Skeptisk til folk

[Minti]

For en ukes tid siden merket jeg at lille begynte å sende "fremmede" litt skeptiske blikk. Gråt ikke, men var veldig skeptisk. I dag var vi i familieselskap og lille var livredd alle. Flere tanter og onkler prøvde å holde og bære han, men han skrek. Han skrek så voldsomt, har aldri hørt det før. Roet seg hos meg og fikk litt tid på seg før noen andre kom å tok han. Dermed startet skrikingen igjen. Jeg syntes d var tidlig å bli skeptisk? Han har vært så glad i alle ansikter tidligere, men nå er alt skummelt. Syntes synd på han i dag for alle ville holde, å folk ler bare når han starter å skrike og er redd. Ikke snakk om å levere tilbake, neida.. Når lille hadde skreket nesten 2 timer i strekk med kun litt pauser, satte jeg han i bilstolen og gikk hjem. Fikk vondt i hjertet... Ble ekstra lang kos i senga i dag før leggetid
Andre skeptiske småtroll? Og evt irriterende familiemedlemmer som ikke tar sånt seriøst?!

 

[ElisabethI]

sniker litt SÅnn var vår eldste også.. Hun var helt ekstremt mammadalt helt fra starten. Vi tok det opp på helsestasjonen for det var helt vanvittig og jeg fikk aldri hendene fri. Selv ikke pappan var bra nok. Han måtte hun bare bli vandt til, men med øvrige familiemedlemmer tok vi det i mini sitt tempo. Sa klart og tydelig fra at vi prøver å la de holde, men vil hun ikke så vil hun ikke... rett og slett.. heldigvis respekterte de det, men vi måtte være ganske tydelige.. skjønner det er kjipt, både for deg når baby gråter så sårt og de som så gjerne vil kose med baby, men det viktigste er at babyen føler seg trygg.

 

[Minti]

sniker litt SÅnn var vår eldste også.. Hun var helt ekstremt mammadalt helt fra starten. Vi tok det opp på helsestasjonen for det var helt vanvittig og jeg fikk aldri hendene fri. Selv ikke pappan var bra nok. Han måtte hun bare bli vandt til, men med øvrige familiemedlemmer tok vi det i mini sitt tempo. Sa klart og tydelig fra at vi prøver å la de holde, men vil hun ikke så vil hun ikke... rett og slett.. heldigvis respekterte de det, men vi måtte være ganske tydelige.. skjønner det er kjipt, både for deg når baby gråter så sårt og de som så gjerne vil kose med baby, men det viktigste er at babyen føler seg trygg.

Årh, det var helt grusomt. Trodde ikke det skulle gjøre så vondt for meg å se han gråte slik. Men det var fælt når de lo å bare holdt han videre. Han skrek og kikket etter meg hele tiden. Uff, håper ikke morgendagen blir slik, vi blir mange folk.. han gråt ikke bare når de holdt han, han gråt når de gikk forbi eller kom nærme og kikket på han også

 

[Gullis!]

Sånn har lille her vært fra hun var 14 dager. Slitsomt for en trebarnsmamma som hadde trengt litt hjelp innimellom Er ikke vanlig med den skepsisen før 7/8 mnd. Men er det slik, så er det slik. Vi lar lille bestemme-og sakte men sikkert kommer det til å gå seg til!

Og ja, endel folk skjønner det bare ikke. Får lyst å rive henne ut av armene deres.

 

[Minti]

Sånn har lille her vært fra hun var 14 dager. Slitsomt for en trebarnsmamma som hadde trengt litt hjelp innimellom[emoji5]️ Er ikke vanlig med den skepsisen før 7/8 mnd. Men er det slik, så er det slik. Vi lar lille bestemme-og sakte men sikkert kommer det til å gå seg til!

Og ja, endel folk skjønner det bare ikke. Får lyst å rive henne ut av armene deres.

Bra det ikke bare er meg som får den trangen...

Reagerte på at det var altfor tidlig å bli skeptisk. Mine to andre var ikke slik før de var langt over halvåret.. trodde det var tilfeldig første gang, men merket i dag at det ikke var tilfeldig nei..

