Skravletråd slik at vi kan skravle i vei og oppnå nok innlegg til skjult. Her kan man skravle i vei om hva som helst
Skravletråd!
- Trådstarter Turnusmammaen
- Opprettet
Noen som tenker å ta blodprøve for å se hcg stigning? Har aldri gjort det før, men vurderer nå for å sjekke. Har allerede brekt meg noen ganger i dag og er tydelig kvalm
Lillespire_789
Flørter med forumet
Jeg skal ta blodprøver nå til uka! Har to svangerskap bak meg, hvor det første var en BO med påfølgende MA/piller for å sette i gang, og det andre resulterte i datterskatten<3
Klarer ikke heeelt å finne gleden før jeg får sett at ting ligger bra an!
Klarer ikke heeelt å finne gleden før jeg får sett at ting ligger bra an!
Jeg vurderer det. Har mulighet til å gjøre det selv på jobb. Er jo betryggende å se stigning mtp riktig plassering i livmor.
mammamilla12
Flørter med forumet
Har ikke tenkt på det, viste ikke at det var helt vanlig heller 
Har heller ikke tenkt over det å måle hcg egt. Men skjønner godt at noen velger å gjøre det for å muligens kunne roe nervene litt mtp tidligere opplevelser med spontanabort 
gjør det som føles riktig for deg, går jo uansett å høre me fl hva hen evt tenker
gjør det som føles riktig for deg, går jo uansett å høre me fl hva hen evt tenker
Tror det kan virke vanligere her inne enn det egentlig er. Eller så har mitt legesenter bare sure sekretærer, ikke vet jeg. I hvert fall så er det bare såvidt jeg har fått lov tidligere til tross for 3 spontanaborter og utallige kjemiske. Ut fra deres reaksjon så har det ikke virket som det egentlig er sånn kjempemange som gjør det.
Jeg kommer ikke gjøre det denne gang. Jeg ble lurt inn i falsk trygghet med tanke på hcg. Det endte i Ma i uke 9 i januar. Jeg målte hcg fra positivt test i uke 3 og alt steg perfekt. I uke 6 20 000 og i uke 8 76 000. Alle sa at dette er perfekt hcg det kommer gå bra. Men nei. Utviklingen hade stoppet i uke 6 så de på ultralyd i uke 9.
Så bra hcg stigningen sier meg ingenting lenger. Det betyr ikke at det er bra
Så bra hcg stigningen sier meg ingenting lenger. Det betyr ikke at det er bra
Mannet meg opp og sendte en melding til jordmor. Jeg er forsatt pasient hos henne på helsenorge etter aborten. Kjenner det er så mye følelser nå at jeg trenger en prat før første ordinære time
Så lurtMannet meg opp og sendte en melding til jordmor. Jeg er forsatt pasient hos henne på helsenorge etter aborten. Kjenner det er så mye følelser nå at jeg trenger en prat før første ordinære time
Jeg har så veldig vanskelig for å forstå at jeg faktisk er gravid denne gangen. Det føles ikke sant, poletten triller liksom ikke hele veien ned. Det er vel for å beskytte meg selv mot flere skuffelser, men jeg vil gjerne være glad og tro på det. Jeg bare får det ikke til. Er det bare meg? 
Jube90
Andre møte med forumet
Du er absolutt ikke alene i den følelsen.Jeg har så veldig vanskelig for å forstå at jeg faktisk er gravid denne gangen. Det føles ikke sant, poletten triller liksom ikke hele veien ned. Det er vel for å beskytte meg selv mot flere skuffelser, men jeg vil gjerne være glad og tro på det. Jeg bare får det ikke til. Er det bare meg?
Føler selv det vil være lettere å takle at det eventuelt snur og går andre veien om jeg ikke er for glad og investert til å begynne med. Spent på når man kan begynne å tro på at dette blir noe av, eller om man bare går å venter på at man skal bli skuffet igjen!
Men man har jo egentlig lyst til å hoppe av glede
Jeg husker i 22, da jeg var gravid med datteren vår, så var jeg glad fra dag en. Til tross for alle gangene vi hadde mistet de 2,5 årene med prøving før det.
