Nå er vi hjemme, og Progesteron et dyttet oppi huttetua, og en albyl E tatt - det var fremdeles liv![]()
Han vet ikke hvor blodet kommer fra, men hjertet slo enda.. Jeg fikk helt knekken, for så ikke hjertet først. Så det med én gang sist, og nå så jeg liksom baby, og ingenting. Men fikk høre lyden og, så den lever
Tar progesteron og albyl E som sagt fra nå, så må vi bare ta det som det blir. Akkurat nå er det greit i alle fall.. Har murringer og brunlig utflod, men ikke blod nå. For en thriller
Takk for gode tanker, er så glad for at jeg kan nyte lukket forum med dere
![]()
Åå, for noen gode nyheter! Har tenkt så mye på deg
Han vet ikke hvor blodet kommer fra, men hjertet slo enda.. Jeg fikk helt knekken, for så ikke hjertet først. Så det med én gang sist, og nå så jeg liksom baby, og ingenting. Men fikk høre lyden og, så den lever
Takk for gode tanker, er så glad for at jeg kan nyte lukket forum med dere
Har jobbet innen helse og omsorg, og opplevd at den viktigste egenskapen var EMPATI uansett hvilke rolle eller fagansvar man hadde. Kanskje den har forsvunnet utav vinduet hos enkelte i et svakt og stresset øyeblikk på jobb, men jeg synes det er viktig at man som pasient også sier ifra i ettertid. Send en mail til avdelingsleder og fortell om opplevelsen. Det skal ikke trenge å være slik som dette, men noen kan trenge en påminnelse for å justere litt på hvordan de møter pasientene.

Sykehuset fattet ikke hvordan jeg var i livet enda.. men her er jeg!
håper det var hormonelt og at alt er fint