Skittles
- Trådstarter Mamii 27
- Opprettet
Jeg var 7 uker på vei, og hun mente utviklingen hadde stoppet ca i uke 5. Vi så kun en fostersekk (mørk runding) med ingenting inni. Jeg hadde vært i prøverørsbehandling og var kraftig overstimulert. Noe som hadde ført til at eggstokkene (spesielt den ene) var veldig forstørret og jeg hadde masse vann i magen/buken.
Dette var noe gynekologen aldri hadde opplevd eller hørt om, så det er nok uhyre skjeldent dette skjer. Og i mitt tilfelle var det nok pga. overstimuleringen. Eneste forklaringen hun kom frem til var at de forstørra eggstokkene hadde pressa knøttene langt opp eller skjult dem på et vis. Og at "fostersekke" vi hadde sett egentlig var en vanncyste, vannsamling eller lignende etter denne overstimuleringen.
Når jeg kom tilbake var jeg 7+5 og vi fikk da se to knøtt med hjerteyd og alt :-)
Jeg leste tråden din og vil bare si at dersom du har hatt en MA er jeg virkelig lei meg på dine vegne. Jeg forstår godt at du gjerne klamrer deg til håpet om at du kanskje har opplevd det samme som meg. Men jeg vil at du skal forstå at sjansen for dette desverre er veldig liten.
Du må ha masse lykke til og jeg håper selvfølgelig det fremdeles er håp :)
Dette var noe gynekologen aldri hadde opplevd eller hørt om, så det er nok uhyre skjeldent dette skjer. Og i mitt tilfelle var det nok pga. overstimuleringen. Eneste forklaringen hun kom frem til var at de forstørra eggstokkene hadde pressa knøttene langt opp eller skjult dem på et vis. Og at "fostersekke" vi hadde sett egentlig var en vanncyste, vannsamling eller lignende etter denne overstimuleringen.
Når jeg kom tilbake var jeg 7+5 og vi fikk da se to knøtt med hjerteyd og alt :-)
Jeg leste tråden din og vil bare si at dersom du har hatt en MA er jeg virkelig lei meg på dine vegne. Jeg forstår godt at du gjerne klamrer deg til håpet om at du kanskje har opplevd det samme som meg. Men jeg vil at du skal forstå at sjansen for dette desverre er veldig liten.
Du må ha masse lykke til og jeg håper selvfølgelig det fremdeles er håp :)
Mamii 27
Glad i forumet
Tro meg, jeg er forberedt på det verste... Men eneste som holder håpet LITT oppe, er at han sa han trodde han antydet en fostersekk til.
Men for all del, sjansen er nok LITEN..
Sist jeg hadde MA så var denne uken før veldig god å ha, for å forberede meg på at det ikke går bra. Så jeg blir ikke skuffet på samme måte en gang til, det gikk kjempefint sist.
Men jeg fant flere historier på nettet:
1.
Jeg var 7 uker på vei da jeg fikk småblødninger og sterke smerter. En ordinær UL hos fastlege viste et fosteranlegg som tilsvarte rundt 4 uker - og det var da 3 uker siden jeg testet positivt, så det var jo umulig at jeg var 4 uker på vei. Jeg ble sendt til HCHmåling, og prøvene viste ikke like god stigning i nivået som det burde vært. Jeg fikk da beskjed hos fastlege at dette mest sannsynlig var en MA. Jeg fikk beskjed om å vente ei uke før jeg fikk ny ul og mulig påfølgende utskrapning på grunn av MA. Legen var nesten helt sikker på at fosteret var dødt, og at jeg måtte vente og se om det kom ut selv. Etter en dag hjemme var jeg innmari urolig, greide ikke å vente, så jeg tok selv kontakt med sykehuset og ba om å få komme inn samme dag. Det fikk jeg. De mente det var umenneskelig å gå hjemme og vente på å kanskje begynne å blø... På sykehuset så de et bankende hjerte, og de målte fosteret til at jeg var ca 7 uker på vei. I dag er gutten 2,5 år.
Det finnes solskinnshistorier, jeg håper virkelig du er på min side av statistikken! Ventetida er beintøff, hold ut!
2.
Jeg hadde en ganske lik opplevelse. Hadde en blødning i uke 6 og trodde jeg kanskje hadde en spontan abort. Fikk ul, som viste to fostersekker. Den ene så de et fosteranlegg i, mens den andre var det vansklig å se noe i. Fikk beskjed om å komme tilbake om en uke. hadde ikke så mye mer blødning en i to dager, og livmormunnen var lukket. Da vi kom tilbake hadde det vokst frem ett fosteranlegg i den tomme fostersekken også, og vi kunne se to hjerter som slo!!!
Nå er vi i uke 19 og de har utviklet seg eldig likt, så den lille forskjellen som var i starten var nok at to egg ble befruktet med litt tidsforskjell.
Skal på ordinær ul i morgen, så vi håper vi får se hva hvilke kjønn de er. Har ikke hatt noen blødning etter den jeg hadde i uke 6.
Lykke til med de to i magen, det går sikkert bra.
Men for all del, sjansen er nok LITEN..
Sist jeg hadde MA så var denne uken før veldig god å ha, for å forberede meg på at det ikke går bra. Så jeg blir ikke skuffet på samme måte en gang til, det gikk kjempefint sist.
Men jeg fant flere historier på nettet:
1.
Jeg var 7 uker på vei da jeg fikk småblødninger og sterke smerter. En ordinær UL hos fastlege viste et fosteranlegg som tilsvarte rundt 4 uker - og det var da 3 uker siden jeg testet positivt, så det var jo umulig at jeg var 4 uker på vei. Jeg ble sendt til HCHmåling, og prøvene viste ikke like god stigning i nivået som det burde vært. Jeg fikk da beskjed hos fastlege at dette mest sannsynlig var en MA. Jeg fikk beskjed om å vente ei uke før jeg fikk ny ul og mulig påfølgende utskrapning på grunn av MA. Legen var nesten helt sikker på at fosteret var dødt, og at jeg måtte vente og se om det kom ut selv. Etter en dag hjemme var jeg innmari urolig, greide ikke å vente, så jeg tok selv kontakt med sykehuset og ba om å få komme inn samme dag. Det fikk jeg. De mente det var umenneskelig å gå hjemme og vente på å kanskje begynne å blø... På sykehuset så de et bankende hjerte, og de målte fosteret til at jeg var ca 7 uker på vei. I dag er gutten 2,5 år.
Det finnes solskinnshistorier, jeg håper virkelig du er på min side av statistikken! Ventetida er beintøff, hold ut!
2.
Jeg hadde en ganske lik opplevelse. Hadde en blødning i uke 6 og trodde jeg kanskje hadde en spontan abort. Fikk ul, som viste to fostersekker. Den ene så de et fosteranlegg i, mens den andre var det vansklig å se noe i. Fikk beskjed om å komme tilbake om en uke. hadde ikke så mye mer blødning en i to dager, og livmormunnen var lukket. Da vi kom tilbake hadde det vokst frem ett fosteranlegg i den tomme fostersekken også, og vi kunne se to hjerter som slo!!!
Nå er vi i uke 19 og de har utviklet seg eldig likt, så den lille forskjellen som var i starten var nok at to egg ble befruktet med litt tidsforskjell.
Skal på ordinær ul i morgen, så vi håper vi får se hva hvilke kjønn de er. Har ikke hatt noen blødning etter den jeg hadde i uke 6.
Lykke til med de to i magen, det går sikkert bra.