Skravletråd donasjon

Høsteple

Høsteple

Elsker forumet
Himmelbarn
Hva med en egen skravletråd der vi kan lufte oss og diskutere ting vi tenker og lurer på? ❤️

Her fikk jeg mensen I dag og da går jeg jo rett inn i kalenderen for å se hvordan det kan passe med innsett :p neste syklus blir da ca fredag i uke 7. Embryoene kommer til Trondheim ila uke 8. Så det vil si, innsett en gang i uke 10! Dersom medicus har kapasitet såklart, men bare et lite innsett, kjenner jeg egentlig forventer at det skal passe :angelic:

Dersom vi blir gravid vil det betyr termin 27 november! Jeg er jo litt dum som ser på sånt med en gang, men det er så fint å drømme ❤️❤️
 
Jeg sitter og tenker på dette med at jeg tenker å være åpen om donasjon, men samtidig ikke vil annonsere det. På dette tidspunktet (9+6) har vi ikke fortalt om graviditeten enda, men når vi etterhvert gjør det til de nærmeste vil det vel være naturlig å si at vi fikk låne en liten celle for å få dette til. Men etterpå da, når vil det være naturlig å nevne det?
 
HildeFraNordSør skrev:
Jeg sitter og tenker på dette med at jeg tenker å være åpen om donasjon, men samtidig ikke vil annonsere det. På dette tidspunktet (9+6) har vi ikke fortalt om graviditeten enda, men når vi etterhvert gjør det til de nærmeste vil det vel være naturlig å si at vi fikk låne en liten celle for å få dette til. Men etterpå da, når vil det være naturlig å nevne det?
Klikk for å utvide …
Jeg har ingen råd til deg, men forstår det godt :) for meg er dette enda veldig sårt og enn så lenge er min tanke å ikke dele med familie og venner hvordan baby blir til... de vet vi har mange år med ivf bak oss og en del av meg (helt ulogisk altså, det er naturlig men så flaut å innrømme dette) føler meg mindre som kvinne fordi barnet ikke blir genetisk mitt.

Tenker at hva som er rett for meg kan være helt feil for andre. Jeg følger lengtetid på Instagram og hun har vært ærlig om følelsen når andre sier "åååå så han ligner på pappaen". Og hvordan instinktivt tenkte å si at det jo ikke er rart for baby er fra eggdonasjon.

Jeg kommer neppe til Å være så åpen at dette er noe alle vet. Det blir i så fall opp til barnet selv når det er gammelt nok...

Veldig langt svar for "vet ikke" dette her altså :laughing002
 
Hei alle! Dette var et veldig bra tiltak @Høsteple :hello2 Følger!! Jeg vil ihvertfall skyte inn at jeg kjenner meg så godt igjen i alle tankene her, særlig rundt dette med å føle en form for skam eller mindre vellykket fordi man ikke kan lage egne genetiske barn:sorry: Det er jo utrolig fælt at man skal føle det slik! Men følelser styrer man liksom ikke. Sæddonasjon har det jo vært aksept for i mange år, men det virker å være mer stigma rundt eggdonasjon.

Alternativet for oss er å være barnløse resten av livet. Med flere IVF runder, en MA når det endelig gikk med befruktning og innsett, og diagnose dyp endometriose i en alder av 41 år (med lap), (nå 43 år), er dette for oss en mulighet til å oppleve både barn og foreldreskap sammen:Heartred Utrolig viktig også med et (forhåpentligvis) friskt svangerskap og barn. Mine egne egg har vært og er altfor dårlige, det har jeg akseptert.

Blei en liten tirade på en fredag, nå blir det pizza og rødvin:) Små gleder, osv, osv…
 
Om vi blir gravide iløpet av disse 3 siste rundene, så kommer vi nok ikke til å være åpne om at det er donoregg.

Har nå mistet helt troen på det innsettet for ei uke siden.
Kjenner frustrasjon ta meg skikkelig.

Får litt sånn dårlig følelse på hvorfor setter de inn en blastocyst som ikke e helt perfekt....det vil jo si at de igjen tjener masse penger på oss, for neste innsett koster jo minst 15000,-

Dagens oppgulp og hele greie.....kan ikke bare mensen komme å jeg får restartet meg

Har ikke testet enda. Å kommer ikke til å gjøre det heller. Skal ta blodprøve kl 13.15 på mandag
 
Mammatil3 men prøver på nr 4❤ skrev:
Om vi blir gravide iløpet av disse 3 siste rundene, så kommer vi nok ikke til å være åpne om at det er donoregg.

Har nå mistet helt troen på det innsettet for ei uke siden.
Kjenner frustrasjon ta meg skikkelig.

Får litt sånn dårlig følelse på hvorfor setter de inn en blastocyst som ikke e helt perfekt....det vil jo si at de igjen tjener masse penger på oss, for neste innsett koster jo minst 15000,-

Dagens oppgulp og hele greie.....kan ikke bare mensen komme å jeg får restartet meg

Har ikke testet enda. Å kommer ikke til å gjøre det heller. Skal ta blodprøve kl 13.15 på mandag
Klikk for å utvide …
Åh skjønner godt du tenker slik, ja! Med tanke på innsett av et mindre godt embryo. Håper medisinsk og etisk integritet stiller høyt og at de ikke satte inn noe som ikke kan bli baby. En venninne av meg skulle ha aller siste innsett. På dag 5 var embryo så dårlig kvalitet at legene lot henne bestemme om å sette inn eller destruere, de kom ikke til å fryse i alle fall. Hun valgte å sette inn og baby ble det. Så det er ikke alt vi vet, heldigvis :) lykke til!
 
