Skeptisk?

Leelu

Leelu

Elsker forumet
Har dere merket noe til om deres lille har kommet i den skeptiske fasen?

Jeg hadde en anelse, men fikk det bekreftet høyt å tydelig da vi dro på middag til foreldrene min for første gang siden jul. Min mormor (snuppas oldemor) og faren min skulle hilse på snuppa og hun brast i gråt. Stakkars! Senere kom tantene hennes og igjen begynte underleppen å skjelve, heldigvis er tantene flinke til å leke, så snuppa rakk ikke begynne å gråte 
 
Vesla er veldig skeptisk til enkelte personer, mens andre hun ikke kjenner/ser så ofte syns hun det er kjempestas med, å kunne helt sikkert spist de opp virker det som.
Så tror det har noe med hvordan folk "tar henne imot", eller at hun føler stemningen. Litt vanskelig å foklare, men er enkelte hun overhodet ikke liker, å kan hylgrine i mange minutter etter vi har tatt hun bort fra vedkommende.
Synd at det er sånn nå, men det går vel over
(hun er jo livredd besteforeldrene sine stakkar, mine svigerforeldre..)
 
Velkommen i klubben, her har snuppa vært sånn siden hun var 3 mnder! Kom tidlig i den skeptiske fasen gitt.. Har begynt å bli litt bedre, men vi har skjønt at i alle fall besteforeldrene må hun se ofte, og gjerne være sammen med over litt lengre tid om gangen, så føler hun seg komfortabel. Hvis hun er trøtt, sulten, eller noe ikke passer, så er det ikke alltid hun vil være med andre enn meg og faren.. Kan bli ganske slitsomt gitt! Særlig med skuffa besteforeldre og oldeforeldre som bare vil holde og kose med henne, også bare griner hun?! 
 

Frøken83 skrev:
Velkommen i klubben, her har snuppa vært sånn siden hun var 3 mnder! Kom tidlig i den skeptiske fasen gitt.. Har begynt å bli litt bedre, men vi har skjønt at i alle fall besteforeldrene må hun se ofte, og gjerne være sammen med over litt lengre tid om gangen, så føler hun seg komfortabel. Hvis hun er trøtt, sulten, eller noe ikke passer, så er det ikke alltid hun vil være med andre enn meg og faren.. Kan bli ganske slitsomt gitt! Særlig med skuffa besteforeldre og oldeforeldre som bare vil holde og kose med henne, også bare griner hun?! 

Jeg så første tendens til at hun var skeptisk når vi var på helsestasjonen i forrige uke, var et annet barn som gråt der, og snuppa reagerte med å gråte og skulle gjemme ansiktet i armkroken min, det hadde hun aldri gjort før, litt søtt var det jo med et ansikt som gravde seg inntil meg. Hun har jo bare vært super selvstendig og super sosial til nå, så dette er nytt for meg.

Må legge til at oldemor er så vant til barn så når snuppa roet seg ned tok hun henne på fanget og sang, og jeg satt rett ved siden av til snuppa begynte å kose seg.
 

tjukkebolla^^ skrev:
Vesla er veldig skeptisk til enkelte personer, mens andre hun ikke kjenner/ser så ofte syns hun det er kjempestas med, å kunne helt sikkert spist de opp virker det som.
Så tror det har noe med hvordan folk "tar henne imot", eller at hun føler stemningen. Litt vanskelig å foklare, men er enkelte hun overhodet ikke liker, å kan hylgrine i mange minutter etter vi har tatt hun bort fra vedkommende.
Synd at det er sånn nå, men det går vel over
(hun er jo livredd besteforeldrene sine stakkar, mine svigerforeldre..)

Tror hun er litt ekstra skeptisk til faren min, det er litt trist for han er så glad i barn og vil bare tøyse og tulle 

Har en venninne som sa at hennes barn konsekvent var mer skeptisk til menn enn kvinner, har dere sett noe til det?
 

Leelu skrev:

tjukkebolla^^ skrev:
Vesla er veldig skeptisk til enkelte personer, mens andre hun ikke kjenner/ser så ofte syns hun det er kjempestas med, å kunne helt sikkert spist de opp virker det som.
Så tror det har noe med hvordan folk "tar henne imot", eller at hun føler stemningen. Litt vanskelig å foklare, men er enkelte hun overhodet ikke liker, å kan hylgrine i mange minutter etter vi har tatt hun bort fra vedkommende.
Synd at det er sånn nå, men det går vel over
(hun er jo livredd besteforeldrene sine stakkar, mine svigerforeldre..)

