av barnet på forsvarlig måte, da er det vel ikke nødvendig og gjennomføre slikt på små barn. Men om barnets hverdag påvirkes i veldig negativ grad, så er det en nødvendighet og få gjort noe med problemet. Som Pearl sier er det da bedre med tre kvelder med gråt alene i perioder ved leggng, enn med uker, måneder og år med dårlige dager, lite energi, gråt osv.

JEG mener at de aller fleste som er sterk i mot gråtekur, uansett situasjon og alder, aldri har vært i en situasjon der det hadde vært nødvendig heller.

Man kan ha barn som våkner hver natt, uten at situasjonen er slik at en skrikekur er nødvendig hverken for liten eller stor. Men om barnet våkner opptil 10 ganger hver natt, og/eller ligger våkne i timesvis før det sovner selv om det er steintrøtt, og både barn og foreldre er noen levende zombier hele dagen hver dag, da er det faktisk viktig og gjøre noe!

Bare for og legge til enda en ting; Det er faltisk ganske mange barn som ikke sovner uten og gråte seg i søvn, fordi de er så trøtte og sliter med og sovne, og veldig mange av disse barna holder seg ekstra lenge våken fordi det er andre til stede. Da er det vel bedre at de gråter alene en liten stund, og sovner, enn at de ligger lenge og gråter med selskap og ikke sovner.
 
Vi brukte en metode hvor vi gikk inn hvert femte minutt og fortalte at vi var der og passet på han, at han bare skulle sove o.l.

Første natten gråt han i tjue minutt før han sovnet og etter to netter sovnet han nesten med en gang.

Syns ikke det er greit at du får mødre til å føle seg som dårlige mødre bare fordi de velger å gjøre dette. Gir man barna nok kos og viser at man er glad i de resten av dagen, syns jeg man ikke skal ha dårlig samvittighet for å la barnet gråte litt. Såfremt man vet at alt er bra. Ikke feber eller annet som plager han.
 
Back
Topp