Skal, skal ikke...

Huff, så vanskelig situasjon..

Det høres ut som det største problemet er din manns manglende støtte.
Hvis han sier at dette skal gå bra og dere beholder barnet, fler du deg da trygg på å beholde da?

Ikke få dårlig samvittighet for jobben. Hva er jobben mot et lite barn? Skal du revurdere et lite barn pga en jobb? Hvis en sjef ikke forstår det om du beholder et barn til er det han det er et problem med.

Og folk går barn over hele verden i alle situasjoner. Du føder i Norge. Et av de aller beste land å få barn i. Dette går bra, om du velger å beholde.
Tenk hvor tett mange lever? Og gjerne fattig? Om to barn deler rom så går det fint. Og trenger dere nytt bad? Sånn virkelig??

Håper det ikke provoserer når jeg stiller disse spørsmålene. Det er bare det at, problemer blir detaljer når et lite barn er på vei inn i verden. Alt går! Alt ordner seg!

Eneste bekymringen jeg ser på som reell er st barna kommer svært tett. Men mange har vært i den situasjonen før og det ordner seg. Det vil være supertravelt i starten. Men med mannen din sin hjelp og støtte vil det gå fint.

Så alt faller ned på mannen din. Om du har hans støtte eller ei. Du trenger ham mentalt også.
 
Oi.. Og nå ser jeg dere er enige om å beholde. Gratulerer!!! Så kjekt!!!
 
Da har vi blitt enige om å beholde. <3
Datteren vår er 11 mnd og er gravid nå igjen. Har selv vurdert opp og ned siden jeg har nettopp vært borte fra skolen ett år og må gjøre det igjen, og masse frem og tilbake om at nå er en dårlig tid fordi det er så mye som skjer og store omveltninger som kommre til å slite oss helt ut. Har vært veldig deprimert og tenkefull ang dette. Det som delvis har snudd er at da jeg seriøst vurderte abort fikk jeg lysere tanker. Måtte presse ting på kanten for å se ting litt klarere. Har nok ikke hjerte til å fjerne et lite hjelpeløst barn som er her fordi vi har vært sløve. Vi er gift, har barn fra før og jobber og studerer. Det høres så hjerteløst og kynisk ut. Gratulerer <3
 
Huff, så vanskelig situasjon..

Det høres ut som det største problemet er din manns manglende støtte.
Hvis han sier at dette skal gå bra og dere beholder barnet, fler du deg da trygg på å beholde da?

Ikke få dårlig samvittighet for jobben. Hva er jobben mot et lite barn? Skal du revurdere et lite barn pga en jobb? Hvis en sjef ikke forstår det om du beholder et barn til er det han det er et problem med.

Og folk går barn over hele verden i alle situasjoner. Du føder i Norge. Et av de aller beste land å få barn i. Dette går bra, om du velger å beholde.
Tenk hvor tett mange lever? Og gjerne fattig? Om to barn deler rom så går det fint. Og trenger dere nytt bad? Sånn virkelig??

Håper det ikke provoserer når jeg stiller disse spørsmålene. Det er bare det at, problemer blir detaljer når et lite barn er på vei inn i verden. Alt går! Alt ordner seg!

Eneste bekymringen jeg ser på som reell er st barna kommer svært tett. Men mange har vært i den situasjonen før og det ordner seg. Det vil være supertravelt i starten. Men med mannen din sin hjelp og støtte vil det gå fint.

Så alt faller ned på mannen din. Om du har hans støtte eller ei. Du trenger ham mentalt også.

Ja, nå har vi jo valgt å beholde. Men mannen har vært veldig støttende, han har vært forståelsesfull og hjelpsom, men ikke vært helt klar for en til. Nå som vi velger å beholde, så har han sagt at vi er sammen om det og vet vi står sterkt sammen.

Grunnen til at jeg syns det er vanskelig pga jobb er at jeg har vært sykemeldt/permisjon i 3 av de siste 3,5 årene. Sjefen min er veldig flott og flink når både jeg og kollegaer har vært gravide og fått barn. Det bare føles litt rart å ikke skulle si til henne at jeg ikke komme tilbake før neste år igjen.

Og ja, et bad oppe trenger vi virkelig nå, vi skulle hatt det allerede. Per nå er det kombinert vaskerom/bad vi bruker og det blir svært trangt med bading av unger og vasking av tøy.

Men som sagt, jeg tror dette løser seg fint, mannen har vært skeptisk. Men han har kommet på gli og tror at vi sammen skal klare dette.

Så nå ser vi bare fremover og må være strukturert for å få ordnet det vi trenger til neste kommer. :-) <3
 
Datteren vår er 11 mnd og er gravid nå igjen. Har selv vurdert opp og ned siden jeg har nettopp vært borte fra skolen ett år og må gjøre det igjen, og masse frem og tilbake om at nå er en dårlig tid fordi det er så mye som skjer og store omveltninger som kommre til å slite oss helt ut. Har vært veldig deprimert og tenkefull ang dette. Det som delvis har snudd er at da jeg seriøst vurderte abort fikk jeg lysere tanker. Måtte presse ting på kanten for å se ting litt klarere. Har nok ikke hjerte til å fjerne et lite hjelpeløst barn som er her fordi vi har vært sløve. Vi er gift, har barn fra før og jobber og studerer. Det høres så hjerteløst og kynisk ut. Gratulerer <3


Ja, jeg syns det er tungt å skulle ha tatt det bort.

Vi er også gift og har jo 2 barn sammen fra før. Så at det har vært sløvhet er vår egen feil. Men nå blir det nr 3, men vi er enige om at det er den siste i flokken. <3
 
Ja, jeg syns det er tungt å skulle ha tatt det bort.

Vi er også gift og har jo 2 barn sammen fra før. Så at det har vært sløvhet er vår egen feil. Men nå blir det nr 3, men vi er enige om at det er den siste i flokken. <3
Hehe skjønner at det er siste. Nå som vi får to tette midt oppi masse styr så er vi ihvertfall enige om å vente 4-5 år før vi fortsetter. Blir å skyte inn P-stav med EN gang ungen er ute. Ingen sjanse å ta :P :)
 
Hehe skjønner at det er siste. Nå som vi får to tette midt oppi masse styr så er vi ihvertfall enige om å vente 4-5 år før vi fortsetter. Blir å skyte inn P-stav med EN gang ungen er ute. Ingen sjanse å ta :P :)

Ja, her blir det jo to veldig tette og en litt eldre, men likevel tett nok. 3,5 år mellom alle 3!
 
Back
Topp