Sjalusi

Nei, tror aldri jeg har kjent på følelsen av sjalusi.. kanskje når jeg var liten på søsken o.l.
Men besteveninna mi er fryyyktelig sjalu, og jeg har sett hva det bærer med seg :-/
 
Hvordan da? Hvordan er hun? Jeg sliter noe helt forj***ig..

Det så gale jeg har sagt rett ut hun burde få hjelp. Eksen hennes og far til hennes første barn, fikk ikke lov til noen ting, hun gikk i lufta hvis han ville ut med kamerater osv. En dag helt uten forvarsel fikk han bare nok, så sto hun det alene.

Nå har hun ny mann og fått en baby med ham som er 11 uker, og allerede kan jeg lett merke at han også begynner å få nok :-/ han lever jo i et fengsel. Alt må være på hennes premisser. Hun krangler uten grunn, kverrulerer og psyker ham og andre rundt seg ned. Han har aldri gjort henne noe, ikke eksen heller.
Jeg har spurt før hvorfor hun blir slik, men hun innrømmer selv de aldri har gitt henne en grunn til å vær sjalu en gang. Så hun ødelegger for seg selv og barna.

Jeg tror i hennes tilfelle det står litt på dårlig selvbilde, at hun av en eller annen grunn ikke føler seg bra nok og er redd de skal finne noen andre. Men er ikke sikkker.. kjenner jeg begynner bli mektig lei selv over henne...
 
Jeg er sjalu av meg, men nekter ikke mannen å gå ut eller så. Jeg vet jo at han ikke gjør noe "galt". Er mer redd for hva som skjer på Internett osv, da vi har hatt noen leie hendelser der... Vi var nok ikke helt enig om hva som er grensen mellom vennskapelig og flørting.
 
Det så gale jeg har sagt rett ut hun burde få hjelp. Eksen hennes og far til hennes første barn, fikk ikke lov til noen ting, hun gikk i lufta hvis han ville ut med kamerater osv. En dag helt uten forvarsel fikk han bare nok, så sto hun det alene.

Nå har hun ny mann og fått en baby med ham som er 11 uker, og allerede kan jeg lett merke at han også begynner å få nok :-/ han lever jo i et fengsel. Alt må være på hennes premisser. Hun krangler uten grunn, kverrulerer og psyker ham og andre rundt seg ned. Han har aldri gjort henne noe, ikke eksen heller.
Jeg har spurt før hvorfor hun blir slik, men hun innrømmer selv de aldri har gitt henne en grunn til å vær sjalu en gang. Så hun ødelegger for seg selv og barna.

Jeg tror i hennes tilfelle det står litt på dårlig selvbilde, at hun av en eller annen grunn ikke føler seg bra nok og er redd de skal finne noen andre. Men er ikke sikkker.. kjenner jeg begynner bli mektig lei selv over henne...
Jeg er ikke så ille - men ikke langt ifra! :(
 
Jeg er sjalu av meg, men nekter ikke mannen å gå ut eller så. Jeg vet jo at han ikke gjør noe "galt". Er mer redd for hva som skjer på Internett osv, da vi har hatt noen leie hendelser der... Vi var nok ikke helt enig om hva som er grensen mellom vennskapelig og flørting.

Har hatt noen episoder her også men han har prata seg ut av det på en måte. Om han snakker sant eller ikke vet jeg ikke. Føler meg bare dum egentlig
 
Finnes veldig lite sjalusi hos meg ♡ opplevd så mye sjalusi opp igjennom med en eks så tror jeg ble herda der ;)
 
Har hatt noen episoder her også men han har prata seg ut av det på en måte. Om han snakker sant eller ikke vet jeg ikke. Føler meg bare dum egentlig
Det er en ekkel følelse å gå med. Vi prater mye om det, og jeg tar det opp med en gang om jeg er usikker på noe. Verst er usikkerheten, men jeg velger å la tvilen komme til gode, da.
 
Det er en ekkel følelse å gå med. Vi prater mye om det, og jeg tar det opp med en gang om jeg er usikker på noe. Verst er usikkerheten, men jeg velger å la tvilen komme til gode, da.
Det må jeg lære meg å gjøre også hvis dette skal fungere. Og vi skal ha baby i oktober - jeg må virkelig snart finne ut hva jeg kan gjøre..
 
Jeg er sjalu av meg :D men mannen er også det så det går greit heheh
 
Både jeg og mannen er litt sjalu av oss, men ser på det som sunt da det viser at vi begge bryr oss om hverandre :-)
Vi ser hverandre kun i helgene siden han er inne til førstegangstjeneste, og der er han på 4-m.rom med blant annet 2 jenter. Ikke kjempefan av opplegget, men vet at han ikke titter eller gjør noe som kunne såre meg :-)
 
Det må jeg lære meg å gjøre også hvis dette skal fungere. Og vi skal ha baby i oktober - jeg må virkelig snart finne ut hva jeg kan gjøre..

Det er sikkert et helseteam i kommunen du kan prate med. Sunt å få det ut, og samtidig få noen råd, så du føler deg klar for de vanskelige situasjonene. Lege eller jordmor (den du har best kontakt med) kan sikkert hjelpe, gi navn til noen som er gode på sånt <3 De skal jo være litt ekstra opptatt av psykisk helse (og ikke bare fysisk helse) når man venter et barn. Lykke til uansett! <3
 
Det må jeg lære meg å gjøre også hvis dette skal fungere. Og vi skal ha baby i oktober - jeg må virkelig snart finne ut hva jeg kan gjøre..
Det kan være lurt å snakke med noen, også kan du og partneren bli enig om felles grenser. Men der må du passe på så du selv ikke brenner deg. Det gjorde jeg, for jeg nekta han å dra på kino med en vennegjeng av seg og der skulle to jenter være med. Den slo tilbake på meg da venninnene mine skulle på kino og hu ene skulle ha med seg en kompis.. ;)
Men nå skal det sies at jeg har fått mange grunner til å være sjalu, og det vet han heldigvis godt. For oss hjelper det å være åpen og ærlig med hverandre.
 
Både jeg og mannen er litt sjalu av oss, men ser på det som sunt da det viser at vi begge bryr oss om hverandre :)
Vi ser hverandre kun i helgene siden han er inne til førstegangstjeneste, og der er han på 4-m.rom med blant annet 2 jenter. Ikke kjempefan av opplegget, men vet at han ikke titter eller gjør noe som kunne såre meg :)
Samme her bare at han ikke er i førstegangstjeneste da ;)

Men var en stund nå vi hadde avstandsforhold, ikke noe vi ville men hadde lite annet valg, vi stolte på hverandre men fortsatt litt sjalu, men vi ser på det som sunt da og ikke noe vi egentlig sliter med ;)
 
Back
Topp