Skravletråd Januar

Veldig godt. Bare usikker og redd for fremtiden med hva vi har i vente med min kropp.
Ah. Ja lurt med møte
Skjønner det [emoji54] håper på det beste for dere [emoji173]
ja når man har en usynlig sykdom er det godt å ha legen sin med på møte
 
Mhm. Merker det og på L. Har hatt henne hjemme en dag i ny og ned når nettene har vært ekstra illa. Da er hun så sliten at hun vil ikke stå opp og bare slappe av i armene mine
Samme her :/ og etter hvert kvikner hun til, men da er klokka gjerne 12 og litt sent å gå i bhg da [emoji14]
 
Ja, men har et helt år på å få det bedre da [emoji16] Det går greit, han er her enda for lillemor, forberede litt og løse det praktiske rundt det hele. Beskjeden var beintøff, men etter å ha fordøyd den litt så er jeg overrasket over hvor greit det går foreløpig..

Lest litt hva du svarte andre her. Og imponert over hvor reflektert du virke rog det hele og rolig :) høres ut som du gjør det helt rett. Fokus på å gjøre det best og enklest mulig for lillemor [emoji173]️
 
Ja er de som har gått igjen
I dag holdt de han fast og hadde slått han med en bag
Hva?! skjønner ikke hvordan man kan gjøre slik [emoji17] blir sint kjenner jeg [emoji34] hva med foreldrene til disse gutta?
 
Mannen stakk plutselig på klatring for tre timer siden. Så han holdte på å gjøre seg klar så jeg spurte hvor han skulle. «Eeh ut. Klatring».

Fint med beskjed litt før. Kunne brukt dagen på å slappe av og hvile meg opp til å legge to barn og få dusja ene. Bare stress. De er sovnet akkurat. Yngste etter mye skriking. Og eldste var et mareritt og legge.

Hadde jeg bare fått beskjed. Og ikke fått det blikket når jeg spurte hvor han skulle dra..

Jeg er sliten. Har vondt. Og har gått så fort jeg klarer mellom rommene til ungene. Og en unge i armene konstant. Av og til begge. Yngste har ikke klart ligge for seg selv. Og da vil eldste og bæres. Helst samtidig. Så jeg er sur og utslitt. Har vært med på alt ettermiddagsgreier han har villet vært med på hele uka. Og hadde lyst på en avslappende dag og kveld. Uten å være så sliten og ha så vondt at tårene renner av smerte...

Aner enda ikke når han kommer hjem. Og yngste holder på å våkne igjen. Typisk. Og eldste hoster og er urolig
Skjønner frustrasjonen din[emoji45] håpe han kommer hjem og kan ta minste hvis hun våkner.
 
Mannen stakk plutselig på klatring for tre timer siden. Så han holdte på å gjøre seg klar så jeg spurte hvor han skulle. «Eeh ut. Klatring».

Fint med beskjed litt før. Kunne brukt dagen på å slappe av og hvile meg opp til å legge to barn og få dusja ene. Bare stress. De er sovnet akkurat. Yngste etter mye skriking. Og eldste var et mareritt og legge.

Hadde jeg bare fått beskjed. Og ikke fått det blikket når jeg spurte hvor han skulle dra..

Jeg er sliten. Har vondt. Og har gått så fort jeg klarer mellom rommene til ungene. Og en unge i armene konstant. Av og til begge. Yngste har ikke klart ligge for seg selv. Og da vil eldste og bæres. Helst samtidig. Så jeg er sur og utslitt. Har vært med på alt ettermiddagsgreier han har villet vært med på hele uka. Og hadde lyst på en avslappende dag og kveld. Uten å være så sliten og ha så vondt at tårene renner av smerte...

Aner enda ikke når han kommer hjem. Og yngste holder på å våkne igjen. Typisk. Og eldste hoster og er urolig
Ikke greit at han dro ut uten å si fra [emoji54] sender deg en god klem [emoji173]
 
Bør gi beskjed før ! Jeg blir gæren hvis ikke så her Sier han i god tid haha :) sebder en styrkeklem[emoji173]️

Ja. Han mener at han sa jo ifra for leeeenge siden. Men det handla om onsdag. At han skulle ha med linnea på barneklatringa. Og der var jeg og runa med [emoji849] idag har jeg ikke engang hørt det var klatring før han dro så det veit jeg han ikke har nevnt. Tosk av og til for han tror alt er så enkelt [emoji849] mens om jeg er vekke to timer på kveldstid (skjedd en gang) fikk jeg høre det fra han i ukesvis hvor tungt det var.

Og han er frisk [emoji848] blir bare irritert over situasjonen. Han kunne bare sagt ifra... gjerne litt før han gikk ut døra. Hadde jeg ikke spurt hadde jeg ikke ant hvor han var [emoji15]
 
Jeg også
Fortvila rett og slett

Og når det gjøres så lite. Tas så lite alvorlig. Min bror ble mobbet i alle årene på skolen helt til jeg tok affære med mobberne. Jeg klarte ikke se på det og når jeg tok de på fersken skremte jeg de såpass at de aldri rørte han igjen... men så «enkelt» er det ikke for alle. Og noen unger er fæle...
 
Ja. Han mener at han sa jo ifra for leeeenge siden. Men det handla om onsdag. At han skulle ha med linnea på barneklatringa. Og der var jeg og runa med [emoji849] idag har jeg ikke engang hørt det var klatring før han dro så det veit jeg han ikke har nevnt. Tosk av og til for han tror alt er så enkelt [emoji849] mens om jeg er vekke to timer på kveldstid (skjedd en gang) fikk jeg høre det fra han i ukesvis hvor tungt det var.

Og han er frisk [emoji848] blir bare irritert over situasjonen. Han kunne bare sagt ifra... gjerne litt før han gikk ut døra. Hadde jeg ikke spurt hadde jeg ikke ant hvor han var [emoji15]
Mhm skjønner det altså :) håper jentene ikke er for urolig
 
Skjønner det [emoji54] håper på det beste for dere [emoji173]
ja når man har en usynlig sykdom er det godt å ha legen sin med på møte

Ja. Men lurer på å ta med psykologen min og. For en klarere sak. Og skriv fra fysio. Eller eventuelt han med. De kan mer om meg og mon helse og sinn enn legen... de tar meg mer på alvor. Min lidelse vises. Iallefall den fysiske. Men samtidig vises ikke smertene jeg lever med. De kroniske smertene som gjør at jeg ikke .. «lever», bare er her... og det er vanskelig å få både lege og nav til og forstå
 
Back
Topp