Sniker fra juni..
Har ei jente på 3,5 som har hatt delt bosted det siste drøye året. Skal sies at hun var vant med at det stort sett var en av oss som var hjemme med henne en periode før dette også, så overgangen ble på en måte litt gradvis. Barnefar jobbet skift (helt fra fødsel), så annenhver uke hadde jeg alt ansvar uansett, og de andre ukene gjorde han mest. Overgangen til delt bosted gikk egt veldig greit. Vi samarbeider bra, hjelper hverandre hvis det trengs, og er enige om ting og avgjørelser for hennes beste. Hun trives begge steder, og fikk det rett og slett bedre sånn enn med to voksne under samme tak som ikke snakket sammen og ikke hadde det bra.
Jeg har nå ny samboer som har bodd her siden før sommeren. Han ble introdusert veldig gradvis, og vi har ikke presset på relasjonen. Nå er hun veldig vant med at han bor her, og setter pris på han som en ekstra voksenperson, og er glad i han. Til sommeren blir hun storesøster, og gleder seg veldig til det.
Tror samarbeidet har mye å si, og det at man omtaler og behandler den andre forelderen med respekt. Er også bevisst på å høre hennes ønsker og innspill på ting som angår familien når hun blir eldre. Og det at hun ikke skal føle seg som en «kasteball».