Skal dere ha, eller har dere vurdert duola?

Jeg har aldri vurdert det da jeg forsvinner inn i min egen verden. Og klarer meg selv. Og om noe må formidles så tar Mannen min seg av det :)

Synes det er så fint, og være kun meg og mannen. Til jeg må overvåkes, og jordmor trengs :)
Vurderte, og ha med mine to eldste, men mannen hadde ikke lyst. Han vil at det skal være en fin ting kun mellom oss to. Da blir det sånn :D
 
Kunne ikke falt meg inn. Jeg bruker lang tid på å bli trygg på mennesker, og ville ikke ha følt meg komfortabel med noe sånt.
 
Jeg hadde med mamma sist, og hun fungere veldig godt som en doula! De på sykehuset spurte faktisk om ikke hun kunne tenke seg å bli det :)
 
Nei, passer ikke helt meg som person det.
 
Siadle skrev:
Kunne ikke falt meg inn. Jeg bruker lang tid på å bli trygg på mennesker, og ville ikke ha følt meg komfortabel med noe sånt.
Klikk for å utvide …

Jeg bruker også tid, og om jeg ikke hadde våre trygg på at mannen min hadde våre god nok støtte hadde jeg før tatt med en av de to eldste jentene min :p
Kunne aldri hatt med Mor, eller min Storesøster.
Og har ingen venninner heller jeg ville hatt med :)
Selv om hun ene driver, og utdanner seg til jordmor :hilarious:
Synes det er greit, og ha en grense :angelic:
 
Lykkespire<3 skrev:
Jeg bruker også tid, og om jeg ikke hadde våre trygg på at mannen min hadde våre god nok støtte hadde jeg før tatt med en av de to eldste jentene min :p
Kunne aldri hatt med Mor, eller min Storesøster.
Og har ingen venninner heller jeg ville hatt med :)
Selv om hun ene driver, og utdanner seg til jordmor :hilarious:
Synes det er greit, og ha en grense :angelic:
Klikk for å utvide …

Mamma prøvde å være med på min første fødsel. Vel, det fungerte veldig dårlig. :knegg: Hun satt på nåler den første timen, og så brast det for henne når jordmor kom for å sjekke åpning, og uttalte at "babyen har det bra". Da løp hun ut av rommet mens hun skrek "men min baby har det ikke bra!". Hun dro hjem etterpå, og kom tilbake når jentungen var vel ute.
 
Siadle skrev:
Mamma prøvde å være med på min første fødsel. Vel, det fungerte veldig dårlig. :knegg: Hun satt på nåler den første timen, og så brast det for henne når jordmor kom for å sjekke åpning, og uttalte at "babyen har det bra". Da løp hun ut av rommet mens hun skrek "men min baby har det ikke bra!". Hun dro hjem etterpå, og kom tilbake når jentungen var vel ute.
Klikk for å utvide …

Det er Mamma med empati det :hilarious:

Mor mi klarte ikke, og se sensurerte klipp av min 2.fødsel uten, og bli kaputt så hun hadde nok ikke holdt ut på føden 5 min en gang :sour:
Hun fikk vondt når hun så meg jobbe med riene, og tok til tårer og ble helt gåen:dead:
 
Miiniputt skrev:
Jeg hadde med mamma sist, og hun fungere veldig godt som en doula! De på sykehuset spurte faktisk om ikke hun kunne tenke seg å bli det :)
Klikk for å utvide …

Og det var ok for partner også?

Vet søskenbarnet mitt tok med Mora noe BF synes var til stor hjelp, for han. Han ble så stressa av at hun hadde vont og liker ikke blod osv.
 
Jeg kunne ikke tenkt meg det i det hele tatt.. Det er de færreste jeg kunne tenkt meg å ha med i det hele tatt, liker best å takle smerte alene..

Mannen min er bortreist i ukene frem mot termin, han kommer hjem en uke før, så må eventuelt vurderer å ha med noen andre hvis fødselen skjer før han er hjemme igjen..
 
Det beste er vel å stille med åpent sinn uten for masse forventninger.. Vanskelig å vite på forhånd hva man går til!
Her er mannen den eneste jeg ville delt fødselen med!!
 
Høres veldig fint ut. Hadde jeg hatt råd og det hadde vært noen i nærheten her hadde jeg absolutt kunnet tenke meg der. Jordmoren i forrige fødsel var null tess. Mannen min er fantastisk, min klippe og en støtte, men jeg hadde synes det var fint med en rolig, erfaren kvinne som visste litt hva er fødsel er også.

Jeg er absolutt ikke en som liker å takle smerte alene. Blir vedlig redd.
 