 

[BilFrue]

Sånn er det her også.. "Du er så mammadalt du..." får hun bare i kommentar om hun skriker. Uff!

Håper det går bra i kveld.

 

[Ransua]

Ja, miner også sånn. Og så kommer svigermor og kommenterer at hun syns det var tidlig (ikke bare en gang, nei - for det holder ikke!). Samt min far, som forøvrig ikke har sagt noe, men du ser det på han.

Såvidt jeg har skjønt det så er dette normalt. Det er nå de begynner å skjønne mer og mer av det som skjer rundt dem og registrerer ansiktene mye mer. Og da er alt annet enn mamma skummelt - og det er helt ok! Jeg sier ikke nei til nærmeste familie om å holde mini, men er rask med å ta tilbake når jeg ser at mini begynner å gråte/ikke er helt trygg.

Hadde vært verre hvis ungen hadde gått smilende til alle uten å være skeptisk først.

Senk skuldrene og ta det helt med ro. Tror det beste vi kan gjøre er å nettopp tilbringe til med andre sånn at barna får mulighet til å studere andre enn sine egne foreldre slik at de skjønner at det finnes andre enn bare "oss tre". Det går seg til uansett hva man velger å gjøre
Når det er sagt så er jeg veldig spent på middagen i dag...

God jul!

 

[FirstTimer☺️]

Årh, det var helt grusomt. Trodde ikke det skulle gjøre så vondt for meg å se han gråte slik. Men det var fælt når de lo å bare holdt han videre. Han skrek og kikket etter meg hele tiden. Uff, håper ikke morgendagen blir slik, vi blir mange folk.. han gråt ikke bare når de holdt han, han gråt når de gikk forbi eller kom nærme og kikket på han også

Hadde det vært meg så hadde jeg tatt ham fra dem Selv om de kanskje hadde kommentert det, men nå vet du det til i dag i hvertfall. Lille her har vært skeptisk i en del uker allerede. Jeg må se henne an før andre får holde og jeg må nesten være den som gir henne til dem

 

[Ruli]

For en ukes tid siden merket jeg at lille begynte å sende "fremmede" litt skeptiske blikk. Gråt ikke, men var veldig skeptisk. I dag var vi i familieselskap og lille var livredd alle. Flere tanter og onkler prøvde å holde og bære han, men han skrek. Han skrek så voldsomt, har aldri hørt det før. Roet seg hos meg og fikk litt tid på seg før noen andre kom å tok han. Dermed startet skrikingen igjen. Jeg syntes d var tidlig å bli skeptisk? Han har vært så glad i alle ansikter tidligere, men nå er alt skummelt. Syntes synd på han i dag for alle ville holde, å folk ler bare når han starter å skrike og er redd. Ikke snakk om å levere tilbake, neida.. Når lille hadde skreket nesten 2 timer i strekk med kun litt pauser, satte jeg han i bilstolen og gikk hjem. Fikk vondt i hjertet... Ble ekstra lang kos i senga i dag før leggetid
Andre skeptiske småtroll? Og evt irriterende familiemedlemmer som ikke tar sånt seriøst?!

Sniker. Har selv julibarn 15, og hun ble skeptisk (sånn skikkelig) til absolutt alle unntatt min søster og min mor, rundt 4-5 mnd alder. Hylskrek og ble panisk om noen andre kom for nær eller skulle holde henne. Eneste to hun godtok av andre var de jeg nevnte fordi de har vært der ukentlig fra fødselen av og hun kjenner de veldig godt.

Stå på ditt tenker jeg. Jeg unnskyldte meg hele tiden fordi folk ble sur og snurt da hun skrek "men herlighet. Jeg er jo farmora. Hun kan da ikke være redd meg". Svarte tilslutt kontant tilbake at jammen herregud det vet da ikke lille ungen. For hun er du like fremmed som dama i kassa på coopen. (De treffes ikke ofte). Og først nå som 1.5 år hyskriker hun ikke om det kommer noen hun ikke kjenner så godt. Gjemmer seg hos oss hun kjenner, men mer sjenert enn panisk som regel.