Denne gangen lurer jeg også oppriktig på når kroppen tør å slippe litt av frykten. Det hadde vært så koselig å være skikkelig glad! Samtidig blir fallhøyden så mye større når man er glad, men litt glede kunne man jo fått føle på.
Jeg ser på flere av bannerne til dere andre at det er flere som har 2023-barn her! Koselig med ca 3-4 års aldersforskjell. Jeg har alltid tenkt at 2 års (eller mindre!) forskjell høres litt vel hektisk ut. Min søster er 6 år yngre og hun var alltid akkurat litt for ung å leke med. I dag gjør aldersforskjellen vår ingenting selvsagt
Jube90
Andre møte med forumet
Kanskje man er enda mer redd når fordi man har fått kjenne på den premien i enden av reisen? Å spesielt hvis du har hatt en historie med å miste flere ganger.
Selv fikk jeg to uplanlagt barn relativt ung, tok den ene digitale testen etter uteblitt mens og bare godtok svaret og lykkelig resten av tiden. På nr 3 som skulle være det planlagte barnet, kom det aldri noen positiv test. Fått påvist tette eggledere og IVF må til for å realisere drømmen. Veien for å lykkes føles så mye lengre enn om man ikke må ha den hjelpen. For min del er det nye sprøyter og eviglang venting om denne ikke skulle sitte
Går liksom bare å venter på neste gang jeg skal teste for å håpe på sterkere tester og frykten for at det ikke blir det.
Ikke tenkt over dette før nå! Men du har helt rett, ser det er flere av oss. Datteren min ble født 25. januar, så antagelig litt før termin kommer til å være. Krysser fingrene for at fødsel ikke blir for tett opp mot bursdagenJeg ser på flere av bannerne til dere andre at det er flere som har 2023-barn her! Koselig med ca 3-4 års aldersforskjell. Jeg har alltid tenkt at 2 års (eller mindre!) forskjell høres litt vel hektisk ut. Min søster er 6 år yngre og hun var alltid akkurat litt for ung å leke med. I dag gjør aldersforskjellen vår ingenting selvsagt
den gang fikk jeg positiv test 17. mai, denne gang 21. mai, så må være noe med mai som gjør meg veldig fruktbar av en eller annen grunn
Jeg leste en gang for noen år tilbake at mai er en måned hvor det frigjøres ekstra våryre hormoner (hvor sant dette er vet jeg ikkeIkke tenkt over dette før nå! Men du har helt rett, ser det er flere av oss. Datteren min ble født 25. januar, så antagelig litt før termin kommer til å være. Krysser fingrene for at fødsel ikke blir for tett opp mot bursdagen
)Det heter vel våryr for en grunn
Jeg er i så ekstase så kommer til å skravle i alle tråder fremover
Jeg er glad i å strikke og siden det er termin i starten av februar så regner jeg med at Pinnsvinet kommer i januar, så må jeg strikke opp ullklær osv!
Noen her som skal strikke? Eller allerede har strikket?
Jeg er glad i å strikke og siden det er termin i starten av februar så regner jeg med at Pinnsvinet kommer i januar, så må jeg strikke opp ullklær osv!
Noen her som skal strikke? Eller allerede har strikket?
Ja, for oss begge har det nok noe med den lange, vanskelige veien. Her også måtte det IVF til denne gangen, så det spiller kanskje en stor rolle i hvorfor det er vanskelig å bare være lykkelig.Kanskje man er enda mer redd når fordi man har fått kjenne på den premien i enden av reisen? Å spesielt hvis du har hatt en historie med å miste flere ganger.
Selv fikk jeg to uplanlagt barn relativt ung, tok den ene digitale testen etter uteblitt mens og bare godtok svaret og lykkelig resten av tiden. På nr 3 som skulle være det planlagte barnet, kom det aldri noen positiv test. Fått påvist tette eggledere og IVF må til for å realisere drømmen. Veien for å lykkes føles så mye lengre enn om man ikke må ha den hjelpen. For min del er det nye sprøyter og eviglang venting om denne ikke skulle sitte
Går liksom bare å venter på neste gang jeg skal teste for å håpe på sterkere tester og frykten for at det ikke blir det.
Jeg håper virkelig for din del at denne sitter, uttak er overhodet ikke noe ma håper på å gå gjennom igjen!