Tror hun er litt ekstra skeptisk til faren min, det er litt trist for han er så glad i barn og vil bare tøyse og tulle 

Har en venninne som sa at hennes barn konsekvent var mer skeptisk til menn enn kvinner, har dere sett noe til det?

Nei, virker ikke som at det har noe å si hvilket kjønn folk har, tror det går mer på personlighet/utstråling osv.. Kan ihvertfall virke sånn, uten at jeg skal si no sikkert.
Men vet at noen barn foretrekker kvinner fremfor menn, og omvendt da...

Uansett kjedelig når barna er redd mennesker som bryr seg om dem, og mest sannsynlig kommer til å ha mye kontakt, og betydning i barnas liv.
Men som jeg skrev før, så går det vel over etterhvert, får vi håpe
 

tjukkebolla^^ skrev:

Leelu skrev:

tjukkebolla^^ skrev:
Vesla er veldig skeptisk til enkelte personer, mens andre hun ikke kjenner/ser så ofte syns hun det er kjempestas med, å kunne helt sikkert spist de opp virker det som.
Så tror det har noe med hvordan folk "tar henne imot", eller at hun føler stemningen. Litt vanskelig å foklare, men er enkelte hun overhodet ikke liker, å kan hylgrine i mange minutter etter vi har tatt hun bort fra vedkommende.
Synd at det er sånn nå, men det går vel over
(hun er jo livredd besteforeldrene sine stakkar, mine svigerforeldre..)

Tror hun er litt ekstra skeptisk til faren min, det er litt trist for han er så glad i barn og vil bare tøyse og tulle 

Har en venninne som sa at hennes barn konsekvent var mer skeptisk til menn enn kvinner, har dere sett noe til det?

Nei, virker ikke som at det har noe å si hvilket kjønn folk har, tror det går mer på personlighet/utstråling osv.. Kan ihvertfall virke sånn, uten at jeg skal si no sikkert.
Men vet at noen barn foretrekker kvinner fremfor menn, og omvendt da...

Uansett kjedelig når barna er redd mennesker som bryr seg om dem, og mest sannsynlig kommer til å ha mye kontakt, og betydning i barnas liv.
Men som jeg skrev før, så går det vel over etterhvert, får vi håpe

Ja det går helt sikkert over, men jeg fikk meg en liten vekker. Jeg begynte å se at barnehage starten kanskje ikke blir så enkel som jeg hadde trodd. Snuppa har til nå vært like glad sammen med hvem som helst. På den enes siden er det koselig hun blir mer knyttet til meg, men på den andre siden vil jeg hun skal ha det fint å være glad om jeg ikke kan være til stede. Jeg skal i hvert fall gå ut en tur alene når mannen kommer hjem så jeg ser at snuppa er like glad med han. 
 

Leelu skrev:
Har en venninne som sa at hennes barn konsekvent var mer skeptisk til menn enn kvinner, har dere sett noe til det?

Her er ikke lillegutt skeptisk i det hele tatt. Enn så lenge i hvertfall ;-) Han er glad uansett hvilket fang han sitter på. Han liker å studere mennesker, så er nok mange som føler seg beglodd innomellom ;-)

Jeg har også hørt og erfart at barn ofte er mer skeptiske til menn enn kvinner. Spesielt menn med skjegg. Kan kanskje ha noe med det å gjøre at skjegget skjuler ansiktet og de dermed ikke får lest ansiktet like bra? Her har pappa'n skjegg, så får håpe han ikke blir skeptisk til menn med skjegg!! ;-) Det kan også ha noe med stemmeleie å gjøre, at menn har dypere stemme og kvinner ofte har en mykere stemme enn menn.
 
Her har vi også begynt merke litt skepsis..
Tror det har med personligheten til menneskene hun møter.

Reagerer på de som er litt busende og høyrøstede her.Har ei gammel tante som som har litt for høy stemme når hun  prater,og hun prøvde holde snuppa.Gikk dårlig,hylskreik og tårene spruta.....er eneste mennesket snuppa reagerer på! Så jeg tror det har mest med personligheten gjøre,ikke kjønnet.
Snuppa mi er mest glad i mamma om dagen,nytter ikke at pappa trøster heller....håper inderlig det går over snart...med tanke på jobbing igjen osv.

