Skeptisk til andre enn meg/bf

Treblirfire

Glad i forumet
Desemberglede 2015
Noen andre med små som gråter så fort noen andre hilser på eller holder dem? Får masse kommentarer på det som "åå snakker vi noen som trenger å være litt borte fra mammaen sin eller?" Jeg er jo omsorgspersonen hennes. Er sammen med henne 24/7, men tar henne med til venninner, på besøk til familie og div ærend rundt omkring også. Føler ikke jeg kan gjøre noe mer jeg. Hun ser jo andre enn meg, så det at hun er skeptisk kan jeg ikke noe for..
 
Noen andre med små som gråter så fort noen andre hilser på eller holder dem? Får masse kommentarer på det som "åå snakker vi noen som trenger å være litt borte fra mammaen sin eller?" Jeg er jo omsorgspersonen hennes. Er sammen med henne 24/7, men tar henne med til venninner, på besøk til familie og div ærend rundt omkring også. Føler ikke jeg kan gjøre noe mer jeg. Hun ser jo andre enn meg, så det at hun er skeptisk kan jeg ikke noe for..
åååh..jeg blir GAL av slike kommentarer!!!Drit i det! De trenger da ikke å være borte fra oss.. de er 4 mnd´er!!!
Nevnte frustrasjonen til hs og hun sa det var helt normalt at de utviklet en slik skepsis framover hun altså!
 
Noen andre med små som gråter så fort noen andre hilser på eller holder dem? Får masse kommentarer på det som "åå snakker vi noen som trenger å være litt borte fra mammaen sin eller?" Jeg er jo omsorgspersonen hennes. Er sammen med henne 24/7, men tar henne med til venninner, på besøk til familie og div ærend rundt omkring også. Føler ikke jeg kan gjøre noe mer jeg. Hun ser jo andre enn meg, så det at hun er skeptisk kan jeg ikke noe for..
Såååå irriterende med sånne kommentarer!!! Det er helt normalt å være skeptisk! Sånne kommentarer må man bare la gå inn ene øret og ut det andre,selv om det er vanskelig...
 
Min smiler til alle, men vil ikke bli holdt av andre enn de han kjenner, uten å se meg.
Da er det hylekor gitt..
 
Jeg blir oppriktig glad når J gråter når han blir holdt av andre eller generelt viser at han er skeptisk på folk. Hverken jeg eller pappan lar han sitte hos noen han nettopp har møtt. Den nære tilknytningen skal ihovedsak være til meg og pappan. Nå er han blitt trygg på bestemoren og delvis bestefaren sin og han har nå blitt passet av dem noen timer om dagen mens jeg har vært i praksis. De første dagene var pappan der sammen med dem :) Det er helt unaturlig at de så små skal være trygge på alle de møter :)
 
Min har ikke begynt å bli skeptisk enda, men regner med at det kommer snart. Det har ingenting med om han er mye "sosialisert" eller ikke. Et naturlig utviklingstrinn.
 
Mi er ikke helt der enda, litt spent på reaksjonen hennes i morra når mamma og mimmi kommer. Da har ho ikke sett dem på en drøy måned.
 
Min har begynt å bli skeptisk da hun ble 4 måneder. Hun begynner å skrike hvis noen bare smiler til henne. Vet ikke helt hva skal jeg gjøre eller er det noe som kan gjøres. Vi på besøk på jobb og en av mine kolleger bare kom borti og smilte til henne, hun bare begynt å skrike og ble helt blå :(
 
Back
Topp