Som du beskriver, er som å høre oss rundt den tiden. Men vi valgte å høre på ungen og la hun være hos de hun synes er trygg. Og bestemme selv når hun ble større om hun ville gå til den og den voksne eller ikke. Bhg hjalp veldig på den enorme fremmedfrykten. Men fremdeles skeptisk til fremmede, noe jeg bare anser positivt egentlig ville bare si at du er ikke alene. Og lytt til hva ungen tydelig ikke vil [emoji14]

 

[Minti]

Sånn er det her også.. "Du er så mammadalt du..." får hun bare i kommentar om hun skriker. Uff!

Håper det går bra i kveld.

Ja, miner også sånn. Og så kommer svigermor og kommenterer at hun syns det var tidlig (ikke bare en gang, nei - for det holder ikke!). Samt min far, som forøvrig ikke har sagt noe, men du ser det på han.

Såvidt jeg har skjønt det så er dette normalt. Det er nå de begynner å skjønne mer og mer av det som skjer rundt dem og registrerer ansiktene mye mer. Og da er alt annet enn mamma skummelt - og det er helt ok! Jeg sier ikke nei til nærmeste familie om å holde mini, men er rask med å ta tilbake når jeg ser at mini begynner å gråte/ikke er helt trygg.

Hadde vært verre hvis ungen hadde gått smilende til alle uten å være skeptisk først.

Senk skuldrene og ta det helt med ro. Tror det beste vi kan gjøre er å nettopp tilbringe til med andre sånn at barna får mulighet til å studere andre enn sine egne foreldre slik at de skjønner at det finnes andre enn bare "oss tre". Det går seg til uansett hva man velger å gjøre
Når det er sagt så er jeg veldig spent på middagen i dag...

God jul!

Hadde det vært meg så hadde jeg tatt ham fra dem Selv om de kanskje hadde kommentert det, men nå vet du det til i dag i hvertfall. Lille her har vært skeptisk i en del uker allerede. Jeg må se henne an før andre får holde og jeg må nesten være den som gir henne til dem

Sniker. Har selv julibarn 15, og hun ble skeptisk (sånn skikkelig) til absolutt alle unntatt min søster og min mor, rundt 4-5 mnd alder. Hylskrek og ble panisk om noen andre kom for nær eller skulle holde henne. Eneste to hun godtok av andre var de jeg nevnte fordi de har vært der ukentlig fra fødselen av og hun kjenner de veldig godt.

Stå på ditt tenker jeg. Jeg unnskyldte meg hele tiden fordi folk ble sur og snurt da hun skrek "men herlighet. Jeg er jo farmora. Hun kan da ikke være redd meg". Svarte tilslutt kontant tilbake at jammen herregud det vet da ikke lille ungen. For hun er du like fremmed som dama i kassa på coopen. (De treffes ikke ofte). Og først nå som 1.5 år hyskriker hun ikke om det kommer noen hun ikke kjenner så godt. Gjemmer seg hos oss hun kjenner, men mer sjenert enn panisk som regel.

Som du beskriver, er som å høre oss rundt den tiden. Men vi valgte å høre på ungen og la hun være hos de hun synes er trygg. Og bestemme selv når hun ble større om hun ville gå til den og den voksne eller ikke. Bhg hjalp veldig på den enorme fremmedfrykten. Men fremdeles skeptisk til fremmede, noe jeg bare anser positivt egentlig ville bare si at du er ikke alene. Og lytt til hva ungen tydelig ikke vil [emoji14]

Godt å vite at det er normalt å begynne slik så tidlig. Veldig spent på kvelden i dag om deg bare blir skriking og bare sitte på fanget mitt hele kvelden. Håper ikke det
Ønsker dere alle en god og ikke-skeptisk-julaften

 

[Ruli]

Godt å vite at det er normalt å begynne slik så tidlig. Veldig spent på kvelden i dag om deg bare blir skriking og bare sitte på fanget mitt hele kvelden. Håper ikke det
Ønsker dere alle en god og ikke-skeptisk-julaften

Husker selv vi var helt fra oss, for de sa jo skeptisen ikke slo inn ordentlig før ett år.. men vår føltes ekstrem. Hylskrek og vred seg unna. Men hører flere har det sånn, og tenker unger er forskjellige. Jeg var strake motsetningen som barn. Fremmede var null problem og hoppa nærmest i armene til hvem som helst [emoji14] men min jente er meeget reservert. Men til gjengjeld ekstremt trygg hos de hun har etterhvert "godkjent". Nå er hun skikkelig tantejente og elsker å gå i armene hennes og kose seg

Bare si ifra. At om ungen tydelig viser ubehag når noen kommer for nært, så må de backe off. Og gi ungen lov å reagere slik.

 

[Sprelline]

Det er sånn her også. Og de som holder han er jo helt ute! "Ååå har du vondt i gummene du da" "kanskje han har magekramper" "er ikke det veldig tidlig å være skeptisk" osv. Jeg blir så irritert, men prøver å la vær å vise det Har inntrykk av at dette er vanlig hos de fleste babyer - har alle glemt hvordan det var da de selv hadde små?? Jeg blir sprø altså! Er veldig spent på ikveld, svigermor og en tante her er verst, de skjønner virkelig ikke når de skal gi seg. Jeg får liksom ikke ta han igjen før han virkelig hylgriner. Men jeg skal prøve idag å bare ta han når jeg merker antydning til at han syns det blir for mye, for da er det lettere og raskere å roe han. Er iallefall en liten trøst å høre at mange har det på samme måte

 

[Ransua]

Godt å vite at det er normalt å begynne slik så tidlig. Veldig spent på kvelden i dag om deg bare blir skriking og bare sitte på fanget mitt hele kvelden. Håper ikke det
Ønsker dere alle en god og ikke-skeptisk-julaften

Hvordan gikk det med dere i dag?

Her gikk det overraskende bra!! Og har nå skjønt hvordan hva jeg skal gjøre når jeg møte besteforeldre og onkler; rett og slett la henne studere de på avstand!! Og gjerne få av gangen - alle samtidig blir litt mange. Etter en halvtime er alt mye bedre. Skriker heldigvis ikke så mye!!

 

[Minti]

Hvordan gikk det med dere i dag?

Her gikk det overraskende bra!! Og har nå skjønt hvordan hva jeg skal gjøre når jeg møte besteforeldre og onkler; rett og slett la henne studere de på avstand!! Og gjerne få av gangen - alle samtidig blir litt mange. Etter en halvtime er alt mye bedre. Skriker heldigvis ikke så mye!!

Gikk bedre i dag heldigvis. Var ei tante som kom å tok han 2 min etter vi var innenfor døra. Da startet hylingen. Jeg fortalte at han nå var skeptisk og redd og bare tok han tilbake. Han viste "nei-munn" flere ganger når folk kom for nær, men ikke så mye hyling som i går. Smilte heldigvis til mormor og morfaren Merker at han ikke liker for mye bråk, han blir redd når folk prater for høyt og mye lyd. Nå sover han søtt ved siden av meg, sikkert kjempesliten etter mange nye inntrykk

 

[Ransua]

Gikk bedre i dag heldigvis. Var ei tante som kom å tok han 2 min etter vi var innenfor døra. Da startet hylingen. Jeg fortalte at han nå var skeptisk og redd og bare tok han tilbake. Han viste "nei-munn" flere ganger når folk kom for nær, men ikke så mye hyling som i går. Smilte heldigvis til mormor og morfaren Merker at han ikke liker for mye bråk, han blir redd når folk prater for høyt og mye lyd. Nå sover han søtt ved siden av meg, sikkert kjempesliten etter mange nye inntrykk

Skjønner at han begynner å skrike så fort. Kommer til å gi beskjed til folk heretter om å la mini studere på avstand en stund før de bærer henne. Bedre for dem, og ikke minst bedre for mini.

Hørte ingenting i natt... Hun sov gjennom hele natten - mor er veldig fornøyd med søvn