 

LilleNurk2011 skrev:

Leelu skrev:
Har en venninne som sa at hennes barn konsekvent var mer skeptisk til menn enn kvinner, har dere sett noe til det?

Her er ikke lillegutt skeptisk i det hele tatt. Enn så lenge i hvertfall ;-) Han er glad uansett hvilket fang han sitter på. Han liker å studere mennesker, så er nok mange som føler seg beglodd innomellom ;-)

Jeg har også hørt og erfart at barn ofte er mer skeptiske til menn enn kvinner. Spesielt menn med skjegg. Kan kanskje ha noe med det å gjøre at skjegget skjuler ansiktet og de dermed ikke får lest ansiktet like bra? Her har pappa'n skjegg, så får håpe han ikke blir skeptisk til menn med skjegg!! ;-) Det kan også ha noe med stemmeleie å gjøre, at menn har dypere stemme og kvinner ofte har en mykere stemme enn menn.

Blir interessant å se om/når skepsisen kommer. Om den kommer på like plutselig som her

Her har mannen skjegg også, så snuppa er nok vandt til det. 
 
Jenta vår har vært redd for fremmede siden hun var 4 mnd gammel, så er blitt ganske vant med det. Men jeg tror det er fordi at vi ikke har så mange i slekta boende nært, så hun får sjelden møte besteforeldrene. Vi er heller ikke sånn supersosial, så det hender at hun bare møter folk 1-2 ganger i uken. Da er det ikke så rart at hun er skeptisk til andre mennesker. Men i jula når vi var på besøk hos besteforeldrene, fant vi ut at det ikke skulle så mye til for å venne henne til andre. Etter 2-3 dager kunne hun sitte på nesten hvem som helst sitt fang, og lo og smilte til de fleste. Vi har prøvd å vedlikeholde dette etter at vi har kommet hjem igjen, med å dra på besøk til folk minst 2 ganger i uken, men nå har hun blitt skeptisk igjen -.- 
 

Lilleputten skrev:
Jenta vår har vært redd for fremmede siden hun var 4 mnd gammel, så er blitt ganske vant med det. Men jeg tror det er fordi at vi ikke har så mange i slekta boende nært, så hun får sjelden møte besteforeldrene. Vi er heller ikke sånn supersosial, så det hender at hun bare møter folk 1-2 ganger i uken. Da er det ikke så rart at hun er skeptisk til andre mennesker. Men i jula når vi var på besøk hos besteforeldrene, fant vi ut at det ikke skulle så mye til for å venne henne til andre. Etter 2-3 dager kunne hun sitte på nesten hvem som helst sitt fang, og lo og smilte til de fleste. Vi har prøvd å vedlikeholde dette etter at vi har kommet hjem igjen, med å dra på besøk til folk minst 2 ganger i uken, men nå har hun blitt skeptisk igjen -.- 
Sikker på at du ikke beskriver vår hverdag nå?  du beskriver det akkurat slik som vi har det! Både i forhold til at vi sosialiserer oss kanskje litt for lite i forhold til å vende henne til andre, og i forhold til at det gikk sååååå mye bedre i julen når vi var hjemme hos min familie i en uke. Da var hun supersosial, og alt gikk så bra. Så vi har krampebesøkt familie siden jul, men det er så vanskelig å opprettholde nok sosialisering syns jeg! Håper det blir litt bedre når hun blir litt eldre, ganske slitsomt å prakke seg selv på besøk hele veien for å holde det ved like!
 

