[size=3]Internasjonale undersøkelser har vist at ca 15 prosent av befolkningen er sjenert i en slik grad at det blir et problem i hverdagen, noe som tilsvarer hver åttende person.
Forfatter Charlotte Sissener
Publisert 20.11.2006 16:52.
Sist endret 21.11.2006 00:39.
Alle kan vi være sjenerte fra tid til annen. Til og med skuespillere eller artister som står på scenen hver dag uten vanskeligheter, kan være sjenerte og tilbaketrukne på hjemmebane.
Sjenerte mennesker lager lite oppmerksomhet rundt egen person. Å få for mye fokus på seg selv kan gjøre at man begynner å rødme og generelt føler seg litt ille til mote. Selvjustisen er ofte sterk, og det er også troen på at andre oppfatter dem på den måten de ser seg selv. Derfor tar man sjelden initiativ eller kontakt med andre. Mange kan derfor med sin sjenanse bli oppfattet som arrogante eller lite interesserte i å ha noen kontakt med andre. Som regel er det stikk motsatt. Det synes bare ikke alltid utenpå. Et resultat av dette er ofte at man blir glemt, oversett eller usynliggjort av sine medmennesker. Er man ofte alene, blir man lettere et offer for erting og mobbing. Og blir man utsatt for mobbing over tid, vil selvtilliten lide under det også. Det kommer da på toppen av den strenge selvjustisen man hadde i utgangspunktet. Og plutselig befinner man seg i en ond sirkel.
Kirsten Flaten jobber som spesialpedagog ved Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Førde. For noen år siden tok hun hovedfag med sjenanse som hovedtema, og har derfor inngående kjennskap om emnet. Hun har også skrevet en rekke artikler om temaet.
- Et viktig punkt er at sjenanse er noe alle har, det er en del av det å være sensitiv sosialt, å kunne justere seg og være fleksibel i forhold til andre. Sjenanse er naturlig og nødvendig, problemet er når det blir for mye av den, sier hun.
Noe å tenke på!
Forfatter Charlotte Sissener
Publisert 20.11.2006 16:52.
Sist endret 21.11.2006 00:39.
Alle kan vi være sjenerte fra tid til annen. Til og med skuespillere eller artister som står på scenen hver dag uten vanskeligheter, kan være sjenerte og tilbaketrukne på hjemmebane.
Sjenerte mennesker lager lite oppmerksomhet rundt egen person. Å få for mye fokus på seg selv kan gjøre at man begynner å rødme og generelt føler seg litt ille til mote. Selvjustisen er ofte sterk, og det er også troen på at andre oppfatter dem på den måten de ser seg selv. Derfor tar man sjelden initiativ eller kontakt med andre. Mange kan derfor med sin sjenanse bli oppfattet som arrogante eller lite interesserte i å ha noen kontakt med andre. Som regel er det stikk motsatt. Det synes bare ikke alltid utenpå. Et resultat av dette er ofte at man blir glemt, oversett eller usynliggjort av sine medmennesker. Er man ofte alene, blir man lettere et offer for erting og mobbing. Og blir man utsatt for mobbing over tid, vil selvtilliten lide under det også. Det kommer da på toppen av den strenge selvjustisen man hadde i utgangspunktet. Og plutselig befinner man seg i en ond sirkel.
Kirsten Flaten jobber som spesialpedagog ved Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Førde. For noen år siden tok hun hovedfag med sjenanse som hovedtema, og har derfor inngående kjennskap om emnet. Hun har også skrevet en rekke artikler om temaet.
- Et viktig punkt er at sjenanse er noe alle har, det er en del av det å være sensitiv sosialt, å kunne justere seg og være fleksibel i forhold til andre. Sjenanse er naturlig og nødvendig, problemet er når det blir for mye av den, sier hun.
Noe å tenke på!