Morild79 skrev:
Hei alle! Dette var et veldig bra tiltak @Høsteple :hello2 Følger!! Jeg vil ihvertfall skyte inn at jeg kjenner meg så godt igjen i alle tankene her, særlig rundt dette med å føle en form for skam eller mindre vellykket fordi man ikke kan lage egne genetiske barn:sorry: Det er jo utrolig fælt at man skal føle det slik! Men følelser styrer man liksom ikke. Sæddonasjon har det jo vært aksept for i mange år, men det virker å være mer stigma rundt eggdonasjon.

Alternativet for oss er å være barnløse resten av livet. Med flere IVF runder, en MA når det endelig gikk med befruktning og innsett, og diagnose dyp endometriose i en alder av 41 år (med lap), (nå 43 år), er dette for oss en mulighet til å oppleve både barn og foreldreskap sammen:Heartred Utrolig viktig også med et (forhåpentligvis) friskt svangerskap og barn. Mine egne egg har vært og er altfor dårlige, det har jeg akseptert.

Blei en liten tirade på en fredag, nå blir det pizza og rødvin:) Små gleder, osv, osv…
Klikk for å utvide …
Ja det er skikkelig fælt å skulle føle det slik, men det er kanskje naturlig? ❤️ i alle fall for oss som ikke har barn fra før og i tillegg har prøvd I ørten og førti år.
I alle fall i min situasjon der vi har hatt så utrolig mange aborter så kjenner jeg mye på lettelse. Det er så mentalt og fysisk slitsomt å ønske en baby så mye, men likevel ha null tiltro at egne egg skal gi det. De siste innsettene før donasjon var litt sånn å gjennomføre bare for å gjøre det og samtidig være redd for å bli gravid fordi det ville ikke gå likevel...

Tror ingen har manglende forståelse for at lettelse for å ha reell sjanse og sorg over å ikke kunne bruke egne egg er vonde følelser som eksisterer uavhengig av hverandre. Kommer dere til å være åpne om at det er donasjon?
 
Vi har noen venner som vet hva vi nå går igjennom å de heier på oss. Svigermor vet det også, men mine foreldre vet det ikke. De vet heller ikke at vi prøver å få barn. Jeg fikk som hatten passet for 2 år siden når jeg ble gravid og mistet i uke 12. De eller mamma mener jeg er for gammel
Det er det nok mange andre som også mener. Men heldigvis bor jeg ikke der jeg kommer fra lengre, så bygdadyr kan bare prate. Jeg bryr meg ikke.
Blir vi gravide så kommer vi etterhvert til 0 si det. Men det er ikke det vi kommer til å rope høyest om

Vi skal klare å bli gravide. Vi bare må klare det.
 
Høsteple skrev:
Ja det er skikkelig fælt å skulle føle det slik, men det er kanskje naturlig? ❤️ i alle fall for oss som ikke har barn fra før og i tillegg har prøvd I ørten og førti år.
I alle fall i min situasjon der vi har hatt så utrolig mange aborter så kjenner jeg mye på lettelse. Det er så mentalt og fysisk slitsomt å ønske en baby så mye, men likevel ha null tiltro at egne egg skal gi det. De siste innsettene før donasjon var litt sånn å gjennomføre bare for å gjøre det og samtidig være redd for å bli gravid fordi det ville ikke gå likevel...

Tror ingen har manglende forståelse for at lettelse for å ha reell sjanse og sorg over å ikke kunne bruke egne egg er vonde følelser som eksisterer uavhengig av hverandre. Kommer dere til å være åpne om at det er donasjon?
Klikk for å utvide …
Vi kommer til å være åpne om det til de vi synes er ok å fortelle det til. Dvs ikke til alle kollegaer og bekjente, men gode venner og familie. Problemet er vel mest at jeg tror det vil føre til en strøm med spørsmål om andre ting ect. og det er kun et fåtall som kjenner til IVF-bakgrunnen og ja, hele forløpet før man endte opp med avgjørelsen om eggdonasjon. Men vi kommer ikke til å fortelle noe før vi eventuelt blir gravide og det ser ut til å gå bra :)

Skam er kanskje feil ord å bruke i denne sammenhengen, det er vel mer en slags stille sorg og skuffelse. Samtidig er jeg helhjerta glad for at eggdonasjon finnes som en mulighet for oss og de følelsene rundt å være utrolig lettet for å ha reelle sjanser til å få barn, blandet med alt det vonde rundt prosessen forut, kjenner jeg veldig godt til! De er kompliserte, oppslukende og veldig intense til tider:shy:
 
Dere som har vært hos medicus, hvem meldte dere fra om mens til? Er det ivf koordinator eller donasjon koordinator?
 
Back
Topp