Frøken83 skrev:

Lilleputten skrev:
Jenta vår har vært redd for fremmede siden hun var 4 mnd gammel, så er blitt ganske vant med det. Men jeg tror det er fordi at vi ikke har så mange i slekta boende nært, så hun får sjelden møte besteforeldrene. Vi er heller ikke sånn supersosial, så det hender at hun bare møter folk 1-2 ganger i uken. Da er det ikke så rart at hun er skeptisk til andre mennesker. Men i jula når vi var på besøk hos besteforeldrene, fant vi ut at det ikke skulle så mye til for å venne henne til andre. Etter 2-3 dager kunne hun sitte på nesten hvem som helst sitt fang, og lo og smilte til de fleste. Vi har prøvd å vedlikeholde dette etter at vi har kommet hjem igjen, med å dra på besøk til folk minst 2 ganger i uken, men nå har hun blitt skeptisk igjen -.- 
Sikker på at du ikke beskriver vår hverdag nå?  du beskriver det akkurat slik som vi har det! Både i forhold til at vi sosialiserer oss kanskje litt for lite i forhold til å vende henne til andre, og i forhold til at det gikk sååååå mye bedre i julen når vi var hjemme hos min familie i en uke. Da var hun supersosial, og alt gikk så bra. Så vi har krampebesøkt familie siden jul, men det er så vanskelig å opprettholde nok sosialisering syns jeg! Håper det blir litt bedre når hun blir litt eldre, ganske slitsomt å prakke seg selv på besøk hele veien for å holde det ved like!

Heheh! morsomt da at de er så lik. Er nok bare tull, men mamma sa at det at babyen er skeptisk til fremmede er et tegn på at babyen er intelligent  Men er nok bare det at vi ikke er sosial nok, og ja er visst ikke bare bare å holde babyen uskeptisk.. Noen er vel også bare slik i personlighet. Jeg var også veldig skeptisk til fremmede når jeg var baby. Har hørt historier om når mamma skulle gå i butikken med meg, og når fremmede kom for å hilse på meg, hyylskrek jeg. Mamma ble såklart kjempeflau 
 

Lilleputten skrev:


 Heheh! morsomt da at de er så lik. Er nok bare tull, men mamma sa at det at babyen er skeptisk til fremmede er et tegn på at babyen er intelligent  Men er nok bare det at vi ikke er sosial nok, og ja er visst ikke bare bare å holde babyen uskeptisk.. Noen er vel også bare slik i personlighet. Jeg var også veldig skeptisk til fremmede når jeg var baby. Har hørt historier om når mamma skulle gå i butikken med meg, og når fremmede kom for å hilse på meg, hyylskrek jeg. Mamma ble såklart kjempeflau 
Hehe; da får vi se om lillegutt blir skeptisk etterhvert eller om vi må senke abisjonene for han, da ;-) Moro :-) Hos oss fortelles ofte historien om da mamma stod i heisen med broren min som hyll skrek da en fremmed mann kom inn i heisen på vei ned. Var nok ikke så veldig moro for mamma det, nei. 

Men lurer på om jeg har lest et sted at det er innen en spesiell periode at babyene er ekstra skeptiske til fremmede? 
 

LilleNurk2011 skrev:

Lilleputten skrev:


 Heheh! morsomt da at de er så lik. Er nok bare tull, men mamma sa at det at babyen er skeptisk til fremmede er et tegn på at babyen er intelligent  Men er nok bare det at vi ikke er sosial nok, og ja er visst ikke bare bare å holde babyen uskeptisk.. Noen er vel også bare slik i personlighet. Jeg var også veldig skeptisk til fremmede når jeg var baby. Har hørt historier om når mamma skulle gå i butikken med meg, og når fremmede kom for å hilse på meg, hyylskrek jeg. Mamma ble såklart kjempeflau 
Hehe; da får vi se om lillegutt blir skeptisk etterhvert eller om vi må senke abisjonene for han, da ;-) Moro :-) Hos oss fortelles ofte historien om da mamma stod i heisen med broren min som hyll skrek da en fremmed mann kom inn i heisen på vei ned. Var nok ikke så veldig moro for mamma det, nei. 

Men lurer på om jeg har lest et sted at det er innen en spesiell periode at babyene er ekstra skeptiske til fremmede? 
Det står i alle fall i mailen fra Babyverden om 6 mnd, at mange babyer kommer i den fasen i 7-10 mnd alder, noen selvfølgelig før, noen seinere og noen aldri. Helsesøster sa det er en helt naturlig del av utviklingen til babyene å være skeptiske, de skal igrunnen være det, og at det gjerne henger sammen med tidlig mental utvikling. De skal lære seg hvem som er familie og hvem som er trygge og hvem som ikke er det. Men rimelig kjipt når vi har vært i den fasen i snart 3 mnd kjenner jeg, om snuppa blir aldri så intelligent 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp