...trenger ikke alltid å være en negativ ting! Man kan faktisk ha gode grunner for det. Selv mener jeg det er sunt og det viser at man virkelig er glad i og bryr seg om personen. Noen her som sliter litt/mye med sjalusi?
Jeg må innrømme at jeg til tider sliter endel med det. Ikke sykelig,men rett og slett bare sjalu.. Er ikke redd for å si det!
Det har mye med fortiden min å gjøre,og til tider pga dårlig selvtillitt. Min tidligere kjæreste bedro meg mange ganger,i tillegg til masse løgner og satt på nettet flere ganger i uken og letet etter sex-partnere. Både fysisk og psykisk utro,kaller jeg det! Utrolig kvalmt!
Fyren jeg hadde for noen år tilbake var også utro ei gang.. Derfor har jeg veldig vanskelig med å stole på folk! Det hadde jeg også med samboeren fra begynnelsen. Men det tok ikke så lange tiden før jeg sakte men sikkert lærte meg det. Eller HAN fikk meg til å lære det! Har erklært sin kjærlighet til meg så mange ganger på alle måter,og fortalt at noe slikt kunne han aldri gjort mot meg! Og det vet jeg selv også at han aldri ville gjort! Verdens herligste mann er han![:D]
Men allikevel er jeg veldig obs noen ganger.. Får klump i magen av ingenting! Og gråter gjerne litt også. Ikke det at jeg ikke stoler på ham,men minner fra fortiden slår meg med en gang...
Veldig vondt å ha det slik,og jeg jobber mye med det! Synes selv jeg har kommet meg godt og langt...[;)]
Noen andre som har noe på hjertet?
Jeg må innrømme at jeg til tider sliter endel med det. Ikke sykelig,men rett og slett bare sjalu.. Er ikke redd for å si det!
Det har mye med fortiden min å gjøre,og til tider pga dårlig selvtillitt. Min tidligere kjæreste bedro meg mange ganger,i tillegg til masse løgner og satt på nettet flere ganger i uken og letet etter sex-partnere. Både fysisk og psykisk utro,kaller jeg det! Utrolig kvalmt!
Fyren jeg hadde for noen år tilbake var også utro ei gang.. Derfor har jeg veldig vanskelig med å stole på folk! Det hadde jeg også med samboeren fra begynnelsen. Men det tok ikke så lange tiden før jeg sakte men sikkert lærte meg det. Eller HAN fikk meg til å lære det! Har erklært sin kjærlighet til meg så mange ganger på alle måter,og fortalt at noe slikt kunne han aldri gjort mot meg! Og det vet jeg selv også at han aldri ville gjort! Verdens herligste mann er han![:D]
Men allikevel er jeg veldig obs noen ganger.. Får klump i magen av ingenting! Og gråter gjerne litt også. Ikke det at jeg ikke stoler på ham,men minner fra fortiden slår meg med en gang...
Veldig vondt å ha det slik,og jeg jobber mye med det! Synes selv jeg har kommet meg godt og langt...[;)]
Noen andre som har noe på hjertet?