fotballfrua
Flørter med forumet
hei. Jeg er ikke så aktiv her inne. dvs, leser mye, skriver lite. men nå trenger jeg litt "oppmuntring".
Har hele tiden vert veldig forberedt på å kunne jobbe 100% ut svangerskapet. har en jobb jeg ELSKER, og vil at tiden skal gå fort fremover. (jobber som lærer). Nå har ting begynnt å bli litt vanskeligere. jeg har en del problemer med at jeg blir svimmel og får hjertebank (spesielt om jeg har stresset eller stresser). jeg har vondt i bekkenet og til tider i ryggen så det er vondt å gå. og nå den siste tiden har jeg fått masse kynnere, spesielt på natta og da kan de være nokså ubehaglige. Dette tar jeg som små tegn på at jeg bør roe noe ned. jeg har da tatt mot til meg og fått time hos legen i morgen. det jeg EGENTLIG ønsker, er en liiiiiten sykmelding (ca 11%) som gjør at jeg slipper de tre mest krevende timene i uken (gym). men nå er jeg plutselig så innmari redd.. for to ting. 1) at legen ler av meg og sier jeg må bite tenna sammen for så å gå derifra med halen mellom beina.. 2) at han (når jeg da sier hvordan ting egentlig er) sykmelder meg mer...
off.. noen som forstår? synes faktisk det er et nederlag å be om sykmelding, men TROR det er det rette for å kunne klare jobben min frem mot permisjonen.. (og det er forøvrig bare 7 uker til..)
Har hele tiden vert veldig forberedt på å kunne jobbe 100% ut svangerskapet. har en jobb jeg ELSKER, og vil at tiden skal gå fort fremover. (jobber som lærer). Nå har ting begynnt å bli litt vanskeligere. jeg har en del problemer med at jeg blir svimmel og får hjertebank (spesielt om jeg har stresset eller stresser). jeg har vondt i bekkenet og til tider i ryggen så det er vondt å gå. og nå den siste tiden har jeg fått masse kynnere, spesielt på natta og da kan de være nokså ubehaglige. Dette tar jeg som små tegn på at jeg bør roe noe ned. jeg har da tatt mot til meg og fått time hos legen i morgen. det jeg EGENTLIG ønsker, er en liiiiiten sykmelding (ca 11%) som gjør at jeg slipper de tre mest krevende timene i uken (gym). men nå er jeg plutselig så innmari redd.. for to ting. 1) at legen ler av meg og sier jeg må bite tenna sammen for så å gå derifra med halen mellom beina.. 2) at han (når jeg da sier hvordan ting egentlig er) sykmelder meg mer...
off.. noen som forstår? synes faktisk det er et nederlag å be om sykmelding, men TROR det er det rette for å kunne klare jobben min frem mot permisjonen.. (og det er forøvrig bare 7 uker til..)