Jeg sleit veldig i mitt andre svangerskap. I det første var jeg alenemor, uplanlagt gravid 21 år gammel. Barnets far stakk bare av rett før jeg fikk positiv test. 7 år senere var jeg gift og ventet nr 2 men da min mann ikke kunne bli med på ultralyd og jeg satt alene på venterommet blant 4 par, fikk jeg flashbacks fra tidligere. Sleit resten av svangerskapet. Nå er barnet snart 3 mnd og de vonde følelsene har gitt seg men jeg er fortsatt svært sjalu på min manns eks, som han har en sønn med. Bare tanken på at han var der ved hennes side til det ble slutt når ungen var 2 år, mens jeg gikk alene gjennom svangerskap og fødsel, gjør meg rett og slett uvel. Og i tillegg å vite at dette har han opplevd før, ingenting spesielt med barn nr 2... Jeg føler meg i andre rekke, selv om dama nekter han samvær. Føler hun har hatt det så mye bedre. Urettferdig føler jeg... Hva gjør jeg? Dette plager meg virkelig ikke klarer jeg å snakke med noen heller... Føler at ingen forstår hvorfor jeg er sjalu på fortiden.