Skeptisk!!

[Monica Elisabeth]

Olivia er blitt veldig skeptisk til alle andre en meg nå. Selv faren hennes er ikke bra nok nå. Han har pleid å skifte bleie på henne om morgenen mens jeg har en 10 min timeout. Men nå bare snur hun seg rundt og klamrer seg til ansiktet mitt. Stikker nok ikke så veldig dypt for det er litt fnising i det hun gjør det. Litt verre er det når de skal gå tur sammen uten meg. Da blir det litt protester fra den lille kroppen på vei ut døra, men når de første er ute og alene går det bra.
Trodde egentlig vi skulle slippe unna denne perioden nå. Hun var skeptisk til alle fra hun var 4 måneder til dagen hun ble 8 måneder. Så hadde vi en måned hvor alt og alle var greit. Og så startet det igjen nå.
Flere som opplever dette?

 

[fiaaa:)]

Høres veldig kjent ut ja.. Og spesielt ille er det hvis ho er litt småtrøtt i tillegg. Ho er skeptisk til alle, bortsett fra de ho ser hver dag over lange perioder Håper det snart går seg til for både oss og dere

 

[Veslepus86]

Her har vi det heldigvis ikke sånn til hverdag. Hun koser seg masse hos pappaen sin, men hvis hun er trøtt og hun enten slår seg eller det er mye inntrykk roer hun seg ikke hos pappaen sin. Da roper hun mammaen min og strekker armene til meg. Så hun er nok en mamma dalt.

Hun har vært litt skeptisk til andre mennesker, men det er spesielt når hun er trøtt. Og så går det seg til.

Helt fremmede er spennende på avstand. Da kan hun sjarmere alle. Hehe Litt mer skeptisk når de kommer nærmere.

Et lite tips som har hjulpet oss veldig er å ha hun på fange selv, mens gjestene sitter ved siden av. Så kan hun se og observere de som har kommet. Når hun er trygg nok selv, er det ikke noe problem å komme på fanget dems. Det tar nå ikke lang tid før hun er trygg nok.

 

[Monica Elisabeth]

Her ogs¨å går det greit om hun får sitte på fanget mitt mens hun leker med den vi har på besøk eller besøker. Men jeg har noen besteforeldre og tanter som ikke er helt fornøyd med den ordning. De vil jo helst ha henne hos seg med en gang de kommer inn døra. Og da blir det bare grining. Og så går de rundt etterpå å klager på at ungen ikke liker dem. Noe som absolutt ikke er tilfelle!

 

[Veslepus86]

Jeg sa flere ganger at det er best at hun sitter på fanget mitt til hun er trygg og så på fanget deres etterhvert. Så slipper det å bli gråting. Jeg hadde også henne på armen og gikk bare å satte meg. Så ga jeg henne videre når jeg følte for det. Nå er det ingen som sier noe på det og det er nesten aldri noe gråting lenger, selvom det nesten er helt ukjente mennesker.

Bare stå på ditt og si at det syns du er best. Så får dem heller bli sure. Bedre at dem er sure enn at barnet skal gråte.