Hva er det?
 
Lykkespire<3 skrev:
Og det var ok for partner også?

Vet søskenbarnet mitt tok med Mora noe BF synes var til stor hjelp, for han. Han ble så stressa av at hun hadde vont og liker ikke blod osv.
Klikk for å utvide …

Min tidligere partner (far til sønnen min) taklet det hele ganske dårlig, og var veldig stressa. Jeg hadde en lang fødsel (36 timer), og hadde null åpning/modning når jeg ankom sylehuset. Jeg fikk lov til å bli på et slags vente-føderom. Men jeg sendte samboer hjem, og lot mamma bli. Hun var mer det JEG trengte, og han også syns det var OK. Han kom tilbake ca 10-12 timer senere (da var jeg endelig på 2 cm og fikk epidural!) og da taklet han det bedre også fordi jeg ikke var så smertepåvirket.

Jeg sa til min nåværende samboer, at jeg ønsket mamma med på fødsel, og han syns det var rart men respekterte det om jeg ønsket det. Og det gjorde jeg frem tll jeg fikk lære om hvordan tvillingfødsler foregår, og kortfortalt er det hele tiden minst 6 personer i rommet... så jeg så bare for meg mer kaos med enda en person der. Så denne ganen bli det kun samboer og jeg. Men han er en helt annen, roligere type, så jeg tror det kommer til å være veldig fint. :)

Men hadde mamma vært en sånn hysterisk dame.. så hadde jeg ikke tenkt tanken! Og det skal også sies at jeg og mamma er gode, nære venner i tillegg til mor/datter :)
 
villter skrev:
Hva er det?
Klikk for å utvide …

Doula er en person du betaler ut av egen lomme for, og bakke deg opp i svangerskapet, under fødsel, og litt i tiden etter. Hun står Mor/Far veldig nær, og passer på at ønsker blir mest mulig møtt under fødsel. Men hun har ikke noe medesinsk bakgrunn, og har ikke noe med selve sykehus personale og gjøre. Skal bare være en ekstra støtte for Mor/Far.

Bedre forklart fra Wikipedia :p

En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar, men har sitt fokus på å være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende støtteperson som kjenner paret og deres ønsker, tanker og følelser rundt fødselen. Hun er ikke et alternativ, men et komplement til jordmor/fødselslege og det medisinske teamet.

Den ekstra følelsesmessige tryggheten fødekvinnen og hennes partner oppnår ved å ha en doula, ligger til dels i at relasjonen er bygget opp før fødselen, samt i at doulaen kan ha sitt fulle og hele fokus på det fødende paret, konstant, fra fødselens start til slutt.
 
Neitakk. Nok av folk som ser meg inn i vajayjay:rolleyes: (jeg vet at det ikke er det de gjør, men det føles sånn:oops:)
 
Selvfølgelig ingen doulaer i området eller som er villige til å kjøre så langt som hit :(

For jeg kunne virkelig tenkt meg det. Å ha med en omsorgsfull dame som er der for meg (man vet aldri hva slags jordmor som har vakt på sykehuset når man kommer dit) hadde vært så fint, og det hadde jeg gladelig betalt for.

Mannen min er verdens beste og en støtte, MEN han er en mann. Og det hadde vært fint å ha en til der synes jeg, med tanke på hvor lenge det varte sist og hvor sliten også han ble. Og hvor fæl jordmora var... hun satt faktisk bare utenfor rommet og spilte kabal på PCn store deler av tiden, og gjorde mye feil... og jeg var i mitt livs største mareritt.

Betaler gladelig noen tusen for å ha med en ekstra støtte og en som er der for meg. Men har ikke den valgmuligheten her.

Og folk kan se meg både her og der i en sånn situasjon. Blir som om noen skjærer av beinet ditt med en sløv kniv, da tenker du ikke «å nei! Jeg har på feil sokker i dag! Ingen må komme og hjelp meg for tenk om de ser sokkene mine da - dritflaut!» synes det er en god sammenligning med hvordan det føles. Når man har uutholdelige smerter så gir man så jævlig beng i forfengelighet, snakker av erfaring.
 
Har du gitt beskjed til noen om at du ikke ønsker, og måtte møte på denne jordmoren denne gang?
Eller gitt beskjed om hva du synes om hennes mangel på tilstedeværelse under sist fødsel?

Det er utrolig lurt, og gjøre det altså. Jeg har i papirene mine at hun som var JM for meg under min 1.fødsel ikke skal i nærheten av meg. Det passer jeg på vær eneste gang jeg kommer til innskriving ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp